Fiskeri- og kystdepartementets visjoner om forskning og utvikling under og etter finanskrisen i fiskeriene

Tusen takk for invitasjonen. Dette er et arrangement som jeg virkelig har lyst til å delta på. Temaet som dere har satt på dagsordenen; forskning og utvikling i fiskerinæringa - under og etter finanskrisa - er dagsaktuelt. 

For det er ikke til å komme utenom at deler av den tradisjonelle verdikjeden i fiskerinæringa sliter. Og utfordringene har blitt forsterket av finanskrisa.  

Men, innledningsvis må jeg også få slått fast at deler av næringa, som laksnæringa og pelagisk sektor, går bra. Det settes stadig nye eksportrekorder. Norge eksporterte i 2009 sjømat for over 44 mrd kroner!   

Dere har bedt meg å si noe om Fiskeri- og kystdepartementets visjoner for forskning og utvikling under og etter finanskrisa i fiskeriene. Det vil jeg, og jeg vil også gjerne ha deres innspill i etterkant av foredraget.  

For jeg er sikker på at her sitter det ei meget kompetent forsamling som vil kunne gi meg nyttige innspill til videre utvikling av politikken på området.   

Finanskrisa

Problemstillinga dere har satt på dagsordenen, er delvis todelt. Finanskrisa kom på oss litt som ”julekvelden på kjerringa”. Den ble utløst av forhold utenfor Norge. 

Den akutte krisa regnes nå for å være over, men rundt omkring i verden er det fortsatt ettervirkninger av krisa. Regjeringa iverksatte ei rekke tiltak for å avdempe krisa; for finansnæringa og for fiskerinæringa. Vi bevilget ekstra midler til markedsføring, etablerte likviditetsordninger for flåte og industri og ga mer midler til mottaksanlegg, føring og garantilott. 

Målet var å holde hjulene i gang langs kysten. Og selv om vi i ettertid ser at vi sikkert kunne gjort noe bedre, må de kortsiktige tiltakene for å holde omsetninga i gang kunne sies å være rimelig vellykkede. Flåten har stort sett fått fisket sine kvoter, fisken er levert til mottak og industri, og solgt videre i eksportmarkedene. Riktignok til lavere priser enn foregående år.  

Regjeringens visjon

Men vi kan ikke si oss fornøyd med dette, og da er jeg tilbake til den mer langsiktige politikken som vi vil føre for å nå den visjonen som regjeringa har satt for sjømatnæringa i Soria Moria 2.   

Regjeringa har store visjoner for norsk sjømatnæring. Vi ønsker at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Intet mindre. 

Visjoner er noe vi skal strekke oss etter, både næring og myndigheter. De skal inspirere og motivere. Sjømatnæringa lever av å tilfredsstille krav fra kresne kunder over hele verden. Vi lever av å tilby sjømatprodukter som noen der ute ønsker å spise – i konkurranse med ei rekke andre kvalitetsprodukt.  

Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon, krever det at vi har kunnskap som ligger i front på områder som bærekraftig ressursforvaltning og havmiljø. Men det krever også at vi har god kunnskap om forbrukertrender, kjøpskriterier, markedsføring og omdømmebygging – og evner å utvikle produkter ut fra dette. 

I to uker nå har vi fulgt våre idrettsstjerner som har kjempet om gullmedaljer. Prestasjonene deres er resultat av årelange forberedelser hos utøvere, støtteapparat osv. For at de skal lykkes den ene dagen er de avhengige av å være i form på konkurransedagen, at skiene er riktig preparert og at utstyret er i orden.  

Våre produkter deltar i slike konkurranser hver dag året rundt. Det krever kort sagt at vi må være i forkant og være best når det gjelder hver dag. Langs hele verdikjeden - fra fjord til bord. 

Forskning

Norge har gode marine kunnskapsmiljøer. Våre forskningsmiljøer hevder seg godt i konkurranse om forskningsmidler i EU, og på enkelte områder har vi de fremste forskerne i verden. Men vi blir ikke best av å hvile på laurbærene. Vi må imidlertid hele tida ha fokus på å bli bedre. 

Etableringa av Nofima er et viktig grep som vi har tatt de seinere åra for å styrke marin forskning. 

Ved å samle flere små forskningsmiljøer i ett stort, har vi fått en forskningsaktør som er en attraktiv samarbeidspartner for næringene, og som vil bli en nasjonal og internasjonal motor innenfor sitt område. 

For det er det som dette handler om. Skal vi være verdens beste sjømatnasjon, må vi være i forkant og ha de fremste kunnskapsmiljøene. 

Store deler av forskningsmidlene til marin sektor kommer fra offentlige kilder. Nesten tre av fire kroner til forskning betales av det offentlige.  Vi skal fortsatt prioritere forskning, men næringa må også i større grad enn i dag ta i bruk og prioritere forskning. 

For mange mindre bedrifter er det krevende å investere i forskning. Med opprettelsen av Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond (FHF) har næringa etablert et organ som gjør at også mindre bedrifter kan være med å få fram ny kunnskap på områder som er viktige for næringa. 

Norsk fiskeriforvaltning er på nytt kåret til verdens beste i følge FAOs oversikt over 53 fiskerinasjoners forvaltningspraksis. Dette er resultatet av en bevisst politikk basert på råd fra havforskerne våre og et godt internasjonalt samarbeid. 

Og de fleste av våre bestander er i en meget god forfatning. På dette området skal vi fortsette å være best i klassen. 

Marint verdiskapingsprogram

Litt større utfordringer har vi nok når det gjelder å utvikle markedsstrategier som kan bidra til at vi får mer verdiskaping igjen per kg råstoff ut av landet. 

I 2002 gjennomførte Fiskeri- og kystdepartementet en innovasjonsanalyse av havbruksnæringa. Kort fortalt konkluderte den med at det innenfor havbruksnæringa fantes få bedrifter som ble definert som vitenskapsbasert prosessindustri. De fleste av selskapene ble definert som kystbaserte familieselskap, hvor erfaring basert på prøving og feiling utgjorde hovedtyngden av kunnskapsbasen. Analysen konkluderte også med at bedriftene hadde et kostnads- og produksjonsfokus heller enn et markedsfokus. Mye er endret i havbruksnæringa siden 2002, men deler av samme kulturen preger nok fortsatt en del av selskapene i næringa. 

Denne analysen dannet blant annet bakgrunnen for opprettelsen av Marint verdiskapingsprogram. Dette er et program som er styrket og utvidet betraktelig etter at den rødgrønne regjeringa kom til makten. 

I dag har programmet ei årlig ramme på 65 mill kroner. Det forvaltes av Innovasjon Norge og med ett hovedmål – å hjelpe næringa med å utvikle gode markedsstrategier. Måten det skjer på, er at programmet tilbyr finansiering av nettverk horisontalt og vertikalt i verdikjeden – med utgangpunkt i en markedsstrategi for nettverket. 

Det tilbys kompetansekurs, som gir vekttall, ved Handelshøyskolen i Bergen. Tilbudet retter seg mot ansatte i marine bedrifter som ønsker å lære mer om ulike markedsstrategier. 

Kurset er tilrettelagt med samlinger og undervisning i bolker, slik at deltakerne kan fortsette i arbeid samtidig som kurset pågår. Kurset har fått svært gode tilbakemeldinger fra dem som har deltatt. Så gode at Innovasjon Norge er bedt om å utvikle et nytt kurs med hovedvekt på hvordan den nye markedskunnskapen kan implementeres i bedriftene. 

I tillegg til dette har programmet hatt ei særlig satsing på marine bedrifter i sårbare områder og ei ”fersk fisk”-satsing. Jeg skal ikke gå mer i detalj om programmet, for jeg har sett at Petter Ustad står oppført som foredragsholder med dette temaet litt seinere i dag. 

Men jeg vil nevne en sak til av litt mer overordnet karakter – erfaringene med programmet viser oss at det har hatt større oppslutning fra havbruksnæringa enn fra den tradisjonelle fiskerinæringa. 

Dette ønsker jeg å gjøre noe med, og jeg vil nå starte arbeidet med å se på hvordan vi eventuelt kan få programmet bedre tilpasset den tradisjonelle verdikjeden, med særlig vekt på konvensjonell sektor, hvor utfordringene er størst nå om dagen. 

Innovasjonsanalysen og BI-studien

For å få mer kunnskap om den tradisjonelle verdikjeden har vi også iverksatt en innovasjonsanalyse av den – som varslet i regjeringas strategi for marin sektor som ble lagt fram våren 2009. 

Innovasjonsanalysen skal være ferdig i løpet av juni i år. Parallelt med dette gjennomfører BI ved Torgeir Reve et nytt ”et verdiskapende Norge”. Nå under tittelen ”Et kunnskapsbasert Norge”. Her gjennomføres det også en ny analyse av sjømatnæringa. 

Jeg ser fram til å få resultatene av disse analysene – ikke fordi jeg tror de vil gi svar på alt, men jeg ønsker at de skal kunne danne grunnlaget for gode diskusjoner om hvordan vi bør innrette vår politikk for å oppnå visjonen om at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. 

For vi har mange gode forutsetninger - generelt høyt kompetansenivå, kalde og klare farvann og god råvarekvalitet. 

Men vi har også noen utfordringer, særlig knyttet til industrien. Den har slitt med lav lønnsomhet over mange år. Med lav avkastning på kapitalen kan det være vanskelig å tiltrekke seg både kapital og kompetanse. Noe som ofte er ei forutsetning for å få til videre utvikling og vekst. 

Sett Sjøbein

For å bidra til å gjøre næringa mer attraktiv har Fiskeri- og kystdepartementet etablert et større prosjekt - ”Sett sjøbein”. 

Hovedformålet med Sett sjøbein er å markedsføre alle de karrieremulighetene som finnes innenfor marin sektor, og med det bidra til å gjøre sektoren mer attraktiv for ny kompetanse. 

Jeg har merket meg at LO har signalisert at de ønsker dette prosjektet videreført og utvidet til i større grad å omfatte etterutdanning og kompetanse. Det vil vi vurdere. 

Sett sjøbein ble etablert i 2008. Hovedvekten er foreløpig lagt på markedsføring av næringa overfor unge personer som skal velge studieretning på videregående skole og videre studier etter dette. Sett sjøbein har også kartlagt næringas omdømme blant unge. 

Den tradisjonelle delen av næringa har et noe traust image:

Du kan bli fisker eller jobbe i fiskeindustrien. Flere unge har derimot oppdaget at dersom du studerer noe relatert til havbruk, åpner det seg flere muligheter. Du kan til og med bli forsker. 

Vi kan ikke være tilfredse med det tradisjonelle omdømmet. Vi vet at unge mennesker i dag velger karrierevei ut i fra andre kriterier enn vi gjorde. De vil realisere seg selv, og jobbe med noe meningsfylt. Derfor blir også næringas omdømme viktig for framtidig rekruttering. 

Vi må få fram at gjennom å velge en marin karriere, kan du bidra med å skaffe bærekraftig produsert mat til en verden som trenger mer mat. 

Vi produserer alt i dag 35 mill fiskemåltider daglig. De eksporteres til over 140 ulike land. Marin næring gir muligheter til å arbeide med markedsføring og salg internasjonalt, eller arbeid med dyrevelferd for dem som velger det.

Mulighetene er mange og varierte. Samtidig er dette ei av de næringene som gir mulighet for interessante arbeidsplasser langs vår vakre kyst, en kyst som er stappfull av gode rekreasjonsmuligheter. Dette kan ikke være noe annet enn det gode liv, spør dere meg.

Avslutningsvis har jeg lyst til å gjenta vår visjon for sjømatnæringa – vi skal bli verdens fremste sjømatnasjon.

For å lykkes med dette trenger vi kunnskap og kompetanse, eller sagt med andre ord - forskning og utvikling. Og vi må tenke langsiktig, og med utgangspunkt i forbruker og marked.

Vi må samarbeide, og ha vilje og evne til å omsette all denne kunnskapen og kompetansen til attraktive sjømatprodukter.

Klarer vi dette, vil vi i ennå større grad treffe alle de forbrukerne der ute i verden som ønsker å spise fisk av beste kvalitet til frokost, lunsj, middag eller kvelds.  Eller som et lite mellommåltid. Mulighetene er mange, og jeg er sikker på at dette har vi alle forutsetninger for å få til.

Takk for meg