Klima og miljømessige utfordringer for fiskerinæringa i nord og mulighetene for

Sjekkes mot framføring

Først av alt vil også jeg gratulere med etableringa av FRAM-senteret her i Tromsø.

Jeg har lyst til å begynne med å gi en beskrivelse av havet slik det kommer fram i Aleksander Kielland sin roman Garman & Worse:

”Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig
På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger, som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant, at havet er troløst. For det har aldri lovet noe. Uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte, - det siste sunne i den syke verden.”

I en tid der havet er under økende press fra klimaendringer, forurensning og fra konkurranse om utnyttelse av arealene og ressursene, skal Fram-senteret finne sin plass. Jeg har store forventninger til at ved dette senteret skal kunnskap utvikles slik at havet kan forbli et bankende hjerte og fortsatt forsyne oss med sin rikdom. 

Det er et stort ansvar å forvalte havets ressurser. Som en person som har vokst opp i fjæresteinene og lever av mulighetene havet gir, har jeg stor respekt for den oppgaven jeg har som fiskeri og kystminister

Norge verdens fremste sjømatnasjon – global forpliktelse
Norge er verdens nest største eksportør av sjømat, bare Kina er større. 
Sjømateksporten har hatt ei fantastisk utvikling med kontinuerlig vekst de siste 6 årene – fra 26 mrd kroner i 2003 til over 44 mrd kroner i fjor. Regjeringa har høye ambisjoner for fiskeri- og havbruksnæringa med visjonen ”Norge - verdens fremste sjømatnasjon”.

Ambisjonen skal gi nye muligheter, men innebærer samtidig forpliktelser.

Med en forventet global befolkningsvekst til 9 milliarder i 2050 er det åpenbart at utfordringene er formidable.

Som en av verdens største fiskerinasjoner, har vi en moralsk forpliktelse til å gjøre vårt for å forsyne verdens folk med mat fra havet. Da er det interessant å merke seg at Norge i fjor eksporterte 2,6 millioner tonn sjømat. Dette tilsvarer ca. 35 millioner måltider sjømat hver dag hele året. Mange av disse måltidene kommer fra Barentshavet og de nordlige farvann.

Bærekraftig forvaltning – norsk fiskeripolitikk
Nordområdene har alltid vært viktig for fiskeriene, og Barentshavet er oppvekst- og leveområde for noen av Nordøst-Atlanterens viktigste fiskeslag. Vi må forvalte ressursene bærekraftig for å ha en levedyktig næring. 

Derfor er bærekraftig forvaltning av våre biologiske ressurser et helt grunnleggende prinsipp for Regjeringas fiskeri- og havbrukspolitikk. Det reflekteres i våre lover og regler. Den mest sentrale er Havressursloven som trådte i kraft 1. januar 2009, og som regulerer forvaltning av alle viltlevende marine ressurser.

Havressursloven markerer et tidsskille. Den er basert på elementer som føre-var prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Målsettinga er at både vi og fremtidige generasjoner skal kunne høste av de samme ressursene. Vi har langt på vei nådd dette målet.

Uavhengige internasjonale studier har kåret Norge som verdens fremste fiskerinasjon i gjennomføringen av FAOs adferdskode for ansvarlig fiske og i kampen mot ulovlig fiske. Men en slik posisjon er aldri vunnet en gang for alle. Den må opprettholdes gjennom kontinuerlig arbeid og mange årlige beslutninger.

Kunnskapsbehov
Vår fiskeriforvaltning er kunnskapsbasert. Det er derfor Fiskeri- og Kystdepartementet er et betydelig forskningsdepartement som bruker ca 40 % av budsjettet til forskning dvs. ca 1,4 milliarder kroner i 2010.

Grunnlaget for en bærekraftig høsting ligger i kunnskap om økosystemene. Derfor trenger vi også mye mer kunnskap om klimaendringenes påvirkning på havet. Hva blir konsekvensene for de levende organismene i havet av en potensielt stigende havtemperatur, endrede havstrømmer og et surere hav? Hvordan påvirkes fiskebestandenes utbredelse og vandringsmønster?

Rådgivning knyttet til fangskvoter og beslutninger utarbeides av det
International Council for the Exploration of the Sea, ICES. Her deltar havforskere fra 20 nasjoner, og vi, ved våre forskere fra Havforskningsinstituttet, er anerkjente for dyktighet og faglig integritet.

De vitenskapelige rådene fra ICES ligger blant annet til grunn for forhandlingene i Den blandede norsk – russiske fiskerikommisjonen som ble etablert i 1975. Norge og Russland har gjennom disse årene bygd opp et nært og tillitsfullt fiskerisamarbeid i Barentshavet. Det har også vært avgjørende for at vi nå opplever å kunne høste fra en torskebestand i Barentshavet som er den største som er observert siden 1940-tallet.

Vi trenger og kunnskap om hvordan økosystemene blir påvirket av hvordan vi bruker havet. Det gjelder enten vi høster de biologiske ressursene, vi benytter det til havbruk, til skipstrafikk eller turisme, utnytter petroleumsressursene på havbunnen, eller utnytter havet som kilde til fornybar energi eller som avfallsplass.

Vi vil gjerne si at de nordlige havområdene er rene og uberørte av forurensning, men det er en sannhet med modifikasjoner. Gjennom lufttransport og havstrømmer føres forurensninger fra kontinentene til de nordlige havområdene. Derfor blir det viktig å overvåke og dokumentere tilstanden i havområdene våre som tross alt er betydelig renere enn lengre sør.

Norge har lange tradisjoner for å overvåke våre viktigste kommersielle fiskebestander; som for eksempel nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild. Bestandsseriene for torsk strekker seg tilbake til 1946 og utgjør et solid grunnlag for havforskernes råd om kvotesetting.

Forskningsfartøy som G.O Sars og annen infrastruktur står sentralt i denne sammenheng. Som dere sikkert er kjent med, tar Regjeringa også sikte på å anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy med hjemmehavn i Tromsø. Dette vil være en viktig plattform for forskning, overvåking og undervisning knytte til de polare havområdene.

Den omfattende overvåkinga Havforskningsinstituttet utfører i havområdene gir også vesentlige bidrag til klimaforskninga. Nå vil parametre som skal måle havforsuring, altså opptak av CO2 i havet, også bli inkludert i overvåkinga. Vi vil høre mer om dette fra Havforskningsinstituttet senere i dag.

Med Framsenteret vil vi få et samlingssted for utvikling av ny kunnskap.

Framsenteret – historisk perspektiv
På åpningsdagen synes jeg det kan være riktig med et lite tilbakeblikk til pionerene som la grunnlaget for forskninga i våre nordlige havområder.

”Den Norske Nordhavsekspedisjonen” somrene 1876 – 1878 med skipet ”Vøringen” undersøkte i 1878 områdene til 80 grader nord. Ekspedisjonen var et tidlig eksempel på det som skulle bli et varemerke for norske havundersøkelser, nemlig den systematiske koblinga mellom fysiske og biologiske studier i havet.

En kartskisse tegnet av G. O. Sars på ekspedisjonen i 1878 viser vandringsmønster for forskjellige fiskeslag sammen med avmerkinger av strømsystemer.

Barents Watch
Nå mange år etter ønsker Regjeringa en mer helhetlig overvåking av de mer nordlige hav- og kystområdene. Jeg snakker her om satsinga ”BarentsWatch”.

Dette er et ”fyrtårnprosjekt” i Nordområdestrategien.

Vi vil i ”BarentsWatch” få et samarbeidsverktøy som sikrer oss oppdatert og samordnet miljø- og tilstandsinformasjon ved f. eks. skipsulykker, og et bedre redskap for risikoberegninger ved aktiviteter til havs. Med dette viser vi omverdenen at vi har oversikt over det som skjer i Nordområdene.

Før sommeren besluttet Regjeringa å legge ansvaret for etableringa av ”BarentsWatch” til Kystverket, under Fiskeri- og kystdepartementet. Driften av ”BarentsWatch” skal lokaliseres hit til Tromsø, og det vil arbeides med sikte på at en del av systemet lokaliseres med tilknytning til Sjøtrafikksentralen Vardø.

I samråd med en lang rekke relevante fagmiljøer vil Kystverket lede arbeidet med ”BarentsWatch”. Kystverket har lang erfaring med å utvikle og drifte store datasystemer. Jeg føler meg derfor trygg på at Kystverket skal håndtere dette store arbeidet på en utmerket måte!

Samarbeid – forutsetning for å lykkes
Kystverket er også en av partene som inngår i Framsenteret. Jeg er sikker på at de vil bidra med relevant kunnskap inn mot de faglige satsingene her i senteret.

Temaene for de fem faglige flaggskipene er velvalgte. Fiskeri og Kystdepartementet er spesielt opptatt av temaene Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi og Havforsuring.

I 2010 ble forskning på effekter av klimaendringer som også inkluderer forsuring, styrket med til sammen 14 mill kr. Vi har hatt en særskilt satsing på fjordøkologi med totalt 14 mill kr i de tre siste årene, med fokus på Porsanger og Hardangerfjorden.

Havforskningsinstituttet er helt sentrale i disse satsingene, og jeg er derfor glad for at de vil spille en viktig rolle i senteret, ikke minst gjennom ledelse av to av flaggskipene.

Samarbeid er nøkkelordet når sammensatte problemstillinger skal løses. Skal senteret lykkes med å frembringe nyttig kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet, kreves det at partene i senteret blir et godt team.

Forskninga som skal skje her må også sees i sammenheng med andre aktiviteter i landet som eksempelvis senteret for klimaforskning i Bergen.

Vi er et lite land, ikke minst i forskningssammenheng. Vi bør derfor ikke bygge opp unødvendig dobbelkompetanse. Kompetansemiljøene må utfylle hverandre gjennom hensiktsmessig arbeidsdeling og konstruktivt samarbeid.

Internasjonalt samarbeid blir vel så viktig fremover. Jeg har lyst til å nevne Norges initiativ om å etablere et europeisk felles forskningsprogram det såkalte Joint Program Initiative on Healthy and Productive Seas and Oceans.

Å være god er forutsetninga for å lykkes på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Det er derfor gledelig å registrere at Norske aktører er med i to tredeler av alle marine og maritime prosjekter EU finner verdt å finansiere. 

Avslutning
Til dere som nå skal ta fatt på arbeidet i Framsenteret, har jeg avslutningsvis lyst til å sitere fra den populære boken ”Skårungen”

I 1942 skrev forfatteren Oscar Sund i innledninga noen ord som kanskje kan være til ettertanke og motto:

”Denne boka er for dem som er glad i sjøen, ikke for andre. Den er laget for ungdom av alle aldre med interesse for sjøens liv og sjøens bruk, for alle dem som ennå har evne til å undres og gledes over naturens innviklede mangfoldighet, som ennå ikke er for stive til å bøye seg ned og se på det som er smått, og som ennå ikke er blitt så kloke at de finner det unødvendig å lære mer.”

Gratulerer med dagen!