Politiske utfordringer i arbeidet med å løfte norsk sjømat og norsk matkultur

Sjekkes mot framføring.

 

Kjære alle sammen!

Tittelen på mitt foredrag dekker to overlappende, men også ulike utfordringer. Det ene er utfordringen med å løfte norsk mat og matkultur. Dette er en målsetting vi deler og samarbeider med Landbruks- og matdepartementet om. Den er også viktig for andre departement med ansvar for politikkområder knyttet til kultur, næringsutvikling, reiseliv, norgesprofilering og kunnskap. 

Det er den andre utfordringen som tittelen rommer som jeg skal snakke mest om i dag. Det er utfordringen med å løfte frem norsk sjømat innenfor den norske mat og matkulturen. Sjømaten er på alle måter en del av mat- og matkulturbegrepet. Samtidig vet vi at sjømatnæringen har et annet utgangspunkt enn landbruksnæringen på godt og vondt.

Hvorfor er det for eksempel færre sjømatprodukter påmeldt i konkurransen det Norske Måltid - Jakten på Smaken av Norge, enn det er landbruksprodukter? Hvorfor er det langt flere aktører fra landbrukssiden på matfestivaler rundt om i landet enn det er sjømataktører? Hvorfor serveres det ikke mer sjømat til publikum under store arrangementer som ski-VM?

Noen av svarene på disse spørsmålene er åpenbare, men det er likevel viktig å reflektere over dem hvis vi ønsker å få til økt verdiskaping, produktutvikling og bedre tilgang til sjømatprodukter i Norge – på alle arenaer. 

Forskjeller landbruk – fisk
På mange måter har sjømaten et godt utgangspunkt. Vi har fantastiske råvarer, og vi har sjømatspesialiteter som bidrar - og bør bidra i ennå sterkere grad til mangfold i både butikkene og på restaurantene. Vi vet at turister – både norske og utenlandske – er opptatt av regional mat og matkultur. Og vi vet at mange turrister forventer sjømat i butikkene og på menyene når de kommer til landet.

Samtidig er fiskeri- og havbrukssektoren er en stor eksportnæring. Over 90 % av sjømaten som tas opp av havet eksporteres. Laksenæringen tjener gode penger på å eksportere det meste av fisken hel til andre land. I laksenæringa bearbeides bare 20 prosent av den norske oppdrettslaksen før den eksporteres. Norge er et høykostland og det er krevende å produsere bearbeidede produkter. Det er derfor langt mellom differensieringsstrategiene.

Landbrukssiden som konsentrerer seg nesten utelukkende om hjemmemarkedet og skal konkurrere med import,  har lykkes godt med å fortelle historien rundt norsk mat og matproduksjon i Norge. Norsk mat kobles til matglede og lokale historier. Dette må fiskerinæringa i enda større grad la seg inspirere av. Og så kan landbruket la seg inspirere av at sjømaten har lyktes så godt internasjonalt.

Hvorfor viktig?
Det er mange grunner til at det til tross for utfordringene er så viktig å lykkes med å løfte frem sjømaten i Norge. En grunn er at norgesmarkedet er viktig ut fra sin størrelse. Grossistverdien av sjømatomsetningen i Norge er beregnet til mellom 6 og 7 milliarder kroner. Det betyr at det norske markedet er ett av de tre største markedene for norsk sjømat, sammen med Frankrike og Russland.

Det norske markedet gir også sjømatnæringa nærhet til konsumenten som kan brukes aktivt i arbeidet med produktutvikling. For å skape større interesse for sjømaten trenger vi flere forbrukervennlige produkter i store volumer og vi trenger flere nisjeprodukter. Kontakten med dagligvarehandelen er viktig for å ha en sparringpartner for hva forbrukerne ønsker og hvordan man kan lykkes både med volumprodukter og nisjeprodukter.

Mat og matproduksjon er viktig for vår lokale og nasjonale identitet, og det er viktig for omdømmebygginga til næringen. Omdømmebygging handler om å være synlig. Forbrukernes gode sjømatopplevelser kan være med på å bygge opp omdømmet til både sjømaten og sjømatnæringa. Vi er derfor svært glade for den satsingen som nå gjøres på det norske markedet for å profilere Norsk sjømat. Fiskeri- og havbruksnæringa har - gjennom Eksportutvalget for fisk – bestemt seg for å gjøre tidendes markedsføringsinnsats for norsk sjømat på Norgesmarkedet. 

Tiltak

Vårt mål for sjømaten er at vi kan klare å bygge samme entusiasme for Norsk sjømat her hjemme som vi har klart i utlandet. Det er viktig for fiskeri- og havbruksnæringa, det er viktig i et kostholdsperspektiv, og det er viktig for reiselivet og turistene som forventer å oppleve sjømat i Norge.  

Fiskeri- og kystministeren har begynt en dialog med de store dagligvarekjedene for å diskutere hvordan næring, myndigheter og dagligvarebransjen kan samarbeide om å sikre sjømaten større plass i butikkene.

Fiskeri- og kystdepartementet jobber også for å gjøre sjømaten mer synlig på de ulike matfestivalene rundt om i landet. Vi ønsker å vise frem norsk sjømat til den norske befolkningen på samme måte som vi har klart å bygge norsk sjømat og norske sjømatprodukter som en sterk merkevare i utlandet. Jeg håper derfor at sjømatbedriftene i ennå større grad vil bruke disse arenaene til å vise frem sjømaten, og at vi får en utvikling i nye produkter som kan vises frem. 

Departementenes prosjekt for å løfte frem norsk mat under et arrangement som Ski-VM, handler om å tenke helhet. Vi er som Landbruks- og matdepartementet overbevist om at alle nasjonale og internasjonale arrangementer har noe å vinne på økt bevissthet rundt maten som en del av den totale opplevelsen. God mat gir en merverdi ikke kun for måltids- og reiselivssektoren, men også for alle andre som tilbyr eller tilbys en opplevelse.  Her er det ikke maten til VIP-gjesten vi ønsker å ha størst fokus på, men til publikum i løypa. Sunn god mat, basert på flotte norske råvarer til glade publikummere - hva kan vel bli bedre en det!

Marint verdiskapingsprogram er det viktigste økonomiske virkemiddel vi har for aktører som ønsker å få merpris for sine produkter.  Målet med Marint Verdiskapingsprogram er å stimulere til økt markedsorientering for norske sjømatbedrifter gjennom bedriftsnettverk i verdikjeden og tilførsel av kompetanse om marked og strategi.

Gjennom Innovasjon Norge kan det søkes om støtte til prosjekt som har dette som mål. Norske sjømatbedrifter har tradisjonelt vært produksjonsorientert. Mulighetene for økt verdiskaping innen fiskeri og havbruk må i større grad dreies mot et tettere samarbeid mellom flåte, industri og marked noe som vil gi større mulighet til å ta del i verdiskapingen som skjer fram til kunden.

Gjennom samarbeid i nettverk oppnås:
• Leveringskontinuitet.
• Større tyngde i markedsføring.
• Evne til å utvikle produktfortrinn og opparbeide nye marked.
• Kompetanseoppbygging.
• Bedre balanse mellom kjøper og selger i forhandlinger.

Marint verdiskapingsprogram består av flere tilbud.

1. Nettverk mellom bedrifter. Forprosjektfase: 300 000 kr for at bedriftene kartlegger mål og fordeler/ulemper med et samarbeid. De som vil samarbeide får inntil 2,5 mill kr over to år for å etablere bedriftsnettverket (min 3 bedrifter) og utvikling av produkt- og markedsfortrinn. Det er en forutsetning at det må ligge en oppside for alle bedriftene som deltar.

Til nå har IN gitt støtte til over 90 forprosjekt og nesten 30 nettverk. Det har vist seg særlig utfordrende å få etablert nettverk med flåten og også deler av konvensjonell sektor.

2. Kompetanseprogram retta mot marked og strategi som er et 30 vekttall program ved Norges Handelshøyskole. Programmet strekker seg over ca. ett år, og består av seks samlinger. Deltakerne sin innsats er kostnaden ved egen tid, opphold og reiser.

Siden oppstart har 115 ledere fra sjømatnæringa deltatt på det populære programmet. Programmet har gitt deltakerne økt kunnskap i fagene strategi og markedsføring samt bidratt til å utvikle ferdighetene deres i å bruke den nyervervede kunnskapen. I en ekstern evaluering av programmet heter det at "Tilbakemeldingene fra deltakerne på kompetanseprogrammet er utelukkende positive. Studentene har fått stort faglig utbytte av kurset". Jeg ønsker med dette å oppfordre bedrifter som er her i dag, til å benytte seg av dette tilbudet. Jeg vet det er noen ledige plasser i 2011, og ber dere ta kontakt med Innovasjon Norge hvis dere ser at dette kan være en verdifull investering for egen bedrift.

3. Traineeordning hvor formålet er å støtte personer som ønsker å oppholde seg i og lære seg et ønsket marked i inntil ett år.

4. Internasjonaliseringstiltak, dvs deltagelse på messer og arrangere møter med kunder. Dette er en mindre del av programmet, men sees på som viktig fordi det spesielt når de minste bedriftene.

5. Utviklingstiltak: Et eksempel i så måte er satsingingen mot produsenter av fersk torsk og deres posisjonering mot marked. Det er satt ned ei styringsgruppe for arbeidet bestående av de viktigste aktørene innen fersk torsk (både vill og oppdrett).

6.  Kystnæringer mot marked er et mobiliseringstilbud for bedrifter i ”sårbare” fiskeriavhengige kommuner for å arbeide mer markedsrettet, og også posisjonere de til deltagelse i nettverk, kompetanseprogram mm. Erfarne bedriftsutviklere benyttes inn mot bedrifter som har lav administrativ kapasitet, for å hjelpe de i å konkretisere og utvikle sine produktfortrinn.

Erfaringen viser at programmet særlig når:
• Små og mellom store bedrifter
• De som deltar i programmet er i all hovedsak godt fornøyde med programmet.

I begynnelsen av foredraget stilte jeg spørsmålet om hvorfor det er færre sjømatråvarer påmeldt i konkurransen det Norske Måltid - Jakten på Smaken av Norge, enn det er landbruksråvarer? Et svar er at det nok at det satses mindre på produktutvikling. Et annet svar er nok at vi har en tendens til å se på en breiflabb filet som råstoff og ikke en råvare eller et produkt. Dette er noe å jobbe med.

Hvis vi klarer å kombinere de fordelene vi har, ved at sjømat er godt og sunt med utvikling av nye og forbrukervennlige produkter, er jeg helt sikker på at vi kan skap en god sirkel – økt etterspørsel fører til økt tilbud som igjen fører til økt etterspørsel osv.

Selv om det er færre sjømatprodukter enn landbruksprodukter i I jakten på smaken av Norge ser vi at det finnes aktører også innen sjømatnæringen som har lyktes. Det er jeg glad for og jeg håper dette vil inspirere flere.

Deltagelsen på Årets måltid i fjor var en av de aller første erfaringene til Lisbeth som ny fiskeri- og kystminister. Det var en hyggelig erfaring og hun ser frem til å delta på middagen i kveld, og ikke minst å hylle alle fylkesvinnerne og de nasjonale vinnerne. Matsatsingen i Norge er en viktig brikke i Regjeringens arbeid med å etablere Norge som verdens fremste sjømatnasjon.  

Jeg ser frem til resten av dagen, og jeg ser også frem til å møte dere i kveld. Jeg tror og håper at flere av dere som er tilstede her i dag har ideer om hvordan vi skal lykkes med å gjøre sjømaten ennå synligere både i byene og i bygdene, og hvordan vi kan utvikle flere produkter vi kan være stolte av å vise frem ved slike anledninger som dette.