Arealeffektiv sjømat

Et blikk på globusen viser oss at det er en grense for våre muligheter til å dyrke mat. Derfor må vi utnytte de naturgitte forutsetningene vi har på en best mulig måte. Fremtiden i våre hender offentliggjorde nylig rapporten Arealkrevende nordmenn om hvor mye areal nordmenns forbruk av jordbruksvarer legger beslag på.

Konklusjonen i rapporten er at nordmenns kjøttforbruk er plasskrevende. I følge Fremtiden i våre hender må vi legge om til et mer solidarisk matforbruk der vi går fra kjøtt til grønt. Jeg vil bringe sjømaten inn i debatten. Fiskeri og havbruk er en energieffektiv og arealeffektiv måte å høste og produsere mat på.  

Norges havområder er syv ganger større enn våre landområder, og inneholder noen av verdens rikeste fiskebestander. I tillegg har vi en lang kystlinje som egner seg meget godt til fiskeoppdrett. Det har gjort Norge til verdens nest største eksportør av sjømat, og vi eksporterer nå 38 millioner sjømatmåltider til verden - hver dag, hele året.

Fiskerinæringen til havs legger ikke varig beslag på areal. Heller ikke havbruksnæringen krever store områder. Alle kystens oppdrettsanlegg ville fått plass på et område tilsvarende Andøya. Fisk – enten den er oppdrettet eller fanget - gir også relativt små klimaspor. Sammenlignet med annen kraftfôrbasert husdyrproduksjon har lakseoppdrett også en svært effektiv utnyttelse av energi og protein i fôret. Vi får mye kjøtt igjen for hvert kilo fôr.

Verden har nylig fått sin innbygger nummer 7 milliard. Innen 2050 vil vi nå 9 milliarder, i følge FN. For å møte denne befolkningsveksten må vi tenke offensivt og smart for å kunne dyrke mer mat uten å overbelaste miljøet. Sjømaten oppfyller mange av kravene til effektiv og miljøvennlig produksjon.

Det har ført til at flere land nå ser med interesse på havbruk som arealeffektiv produksjon av mat. I Brasil ser myndighetene på muligheten for mer fiskeoppdrett i Amazonasregionen. Det kan gi mer mat, men også være et alternativ til arealkrevende kvegproduksjon som bidrar til nedhugging av regnskog.

Hva som er akseptable fotavtrykk av matproduksjonen vår, må være en levende diskusjon som gir rom for både miljøperspektivet, der arealbruk, bærekraft og klimaspor inngår, og menneskevelferd der helsespørsmål og matglede inngår.

Utnytter vi havets muligheter riktig, kan vi fra Norge eksportere både sunn sjømat og kunnskap om bærekraftig høsting av rike ressurser. Det kan bli vårt viktigste bidrag til en verden der vi blir stadig flere og flere.