Det norske sjømatpotensialet

Fredag 11. mars våknet vi til nyheten om at Japan var rammet av en voldsom naturkatastrofe. Jordskjelv, tsunami og atomkraftverk i brann sendte landet ut i den verste krisen siden 2. verdenskrig.

Flere av oss som er her i dag, var i ferd med å pakke kofferten da de uvirkelige bildene nådde Norge. Vi skulle til Japan og markedsføre norsk fisk. Turen ble selvsagt avlyst.

Vi kjenner fortsatt ikke omfanget av katastrofen, men vi vet at titusenvis er døde, hele byer er jevnet med jorda, og fiskebåter, oppdrettsanlegg, kaier og industri langs viktige deler av kysten ble knust og ligger i ruiner.

Våre hjemlige problemer blir små i forhold.

Jeg er uendelig glad for at norsk sjømatnæring har stilt opp for Japan. Fiskere, oppdrettere, eksportutvalget - mange har stått opp og sagt at de vil bidra.

Det vil norske myndigheter også.

Fra dag én varslet vi Japan om at Norge er beredt til å yte den hjelpa myndighetene i Japan ønsker. Det står fortsatt ved lag.

I tillegg har jeg tatt direkte kontakt med min japanske kollega og formidlet at vi er klar til å bistå med å gjenreise sjømatnæringa deres om og når Japan ønsker bidrag fra Norge.

Slik skal det være. Sjømatnasjoner skal hjelpe hverandre.

Kjære alle sammen, 

Den norske sjømatnæringa er global av natur. Vi handler med nesten 150 land. Vi forholder oss til ulike språk, kulturer, bedrifter og personer i fem verdensdeler – hver dag, hele året.

Da skulle det bare mangle at ikke vi går i bresjen når så mange av våre yrkesbrødre og søstre er rammet av katastrofe. 

Det er jeg stolt av. Det kan dere være stolte av.

En annen grunn til at jeg gleder meg til å være sammen med dere her i Bergen, er planen mot lus og rømming som FHL la fram i går.

Planen ble vedtatt av styret 30. mars. Jeg håper datoen blir en merkedag i næringas historie.  

Det forutsetter at handling følger ord, at planen virkelig blir gjennomført. Skjer det, snakker vi om et tidsskille i norsk havbruksnæring.  

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt på meg rollen som tante Sofie, reist rundt og bedt om skjerpings. Nå skjer det!

For meg var det derfor en gledens dag da Ole-Eirik og co i går åpnet miljøpakken. Det var litt juleaften i departementet akkurat da!

Der og da berømmet jeg ham og FHL for de nye tiltakene. Jeg gjentar rosen her. Dette er offensivt, viktig og riktig. Dette var i 12 time. Hadde ikke FHL kommet med sine forslag i går, ville min tale i dag hatt et annet innhold. Den ville blant annet inneholdt et forslag om en avgift for å finansiere kostnader ved rømming. 

I planen ber dere om seks konkrete bidrag fra myndighetene. Vi kastet oss rundt og jobbet etter at vi skiltes i går. Derfor kan jeg nå gi dere tilbakemelding på alle seks punktene.  

Punkt 1.

FHLs medlemmer forplikter seg til å installere lusefiltrering i alle slakterier og brønnbåter. Dere ber om regulering av dette i hele næringa.

Svaret er ja.

Punkt 2,

Dere ber om at den fastsatte tellingen av lus på hver lokalitet hver uke, blir utvidet til å gjelde alle merder hver gang.

Svaret er ja. 

Punkt 3,

Dere ber om at vi prioriterer konsesjoner til oppdrett av leppefisk, og at regelverket må tilrettelegges for økt bruk av leppefisk.

Svaret er ja. 

Punkt 4,

Dere ber om lovpålagt bruk av kamera, dykker eller undervannsfarkost (ROV) i forbindelse med risikofylte operasjoner.

Svaret er ja. 

Punkt 5,

Dere ber om et lovpålagt krav om at leverandører tester ut nytt utstyr før det tas i bruk i anlegg med fisk.

Svaret er ja. 

Punkt 6,

Dere vil fortsatt ha en myndighetsoppnevnt Rømmingskommisjon.

Svaret er det samme – ja! 

Dere kan altså legge til grunn at vi er med. Det skulle forresten bare mangle. Så sitter det kanskje en og annen her som er bekymret for forvaltningsloven. Vi skal selvsagt følge den, og konsekvensutrede forslagene. 

Jeg sier ikke nei når en samlet næring ber om strengere regler!

Når det gjelder Rømmingskommisjon har jeg besluttet å videreføre ordningen, men gjøre den til et mer rendyrket teknisk ekspertutvalg.  

Vi skal gå gjennom og tydeligere arbeidet og ansvarsfordelingen mellom direktoratet og kommisjonen.

Jeg har nå lagt bak meg halvannet år som fiskeri- og kystminister. Starten var turbulent, men siden har det stort sett bare gått oppover.

Næringa setter rekord etter rekord. Bare i mars var eksporten på 5 milliarder kroner, en økning på 400 millioner kroner fra i fjor! 

Og tenk at ungdom i Oslo og andre byer er helt hekta på sushi. Det er utrolig spennende!

Sushibølgen har gjort laks og annen sjømat til det mest tidsriktige å spise for unge og urbane mennesker.  

Tenk det! Fisk er trendy i Oslo. Norsk fisk, norsk laks. Det må alle venner av norsk sjømat utnytte for alt det er verdt.   

I løpet av de halvannet år jeg har vært minister, har jeg besøkt bedrifter og deltatt på møter og messer i inn- og utland. Jeg virkelig fått erfare hvilken sjømatnasjon Norge er.   

Vi er rett og slett en stormakt når det kommer til sjømat. 

Det er summen av enkeltpersoner, bedrifter, forskningsmiljø, forvaltning og organisasjoner som gjør at norsk sjømatnæring er der den er i dag.  

Hver og én i denne salen har grunn til å være stolte. Dere har alle aksjer i en norsk suksess. 

Jeg er en stolt norsk sjømatminister, både når jeg er i utlandet og her hjemme.

I sum har vi grunn til å være fornøyd. Det skal inspirere oss til å løse oppgavene som venter. Til virkelig å ta tak i utfordringene, og ikke feie dem under teppet.  

Mitt tema i dag, det norske sjømatpotensialet, handler ikke først og fremst om hvor vi er i dag, men hvor vi skal være i framtida.  

En bærebjelke i denne framtida er at næringa tar nye miljøutfordringer like alvorlig som dere nå gjør med lus og rømming. 

Regjeringas visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Det betyr at vi tror potensialet for norsk sjømat er stort.

Spørsmålet er hvordan vi best kan utnytte mulighetene, og møte utfordringene som ligger foran oss.

De viktigste stikkordene for meg er kunnskap, innovasjon og nytenkning.   

Bærekraftige fiskerier og havbruk

Ressursene vi høster i havet, enten det er ved fangst eller fra havbruk, danner grunnlaget for all sjømatproduksjon. Bærekraftig forvaltning og produksjon er en absolutt forutsetning for å kalle seg verdens fremste sjømatnasjon.  

Det koker i Lofothavet – det beste torskefisket på 40 år. Dette er et bilde på at de fleste av de store og kommersielt viktige fiskebestandene våre er i god forfatning.

Gjennom hardt arbeid over de siste 10-årene har vi på plass et robust regime for forvaltning av de viltlevende ressursene. Til tross for noen utfordringer er vi i verdenstoppen.

Vi har blant annet oppnådd svært gode resultater i kampen mot det ulovlige, uregulerte og urapporterte fisket. Nå jobber vi med å få stoppet, eller i hvert fall redusert utkast av fisk. 

Vi har samme mål for havbruksforvaltningen. Vi skal være i front. Vi vil sette standarden internasjonalt.

En viktig oppgave blir å vedta grenseverdier for hva som er miljømessig bærekraftig.

Hvilket lusenivå kan vi akseptere i merdene?  

Og kan vi akseptere innslag av oppdrettsfisk i lakseelvene? I så fall, hvor mange?

Dette er spørsmål som krever solid kunnskap om hvordan havbruk påvirker miljøet.

Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) jobber med å skaffe kunnskapen vi trenger.  

Parallelt med at vi skaffer til veie ny kunnskap, må næringa og myndighetene arbeide med å få på plass langsiktige og gode løsninger basert på det vi vet. Vi må hele tiden utfordre oss selv til å finne nye og smartere løsninger.  

Bruken av areal i kystsonen er et av områdene hvor vi kan tenke smartere. I februar fikk jeg overlevert Arealutvalgets rapport: ”Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen”. 

Den er nå ute på seks måneders brei høring. Rapporten har allerede satt i gang debatter, som fortsetter her i morgen.

Vi har ennå ikke tatt stilling til forslagene i rapporten, men ser fram til å begynne med det arbeidet til høsten, når høringen er avsluttet.

Utvikling av ny teknologi er et annet viktig område. Det skjer heldigvis mye. Både bedrifter og enkeltpersoner tenker nytt. Jeg er sikker på at det vil gi resultater.  

Se på oljebransjen. De har gått fra gigantiske anlegg på havet, til nette installasjoner på havbunnen.

Jeg venter på et tilsvarende i havbrukssektoren. Hva det blir, vet jeg ikke. Når det skjer, vet jeg heller ikke. Men at det skjer, det tror jeg på.

Den offentlige innsatsen på forvaltningsrettet havbruksforskning vil videreføres på et høyt nivå for å møte bærekraftutfordringene.

Nye tall fra NIFU (Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at det ble brukt 1,3 mrd kroner på havbruksforskning i 2009.  

Næringas innsats ligger nå på linje med andre næringer i Norge.  

Til sammen ble det investert 2,8 milliarder kroner i marin forskning i Norge i 2009, viser den samme undersøkelsen fra NIFU.  

Marin forskning 

Havet gir Norge store verdier, og byr på både kjente og ukjente muligheter for framtida.  

Vi trenger en strategi som skal tegne opp linjer for hvordan Norge bør innrette den samlede marine forskningsinnsatsen, slik at den blir enda mer målrettet og koordinert.  

Jeg vil derfor invitere representanter fra næring, forvaltning og kunnskapsmiljø til å bidra i arbeidet med en strategi kalt Hav21.

I tråd med tilsvarende prosesser for Miljø21 og Energi21, vil det bli opprettet ei ekstern styringsgruppe for Hav21 med deltakelse fra næring, forvaltning og kunnskapsmiljø. Styringsgruppa skal utarbeide en rapport med anbefalinger til i alt sju departement som er involvert i arbeidet.

Norge har en rolle i verden

I tillegg til eksport av i overkant 3 millioner tonn sjømat, tar Norge ansvar for det globale matvarebehovet ved å overføre kunnskap om forvaltningen til andre land.

Når det er sagt er det også svært viktig at næringa fokuserer på bedre råstoffutnyttelse av fisken i produksjonen her hjemme. Det vil monne å ta hele fisken i bruk.

Dette må det være fokus på så lenge fisk og skalldyr er en knapp ressurs globalt.  

Verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen

Vi kan ikke regne med en volumvekst i sjømatnæringa de neste 40 årene på linje med den vi har sett de siste 40 år.  

Jeg er derfor opptatt av å bidra til å opprettholde innovasjonstakten og øke verdiskapingen. Ikke bare i fangst- og oppdrettsleddet, men også i videreforedlings- og markedsleddet.  

Det vil si gjennom bedre utnyttelse av råstoffet, videreforedling der det er lønnsomt, bedre kvalitet på råstoff og sluttprodukt, og bedre kunnskap om markedet.  

Her hele norsk sjømatnæring en jobb å gjøre. For eksempel er det bare 20 % av all laks som blir produsert i Norge som blir foredlet i Norge. 

Når det gjelder hvitfisk er bilde et helt annet. Der er det lønnsomheten i industrien som er utfordringen. Jeg skal bidra med det jeg kan i forhold til å markedsorientere hvitfisksektoren. Derfor gikk vi ved siste regulering over til større andel faste fartøykvoter. Og derfor er bifangstordningen viktig. Den vil vi videreføre. 

Vi legger til rette for at flåten og industrien kan samarbeide mer for at de mest lønnsomme produktene kan utvikles. Dere må utvikle produktene.

Som et eksempel på bedre anvendelse av fiskeråstoff vil jeg trekke frem overgangen fra å benytte sild og makrell til oppmaling på 1980 tallet og til nesten utelukkende å benytte disse fiskeslagene til konsum i dag.

Markedet

Innovasjon i industrien henger nøye sammen med innovasjon i markedet.  

I 2010 var Norge et av våre viktigste markeder, på størrelse med Frankrike og Russland.

Det er selvfølgelig ingen som kan konkurrere med oss hva gjelder nærhet til og kunnskap om det norske markedet. Videreutvikling av det norske sjømatmarkedet bør derfor komme enda høyere på dagsorden.

Norge bør være et utstillingsvindu for det beste vi har å tilby, slik at både nordmenn og turister oppfatter at de virkelig er i verdens fremste sjømatnasjon.  

Helsemyndighetene råder oss til å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne også som pålegg. Dette vil vi få høre mer om av helse- og omsorgsministeren.  

Øyvind Lie fra Nifes skal også snakke om sjømat og sunnhet og ikke minst om behovet for mer forskning om de helsemessige effektene av å spise sjømat.  

Sjømat har de siste årene blitt langt mer synlig i det norske markedet, både i dagligvarehandelen og på andre arenaer.

Ifølge dagligvarehandelen selv er sjømat et av de raskest voksende segmentene.

Alt tyder på at nordmenn ønsker å kjøpe lett tilgjengelige og sunne produkter.  

Jeg er glad for at flere selskaper, i samarbeid med dagligvarehandelen, har fulgt opp dette med nye sjømatretter.

Kulinarisk miljø

Hva smaker vel bedre enn selvfisket sei, spist på kaia med flatbrød og rømme og mye løk, eller blåskjell plukket og kokt i fjæresteinene mens du varmer de kalde tærne på bålet?  

Fisk er ikke bare fisk - vi har mange flotte råvarer å være stolt av. Det er disse råvarene det norske kulinariske miljøet er bygd rundt, og som våre kokker vinner gull med verden rundt.

Bevisstheten om maten som kulturbygger og sosialt lim er en viktig del av moderne livet.

For sjømatnæringa handler dette om å løfte sjømaten fra å være et råstoff til å bli en del av vår felles nasjonale identitet.

Vi i Fiskeri- og kystdepartementet har i år som i fjor engasjert oss i matfestivalen Matstreif.

I år har vi også gitt midler til Gladmatfestivalen sin sjømatsatsing ”Blå fristelser”.  

Jeg gleder meg til å være tilstede på de to festivalene, og jeg håper å se riktig mange sjømatbedrifter i Stavanger og på årets Matstreif i Oslo i høst.  

Jeg slutter der jeg begynte. Planen dere la fram i går viser at FHL tar ansvar, og har blikket rettet mot neste generasjon sjømatnæring. Programmet her i Bergen forteller det samme.

Det er viktig. Norsk sjømat er en global suksess. Det har ikke kommet gratis. Suksess i framtiden kommer heller ikke gratis. 

Det norske sjømatpotensialet kan bare utløses hvis folk stoler på at vi tar miljøutfordringene på alvor.   

Slik er det også med ambisjonen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. 

For å lykkes må vi flytte steiner. Og for å flytte steiner må vi tro at det nytter.  

Jeg blir inspirert av at dere tar drøye miljøsteg. Det viser at det nytter. Også for tante Sofie. 

Takk for meg.