GIEK Kredittforsikring - 10 års jubileum

Kjære alle sammen,

Takk for at jeg får komme hit i dag og være med på GIEK kredittforsikring sitt 10 års jubileum. Dere er en viktig aktør for norsk eksportnæring generelt, og for deler av norsk sjømatnæring spesielt. Over halvparten av porteføljen deres er relatert til fisk. Det er derfor en stor glede å kunne være til stede og feire dere i kveld!

Ved slike jubileer er det vel lov å se seg litt tilbake. Jeg skal ikke gå helt til starten for 10 år siden, det holder å bevege seg to år bak i tid for å finne litt ”action”. Da var situasjonen noe mer hektisk og krevende. Tidlig januar 2009 – ble det jobbet på spreng mange plasser, både i Finansdepartementet, mitt departement og i andre departement, samt etater og virksomheter. Finanskrisa var over oss, og det ble arbeidet med å analysere og forberede tiltak som kunne bidra til å dempe virkningene av den. 

For norsk sjømatnæring var bildet noe delt. Fallende oljepris og rentenivå, svak krone, samt sterke bestander var positive faktorer i en urolig verden. Eksporten av laks gikk blant annet så det suste. Ikke ulikt dagens situasjon, kan man se når man leser avisene.

Men det var utfordringer for norsk næringsliv, og nettopp her var virksomheten til GIEK kredittforsikring veldig viktig! Kort sagt kan man si at i sum førte faktorer som økt usikkerhet, dyrere kreditt og økte sikkerhetskrav fra bankene til økt etterspørsel etter sikringsinstrumenter og kredittforsikring. Videre hadde kundene ofte både lavere betalingsvilje og –evne. Noe som økte tallet på mislighold. Importørene ville i liten grad ta risikoen med å ta inn større partier og risikere å sitte med usolgte lager selv.

Finanskrisa gjorde markedet mer bevisst på risikoen for at betaling kunne utebli. Dermed ble det å ha kredittforsikring mye viktigere enn tidligere.

Finanskrisa viste tydelige at GIEK kredittforsikring er et sentralt verktøy for norske myndigheter.  Regjeringas økte rammer til morselskapet GIEK høsten 2008 bidro til at GIEK kredittforsikring hadde mulighet til å refinansiere sine kredittforsikringer, slik at norske sjømatbedrifter selv i en urolig tid kunne eksportere sine konkurransedyktige varer. Spesielt vil jeg nevne viktigheten av å ha dere når det gjelder eksport av pelagisk fisk til Ukraina og Hviterussland og klippfisk til Brasil.

Deres oppgave er å bistå norske eksportbedrifter – og da særlig små og mellomstore bedrifter – så langt det er mulig. Jeg setter pris på den innsatsen dere har gjort og gjør.  Når det blåser opp til krise er det noen selskaper som går på, mens andre trekker seg ut.  For norsk næringsliv var det viktig at GIEK kredittforsikring holdt stand og var til stede i markedet når krisa raste som verst.

Norsk sjømatnæring er ei internasjonal næring, og sjømateksporten setter stadig nye rekorder. I forrige uke var jeg i Tromsø og presenterte eksporttallene for 2010, og det er en eventyrlig vekst vi kan vise til. I 2010 satte vi ny eksportrekord for sjømat for sjuende år på rad. Fra 2009 til 2010 økte vi eksportverdien med over 9 milliarder kroner til 53,8 milliarder kroner. Jeg må innrømme at jeg rundt omkring aldri har fått så mye positiv oppmerksomhet rundt et tall som tallet 53,8 milliarder kroner!

Hele 2,7 millioner tonn sjømat ble eksportert i 2010, og hver dag serveres 37 millioner måltider norsk sjømat rundt omkring i verden. Det er mye mat! Den største veksten har vært for laks og ørret, og havbruksnæringa utgjør nå 62 prosent av samlet norsk sjømateksport. Det er hyggelig å se at også andre sektorer opplever rekorder. Pelagisk sektor opplever eksportrekord, med basis i god markedsutvikling for makrell og stort kvantum sild.

Denne handelen er viktig for Norge og for livet og verdiskapinga langs kysten. Derfor er de gode eksporttallene gledelige. De har ringvirkninger. En slik utvikling kommer imidlertid ikke av seg selv. Vi er avhengig av en ansvarlig økonomisk politikk, samt at hele verdikjeden fungerer – fra fiskebåten, oppdrettsanlegget eller annen industri, og helt fram til at sluttproduktet ligger i butikken.

Det er nettopp i gode tider vi må være bevisst på å brette opp ermene og gjøre en ekstra innsats for å komme videre. I stedet for å lene oss tilbake og hvile på laubæra, bør vi strebe etter å utnytte de mulighetene som finnes til å øke verdiskapinga i sjømatnæringa og i annet næringsliv.

For jeg mener det finnes mer rom for verdiskaping.
For sjømatnæringa sin del er det viktig at både havbruksnæringa og den tradisjonelle fiskerinæringa utnytter de mulighetene til økt verdiskaping som ligger i bearbeiding av fisken før den eksporteres. I dag vet vi at en stor del av fisken som eksporteres ut bearbeides i andre land.

Her ligger det et stort potensial som verken krever nye laksekonsesjoner eller økte fiskekvoter. Sentrale stikkord i denne sammenhengen er bedre produktutvikling. Kunden forventer andre produkter i dag enn for ti år siden. Og vi må ha økt bevissthet om at vi er ei stor matnæring!

Regjeringa er opptatt av å skape for å kunne dele.  I den sammenheng er det et sentralt poeng at vi husholder klokt med våre oljepenger. For det konkurranseutsatte næringslivet er det av avgjørende betydning av kronekurs og rentenivå er så lavt som mulig. Dette gjelder særlig i Norge siden vi har relativt høye pris- og lønnskostnader. Dette har vært en grunnplanke i arbeidet med budsjettet for det året vi nå akkurat har gått inn i. Derfor er handlingsregelen et viktig instrument for regjeringa – og om jeg får lov – for alle regjeringer uansett hvilken farge den måtte ha.

Regjeringas visjon er at vi skal være verdens fremste sjømatnasjon. Med bakgrunn i ønsket om å bidra til økt verdiskaping i sjømatnæringa har jeg lansert prosjektet samarbeid for arbeid i sjømatnæringa.

Jeg har hentet inn flinke og engasjerte folk fra næring og forskningsmiljøer for å få innspill til hvordan Norge kan være verdens fremste sjømatnasjon, og hvordan vi skal øke verdiskapinga langs kysten. Jeg har allerede fått mange interessante forslag og ser fram til møtene utover våren som skal gi ytterligere påfyll.

Stadig flere mennesker setter pris på sjømat fra kalde, klare farvann i Norge. Eksporttallene viser at vi utvider antall land vi eksporterer til.

I en global, og til noen tider urolig og usikker verden vil GIEK kredittforsikring sin mulighet til å tilby næringa kredittforsikringer være en av mange viktige brikker i vårt arbeid med å bli verdens fremste sjømatnasjon.

Jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid mellom GIEK kredittforsikring og norsk sjømatnæring og annet næringsliv i årene fremover. Og med dette ønsker jeg dere lykke til med jubileet og feiringen, og med framtiden!