Håp i Havet

Sjekkes mot framføring.

 

Deres kongelige høyhet

Kjære studenter!
Takk for at jeg også i år får være her sammen med dere. Jeg deltok på Håp i havet i fjor, og jeg kommer gjerne igjen neste år.

Dere har skapt en viktig arena for alle oss som er opptatt av å utnytte mulighetene i havet på en god, trygg og lønnsom måte. Jeg er nesten litt misunnelig på dere! De fleste av dere er i startgropa for en karriere innenfor marin sektor.  Dere har valgt rett!

Norge er en stormakt innenfor sjømat, og vi skal utvikle oss videre. Da trenger vi kunnskap. Kunnskap er nøkkelen til bærekraftig utvikling og vekst for norsk sjømat.
I tillegg trenger vi mennesker med engasjement og ambisjoner om å gjøre en forskjell. Det er dere! Å arrangere en konferanse som denne krever idealisme og tro på egne krefter. Jeg håper dere tar med disse egenskapene ut i sjømatnæringa. Vi trenger både kunnskap og vilje for å oppfylle ambisjonen om å være verdens fremste sjømatnasjon. Dere er hjertelig velkomne til å prege neste generasjon sjømatnæring.

Framtida i Nord – et hav av muligheter er tema for denne konferansen. Jeg deler konklusjonen. Det ligger et hav av muligheter i havet, men jeg tillater meg å utvide perspektivet. Det gjelder ikke bare i nord. Sjømatnæringa er landets mest globale næring, og dermed en av landets mest globale karriereveier.
La meg ta noen eksempler:
Vi eksporterer fisk og annen sjømat til 144 land. Norsk fisk spises av mennesker i alle verdensdeler, hver dag.

Vår marine forskning er globalt ledende på en rekke områder. Vi har bistått land som Vietnam, Sør-Afrika og Mosambik – og nå Brasil - med å bygge en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.

Den marine bioprosekteringen er tvers igjennom global. Vår ambisjon er at Norge også her skal være et ledende land i verden.

Dette krever at perspektivet for oss som er involvert i sjømat, må være globalt.
For oss som i andre sammenhenger bor i et lite land, kan det virke uvant. Like fullt er det sant.

Med ståsted Tromsø eller Ålesund har vi verden som arena. Dermed har vi også store muligheter og et stort ansvar. Vi skaper store verdier for Norge, og bidrar med mat til folk over hele verden. Det er et oppdrag å være stolt av.

Norsk nordområdepolitikk handler om hvordan folk, kunnskap og kompetansemiljøer i hele Norge kan bidra til at våre nærområder utvikles videre i et klima av fred, stabilitet og samarbeid. For sjømatnæringa er det viktig at vi gjør valg som gir oss økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord.

 

Fiskerinæringa er helt sentral i vår nordområdepolitikk og utgjør en betydelig del av verdiene som skapes i nord. Gjennom det nære fiskerisamarbeidet med Russland har vi skapt oppsiktsvekkende gode resultater i Barentshavet. Situasjonen med sterke bestander av både torsk, hyse og lodde, er bedre enn på mange tiår.

Kampen mot ulovlig fiske har sammen med felles forvaltningsstrategier og samarbeid om ressurskontroll, hatt stor betydning for at det nå koker av fisk i Barentshavet. Dette gir gode signaler for framtida i nord. Faktisk har arbeidet med revisjonen av forvaltningsplanen for Barentshavet vist at norske fiskebestander ikke har vært i bedre forfatning de siste 50 åra enn de er nå!
Norge har med sin kunnskap og kompetanse vært en pådriver for at FN sin matvareorganisasjon (FAO) i møte i FAO sin fiskerikomité forrige uke, vedtok internasjonale retningslinjer mot utkast av fisk. Vedtaket i FAO fiskerikomiteen i FNs matvareorganisasjon er et klart signal fra fiskerinasjonene i verden om at utkast av fisk er sløsing med mat og et alvorlig problem, og at det er vilje til å gjøre noe med det.

 
I Tromsø er det et tungt forskningsmiljø på marin bioprospektering. Slik forskning vil gi ny kunnskap med kommersielt potensial innenfor en rekke næringer som farmasøytisk industri, næringsmidler, fôr, kosmetikk, bioenergi og petroleum.
Jeg vil legge til rette for at vi skal utforske havets skattkammer, og at interessante forskningsresultater kan utvikles til lønnsomme bedrifter. I norske farvann fins det trolig tusenvis av marine arter som hittil er lite undersøkt.  Disse artene kan ha unike egenskaper som kan bidra til ny kunnskap, arbeidsplasser og verdiskaping.

Når det gjelder næringsutvikling i kjølvannet av marin bioprospektering, så befinner vi oss på et tidlig stadium. Sånn må det være. Dette er banebrytende forskning. Å etablere bedrifter er i neste omgang like banebrytende.

Heldigvis har Norge et godt utgangspunkt.
Vi kan kombinere vår lange tradisjon med å høste fisk og biologiske ressurser fra havet med fersk kompetanse innenfor marin og bioteknologisk forskning. Hva kan vi få ut av det? Mye er opp til flere av dere som er her i dag. Dere kan her fra fakultetet i Tromsø gå løs på et globalt oppdrag som er viktig for Norge. Dere kan utgjøre en forskjell.

Norge er et lite land, og vi som bor her utgjør bare en liten del av jordas befolkning. Det er derfor imponerende at vi er en av verdens største eksportører av sjømat, bare slått av Kina – inntil videre!
Eksporttallene for 2010 er hyggelig lesning: I fjor eksporterte vi sjømat for 53,8 mrd kroner.
Økninga i verdi er på 9,1 mrd sammenliknet med året før.  Havbruk utgjorde over 60 % av verdien (33,4 mrd) – villfanget fisk sto for resten (20,4 mrd).

Tallene for norsk sjømateksport er blitt så store at de nesten ikke er til å fatte.

Det spises nå 37 millioner måltider med norsk sjømat hver dag, hele året, i 144 land.

37 millioner måltider. I 144 land!

Bak disse tallene ligger det en stor innsats fra mange kunnskapsrike mennesker med masse stå-på-vilje. Så all ære til dem som virkelig har skapt disse resultatene.

Hvordan skal vi utvikle oss videre, hvordan skal vi slå Kina? Jeg mener at tilgang på kunnskap og kompetanse er kritiske nøkkelfaktorer for den framtidige konkurranseevnen til næringa.

Vi trenger ulik kunnskap og kompetanse. På fakultetet her forstår dere at næringa har behov for gode kunnskaper i økonomi og ledelse. Men hva med andre fagområder? Næringas globale profil krever kunnskap og kompetanse på brei front. Et eksempel: Kunnskap om kultur er et fortrinn når du skal forhandle fram en kontrakt i et fremmed land. Vi handler altså med 144 land!

Og hva med språk? Å kunne kommunisere over språkgrensene er viktig både for vårt omdømme som sjømatnasjon så vel som for hvilke marginer den enkelte bedrift sitter igjen med på bunnlinja. Det kan stå på ordets valør. Velger du feil, risikerer du at kontrakten ryker. Jeg kunne også snakket om design, markedsføring og mye mer. Poenget er at behovet for kunnskap er utvidet voldsom fra det opprinnelige.

Det er fortsatt viktig å kunne bøte en trål, men det er like viktig å forstå sjømatkunden i Brasil.

Regjeringa har høye ambisjoner for sjømatnæringa. Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. En slik ambisjon mener jeg at vi har gode forutsetninger for å kunne oppfylle.
Store deler av sjømatnæringa går bra – ja, faktisk veldig bra. Samtidig har næringa utfordringer. De kan vi løse hvis vi drar nytte av samarbeid på tvers og av hverandres kunnskap.

Derfor opprettet jeg i fjor høst prosjektet ”Samarbeid for arbeid i sjømatnæringa”.  Målet for gruppa på 28 flotte folk er å få fram nye ideer til hvordan sjømatnæringa kan styrke omdømmet, og bidra til enda mer til vekst og velferd i Norge.

Det er særlig tre områder som peker seg ut som viktige i arbeidet med å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon:
1. mer videreforedling i Norge
2. økt bruk av bi-råstoffer
3. rekruttering og kompetanse
Hvorfor har jeg trukket fram akkurat disse områdene? Jo:
[si mer om de enkelte punktene]

1. Videreforedling
Bare 20 prosent av den norske oppdrettslaksen blir bearbeidet før den eksporteres. De andre 80 prosentene blir bearbeidet i andre land. Ofte er maten mer bereist enn den som spiser den!
I bearbeiding ligger det store forretningsmuligheter for sjømatindustrien og et verdiskapingspotensial for nasjonen Norge.
Økt bearbeiding før det eksporteres, kan bli et viktig bidrag for mange kystkommuner, under forutsetning at de har tilgang på relevant kompetanse.

I gruppa ”Samarbeid for arbeid” kom det fram at vi har behov for å jobbe videre med å definere retorikken knyttet til begrepet økt bearbeiding eller videreforedling.
Det er ikke nødvendigvis innenfor tradisjonell videreforedling Norge har sitt store fortrinn.

Derimot er vi rimelig gode til å putte kunnskap inn i råvarene våre. Kunnskap som kan gi bedre kvalitet, lengre holdbarhet, bedre merking og markedsføring. Alle disse faktorene kan igjen legge grunnlaget for høyere pris. Til dette trenger vi jevn rekruttering av innovative mennesker med god kunnskap om hva vi har, og ikke minst ideer om hva vi kan bli.

2. bi-råstoff nye næringsveier
Sjømatnæringa produserer nær en million tonn fornybar biomasse som i dag bare delvis utnyttes eller renses til bulkprodukter med lave marginer.
Jeg mener vi har et moralsk ansvar for å utnytte restråstoffet, eller bi-råstoffet. Dypest sett handler det om at vi ikke skal kaste mat.
I tillegg utgjør restråstoffet en betydelig ressurs for sjømatnæringa. Hvis vi kan utnytte dette råstoffet enda bedre, ville det styrke næringas økonomi.
I dag lages 95 % av verdens organisk baserte kjemikalier og polymerer (f.eks alle plaststoffer) fra olje. Det tilsvarer 10 % av oljeforbruket med tilsvarende CO2 utslipp. Når oljealderen toner ut, vil alle slike stoffer måtte produseres fra fornybare råvarer. Her ser jeg et potensiale for den marine næringa. 

Det meste av de marine restråstoffene går til produksjon av dyrefôr i form av mel og olje.
De siste årene har det vokst fram en industri som produserer olje til humant konsum (omega-3 oljer) i Norge. Denne type produkter ligger i et høyere prisområde, og er mer kompetansekrevende.
Det betyr at marine råstoff både kan gi grunnlag for en betydelig sjømatindustri og kjemikaliebasert industri.

3. Kompetanse
Forskning og innovasjon er viktig for utviklingen av sjømatnæringa. Den vekst og utvikling vi har opplevd i næringa hadde ikke vært mulig uten våre forskere og forskningsmiljøer.

Kunnskapen og vår evne til å ta den i bruk har gitt positive resultater.

Kunnskap har lagt grunnlaget for at havbruksnæringa har kunnet utvikle seg til en stor eksportnæring, og for at norske fiskebestander ikke har vært i bedre forfatning enn de er nå.

Kunnskapsutvikling er langsiktig arbeid. Det er nå vi bygger den kompetansen vi trenger i morgen.

Marin forskning er et av departementets satsingsområder, og jeg er glad for å kunne si at Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet en ny forskningsstrategi.

Strategien peker på hvor viktig det er å sikre at både marine ressurser, havmiljøet og kysten vår blir utviklet og forvaltet på en god måte. Det er viktig for meg at vi får resultater som er til det beste for næring, miljø og samfunn.
Kunnskap er viktig for at vi skal kunne sikre at vi bruker våre felles ressurser på en (god) miljømessig og bærekraftig måte.

En stadig mer bevisst forbrukergruppe stiller krav som vi bare vil være i stand til å møte gjennom forskning. Det er nå vi bygger kunnskap for å kunne møte de store framtidige samfunnsutfordringene vi ser.

Er næringa bærekraftig? Hvordan skal vi møte konsekvensene av klimaendringene? Hva er konsekvensene av at havet forsures? Dette er noen av de mange spørsmålene vi bare kan besvare gjennom å søke svarene i forskning. Kanskje noen av dere her i salen vil være blant de forskerne som bidrar med banebrytende forskning på viktige områder?
FoU-strategien er i dag lagt ut på vår nettside. Håper dere vil ta dere tid til å lese den.

For snart to uker siden var jeg i Davos under World Economic Forum. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit var der også sammen med ledende kvinner og menn fra hele kloden.

På lørdag bød Norge på lunsj. Det ble en fantastisk opplevelse! 1.800 av verdens mektigste kom, og alle forsynte seg godt av norsk sjømat – av røkelaks, gravlaks, reker, baccalao og sushi – for å nevne noen av de lekre sjømatrettene som ble servert.

For meg er dette det beste beviset for hvor tett Norge forbindes med sjømat ute i verden. Jeg var så stolt!

Heldigvis er det ikke bare verdens mektigste og rikeste som nyter godt av norsk sjømat. Vår fisk er en viktig del av et sunt kosthold for familier i alle verdens hjørner. Vi betyr noe for verden.

Utfordringen er at altfor få i Norge vet det! Det forundrer meg hver dag at sjømatnæringa ikke har en større plass i den norske samtalen. Det må vi gjøre noe med!

Vi må skape økt bevissthet og stolthet om Norge som sjømatnasjon. Ta sushi som eksempel. Det er den raskest voksende lunsjtrenden globalt. Hvilket land har de beste råvarene for å lage god sushi? Det er Norge, og Oslo har alle muligheter til å bli Europas sushihovedstad. Tenk hva det vil bety for rekruttering og omdømme når vi i Norge får øynene opp for hvor viktig sjømaten faktisk er for dette landet.

Dere som sitter her vet det. Dere har satset på en framtidsnæring. Jeg håper dere vil gi dere i kast med de store spørsmålene. Hva skal til for at Norge tar nye steg i den marine bioprospekteringen? Og hva skal til for å gjøre hvitfiskindustrien lønnsom?
Jeg håper dere vil være modige og kritiske i møte med de etablerte i næringa. Tar vi stort nok ansvar globalt? Strekker vi oss langt nok for å være bærekraftig?

Dere har den nye kunnskapen, dere kan utvikle neste generasjon av verdens fremste sjømatnasjon.

Gjør det!

Lykke til med et viktig oppdrag!