Lansering av nordområdemeldingen

Godt å være hjemme i Nordland og det er enda bedre å være på Universitetet i Nordland. Jeg var som tidligere styremedlem inhabil til å være med å fatte vedtaket om universitet, men jeg er ikke inhabil til å være glad for – og stolt av Universitetet vårt, som også er viktig i nordområdesammenheng.

Veldig glad for å få være med å presentere regjeringens Nordområdemelding. Som fastboende nordlending så imponerer jeg selvsagt ingen med å si at mitt hjerte er i nord, men jeg har vært heldig og fått lov å jobbe med nordområdespørsmål i mange sammenhenger. Da NHOs årskonferanse i 2006 ble viet nordområdene og etterpå omtalt som den beste årskonferansen noensinne var jeg både lettet og stolt. Jeg satt nemlig i arbeidsutvalget i NHO, og for å si det slik så var ikke nordområdene et helt opplagt tema på den tida.  Da jeg etter dette ble spurt om å sitte i det som den gang het regjeringens ekspertutvalg for nordområdene ble jeg enda gladere.

Som en av flere næringsministrer i regjeringa er jeg helt enig i det som Jonas har sagt – at utviklingen i nordområdene har stort potensial for å bidra til å styrke det langsiktige grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping, ikke bare i de nordlige deler av landet, men for hele Norge og norske interesser. 

For å lykkes trenger vi tre K-er. Jeg skal komme tilbake til dem, men jeg vil starte med å løfte blikket.

• For kort tid siden ble vi i følge FN 7 milliarder mennesker på kloden.
• Og veksten fortsetter. Innen 2050 vil vi være over 9 milliarder.
• Det skaper muligheter for nordområdene, men også noen utfordringer.
• FNs matvareorganisasjon FAO har blant annet beregnet at verdens matproduksjon må økes med 70 % for å møte befolkningsveksten.
  Norge er et havland – i nord er det svært synlig.
• Vi forvalter havområder som er sju ganger større enn vårt fastlandsareal.
• Og våre havområder huser store ressurser.

Det gir oss selvsagt store muligheter – men også stort ansvar. Hvis vi er kloke og det vi gjør er bærekraftig, kan vårt hav bidra med mer mat til en verden der vi blir flere og flere.

I dag blir norsk sjømat eksportert til over 150 land og norsk sjømatnæring leverer hver dag 38 millioner måltider til verdens matbord. Norge er faktisk verdens nest største eksportør av sjømat.

Mer enn noe annet er det sjømaten som forbinder nordområdene til verden. Og verden forbinder nordområdene med sjømat.

Derfor er nordområdesatsinga og denne meldinga så viktig for meg som Fiskeri- og kystminister.

Nå peker vi ut de satsingsområdene som skal ta oss videre. Potensialet i sjømatsektoren, og gevinsten av å forvalte våre havområder, er stor.

 
De målene som ble satt i ”Nye byggesteiner” har gitt resultater også innen mitt område. Noen påstår det har vært mye snakk. Vi har levert.

• Innen sjøsikkerheten og oljevernberedskap.
• Miljø- og klimakunnskap er prioritert.
• Vi har satset mer på kunnskapsbasert næringsutvikling.
• Og vi tatt et kvantesprang i kampen mot ulovlig fiske.
• Vi har i tillegg bygget havner og farleder for 1,1 milliarder kr i de 3 nordligste fylkene

Men vi vil videre. Som vi sier i meldinga; Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

• Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon må vi være ledende på kunnskap innen marin sektor - den første K-en. Da må vi bl.a forske mer i nord. Da må vi ha utstyr for å forske i nord. Vi må bl.a ha isgående forskningsfartøy, og det vil denne regjeringen bygge.
• Gjennom enda mer satsing på marin bioprospektering vil regjeringen legge til rette for næringsutvikling knyttet til ny kunnskap om marine organismer. For de som har Trond Jørgensen fra Tromsø skjønner hva jeg snakker om. Fantastisk spennende område.
• Så kunne jeg snakket meg varm om de mulighetene som ligger i tang- og tareproduksjon eller algeproduksjon. Forskere på SINTEF mener at på et område på størrelse med Vestfold kan man dyrke så mye tare at det kan framstilles nok etanol til å dekke 50 % av EUs behov i løpet av 1 år. Vi har mange ”vestfolder” utenfor kysten av Nord-Norge!

Om lag en tredjedel av Norges oppdrettsproduksjon finner sted i Nord-Norge, og fiskerinæringa er stor. Jeg er helt sikker på at det er mulig å skape enda større verdier ut av den fisken vi i dag henter opp av havet, enten den er oppdretta eller villfanga.

Nøkkelen er igjen kunnskap og innovasjon. Men her kommer også min andre K inn; K for kapital. Mens vi har brukt store ressurser på kunnskap og innovasjon på råvaresiden har vi ikke vært i nærheten av det samme på produkt- og markedsutvikling.

Dette vil bli et av hovedområdene i den meldinga jeg jobber med nå som skal være ferdig ved årsskiftet 2012/13.

Så skal vi selvsagt ha en ressurs- og miljøforvaltning for bærekraftig bruk og beskatning, i evighetens perspektiv.

Tilstanden for alle våre viktigste fiskebestander i dag er bedre enn på svært lenge. Og vi har gjennom mange tiår utviklet et godt samarbeid med Russland om våre felles fiskeressurser i Barentshavet. Det skal fortsette.

Viktige stikkord er igjen kunnskapsutvikling, ressursforvaltning, samarbeid, myndighetsutøvelse, beredskap og sikkerhet.

Noen vil kanskje savne sjømatnæringa i kap 13; Næringsutvikling og verdiskaping. Det som står om kunnskap og innovasjon for generell næringsutvikling, gjelder selvsagt også for sjømatsektoren.

Så vil jeg avslutte med det aller viktigste for å lykkes med alt det jeg til nå har sagt. Den siste K-en. De kloke hodene. Ungdommen vår. Hvis ikke sjømatnæringa kjenner sin besøkelsestid og inviterer med ungdommen vår til å utvikle framtidas sjømatnæring hjelper ingen ting. Vi trenger bred kunnskap. Vi trenger kunnskap om biologi, teknologi, økologi, økonomi, språk, kulturer i andre land. Så kjære studenter; velkommen til å være med å utvikle framtidas næring – sjømatnæringa.

Som jeg nevnte i sted så kommer regjeringa tilbake med en mer detaljert og konkret melding om hav og sjømat; Norge, verdens fremste sjømatnasjon.
Her vil nordområdemeldinga danne et viktig grunnlag når vi skal konkretisere og gå videre med å utnytte de mulighetene som ligger i havlandet i nord – til beste for folk og natur.

Takk for oppmerksomheten.