Natur 2011 - Hav i endring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til å åpne den årlige konferansen om biologisk mangfold.

Det er godt å være her. Jeg har alltid hatt et nært forhold til Trondheim, helt siden jeg bodde her som ung, da jeg trodde jeg skulle få en lysende karriere som tannlegeassistent. Men i dag er det viktigste å kunne være med å diskutere det som er formålet med årets konferanse, kunnskapen om livet i havet.  

Som fiskeri- og kystminister legger jeg stor vekt på å få fram kunnskap om ressursene, miljøet i havet og om hvordan samspillet mellom artene fungerer.

Naturen har gitt oss en gave i store og rike havområder, selve grunnlaget for viktige næringer langs kysten i mange hundre år. Det biologiske mangfoldet i våre farvann har gitt oss ei stor og mangfoldig sjømatnæring i Norge. I tillegg har mangfoldet en egenverdi i seg selv. Vi skal ta vare på naturverdiene vi har fått.

Det er mange forhold som er viktige for at jeg skal kunne gjøre en god jobb som fiskeri og kystminister.

Å ha god kunnskap om hvordan de marine økosystemene er sammensatt og hvordan de virker, er kanskje noe av det viktigste for å kunne fatte gode beslutninger.

Norge er en havnasjon:

Vi forvalter havområder som er sju ganger større enn vårt fastlandsareal. Når vi teller med havområdene, er Norge faktisk den 13. største nasjonen i verden i utstrekning.

• Vi har over 80 000 km kystlinje som omkranses av kaldt, klart og produktivt vann.
• Vi råder over havområder som er nesten to millioner kvadratkilometer og som huser noen av verdens største fiskebestander.

Fra naturens side har vi altså det beste utgangspunktet for å drive næringsvirksomhet basert på havets skattekammer. Det har vi også gjort, i uminnelige tider. Forfedrene våre tok i bruk havressursenes potensial til næringsvirksomhet. Allerede i vikingtida handlet vi med tørrfisk med folk ute i Europa. Vi har tatt våre forfedres tradisjoner videre og utviklet dem til det som i dag er ei moderne sjømatnæring:

• Vi høster årlig på mer enn 60 bestander.
• Hver eneste dag står det 38 millioner sjømatmåltider på verdens matbord. Norsk fiskeri og oppdrettsnæring leverer altså hver dag 38 millioner måltider til verden.,
• Dette eksporteres nå til rundt150 land.
• I 2010 var eksportverdien på nesten 54 milliarder norske kroner.
• Bak disse tallene fins det tusenvis av arbeidsplasser, mye hardt arbeid og levende kystsamfunn.

Jeg vil bruke mitt innlegg her i dag til å snakke om noen av suksessfaktorene som ligger i bunnen av dagens levekraftige og moderne sjømatnæring. Jeg vil snakke om verdien av kunnskap og hvordan den brukes i en moderne og kunnskapsbasert forvaltning:

Norsk fiskeriforvaltning bygger på lange og gode havforskningstradisjoner. For rundt hundre år siden var folketallet her til lands snaut halvparten av dagens befolkning. Verdens befolkning var tilsvarende på kun 1.6 milliarder. Til sammenlikning rundet verdensborgerne 7 milliarder i antall for noen uker siden, og flere skal vi bli!

Allerede for 100 år siden forstod nordiske naturforskere at havet ikke var uutømmelig, og at det derfor var god grunn til å følge med på fiskeriene. Denne erkjennelsen var noe av grunnlaget for at det Internasjonale Havforskningsråd ICES ble stiftet i 1902. I jubileumsåret for Fridtjof Nansen er det på sin plass å nevne at Nansen var en av grunnleggerne fra norsk side.

Målet for tidligere tiders fiskeriforskning og -forvaltning var å forstå dynamikken i de store fiskebestandene våre. Det er fremdeles viktig.

For de store og tradisjonelt viktigste bestandene som for eksempel Norsk Vårgytende Sild, Nordøstarktisk torsk og lodde, har vi lange kunnskaps- og forvaltningstradisjoner. Vi har bygd opp et system som sikrer at vi hvert år får uavhengig naturvitenskapelig rådgivning fra ICES. Disse rådene bygger på oppdatert informasjon fra årlige tokt om bestandenes tilstand. I ICES sitter de fremste ekspertene fra hele verden. Rådene er vurdert av uavhengige eksperter før de sendes til oss. På denne måten sikrer vi oss det som vi som forvaltere trenger: objektive råd basert på oppdatert kunnskap.

Nansen & co la altså et veldig viktig fundament for moderne havforskning og rådgivning. Fra fokus på enkeltbestander og ren fiskeforvaltning har vi gradvis utover 2000-tallet søkt å se helheten og forvalte havet, kysten og naturressursene som ett system — et økosystem.

En av de store utfordringene med å forvalte de marine økosystemene er jo at de stadig er i endring. Vi som forvaltere opplever derfor en hverdag der det er store krav til å holde seg oppdatert. Her er vi helt avhengige av den kunnskapen dere forskere skaffer til veie. For det er vel det eneste som er sikkert med våre økosystemer, de endrer seg, noe også undertittelen på denne konferansen forteller oss.  Klimaendringer er et nøkkelord her.

For fiskeriene kan havforsuring kanskje bli en større utfordring.  Vi overskuer ikke konsekvensene. Vi ser imidlertid allerede nå endringer i fiskebestanders utbredelse, gyteområder og vandringsmønster som kan tilskrives klimatiske forhold. Disse endringene stiller oss overfor nye store forvaltningsutfordringer. Det er og blir krevende å fatte beslutninger som har umiddelbare konsekvenser for næringsaktørene basert på framtidsscenarioer med stor usikkerhet og variasjon. Motsvaret til usikkerhet om konsekvenser av klimaendringer er mer forskning og overvåking. Derfor har FKD i de siste årene styrket forskninga på dette området.

Nå utgjør forskning og innovasjon så mye som en tredjedel av mitt budsjett. Så dette er viktig for meg som statsråd. Forskninga skal jo nettopp bidra til å ta vare på det viktige mangfoldet som økosystemene består av. I de siste årene har verdien av en økosystembasert forvaltning og viktigheten av å ta vare på biologisk mangfold fått stadig større oppmerksomhet. Vi har jo til og med fått en egen Artsdatabank!

Vi vet at et stort biologisk og genetisk mangfold gjør de marine økosystemene mer robuste mot både menneskeskapte og naturlige påvirkninger. Å bevare dette mangfoldet er ikke noen motsetning til næringshensynene vi må ta. Tvert imot.  Bærekraft er selve livsnerven for ei næring som er avhengig av naturen. Forskning, bærekraft, langsiktighet og biologisk mangfold er avgjørendefor utvikling av sjømatnæringa:

• Derfor har vi lovfestet at vår fiskeriforvaltning skal ta hensyn til arters leveområder og biologisk mangfold.
• Derfor har vi en årlig gjennomgang av en liste som inneholder rundt 80 bestander som det fiskes på, eller som indirekte berøres av fiske. Vi må vite hvor vi eventuelt må ta nye grep.
• Også derfor har vi et utkastforbud i norske farvann for å stimulere fiskerne til å fiske målrettet.
• Derfor har vi gjennom mange år stimulert til utvikling og bruk av redskaper for å unngå uønsket bifangst.
• Derfor har vi beskyttet et utvalg av spesielt viktige korallrev mot skadelig fiske og sagt at det er forbudt å ødelegge andre rev med hensikt.
• Derfor har vi nettopp fastsatt en forskrift som stenger 38 % av norsk økonomisk sone mot skadelig fiskeriaktivitet. Vi har gjort dette for å beskytte og ta vare på sårbare bunnhabitater.
• For øvrig er Norge det første landet i verden som har iverksatt FN-resolusjonen som oppfordrer land til å beskytte særlig sårbare havområder i egen økonomisk sone. Tidligere stengte vi også 300.000 km2 i internasjonalt farvann i nordøst-atlanteren, gjennom vedtak i den Nordøstatlantiske fiskerikommisjonen NEAFC.

Jeg skal selvsagt heller ikke legge skjul på at fiskeri- og havbruksforvaltninga fremdeles har utfordringer som må løses. Pigghå og andre bruskfisker og kysttorsk er eksempler på arter som krever særlige tiltak.I år har vi måttet forby direktefiske på pigghå, håbrann og brugde. For kysttorsken jobber vi med å få til ei regulering som begrenser uttaket. Utfordringen er å få til dette på en måte som gjør at vi også kan videreføre tradisjoner og næringsliv langs kysten.

Oppdrettsnæringa har som dere er kjent med, også sine utfordringer, for eksempel rømming. Jeg er opptatt av at alle skal ta sitt ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet i framtida. Også derfor må vi alle fortsette å prioritere kunnskapsoppbygging. Bruker vi denne kunnskapen på riktig måte i forvaltninga vår ser jeg få motsetninger mellom å ta vare på biologisk mangfold og natur, og det å skape enda større verdier og flere arbeidsplasser av det naturen har gitt oss:

Eksporttallene de siste årene har vist at flere og flere vil ha norsk sjømat, men bruk av våre marine økosystemer handler ikke bare om produksjon av mat: Det handler også blant annet om alternativ til å produsere fornybar energi. Hvilke muligheter ligger det for eksempel i å dyrke tare for produksjon av bioenergi? Det handler om å finne nyttige kjemiske stoffer i merkelige organismer som lever på havets bunn eller flyter rundt i vannmassene. Også derfor blir betydningen av god kunnskap viktigere og viktigere. Vi vet at presset på naturen øker:

Flere sektorer vil konkurrere om begrensede ressurser. Verden blir mer og mer kompleks. Hvordan skal vi møte mulighetene og utfordringene som ligger foran oss?

La meg trekke frem tre eksempler på prosjekter jeg har stor tro på at vil ta oss inn i framtida på en god måte: Det første er bunnkartleggingsprogrammet MAREANO. Programmet er et eventyr, erklærte min statssekretær Kristine Gramstad da hun åpnet MAREANOS årlige brukerkonferanse i Tromsø for noen uker siden.

Ja, det er et eventyr: Gjennom flere års målrettet og tverrfaglig samarbeid har vi kartlagt havbunn og naturressurser i viktige norske havområder.

MAREANO gir oss data og produserer et kartmateriale som er unikt i global sammenheng. Vi har fått stedfestet informasjon om de merkeligste skapninger og dypvannsøkosystemer. Kunnskapen som genereres er et viktig grunnlag blant annet i de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene, og for fiskeriforvaltninga og for beslutninger om hvor man kan åpne for ny petroleumsvirksomhet.

Det andre eksempelet er HAV 21.

HAV 21 er starten på et arbeid som skal skaffe oversikt over den samlede marine forskningsinnsatsen. Målet er at HAV 21 skal bidra til å skape en mer målrettet, helhetlig og koordinert marin FoU-innsats. Målet er å fremme bærekraftig forvaltning og bruk av de marine biologiske ressursene og å bidra til den internasjonale kunnskapsutviklinga. En bredt sammensatt strategigruppe fra næring, forvaltning og de marine kunnskapsmiljøene, har fått i oppdrag å stille nettopp de kritiske/viktige/nødvendige spørsmålene:

Hva slags kunnskap har vi? Hva slags kunnskap trenger vi i årene framover? Bruker vi ressursene riktig? Jeg ser veldig frem til strategigruppas rapport om dette som de skal levere høsten 2012. Jeg har en forventning om at HAV 21 skal bidra til en mer koordinert forskningsinnsats her hjemme.

Vel er Norge langt framme internasjonalt når det gjelder marin forskning, men det er enkelte utfordringer som er så store, at vi ikke kan ta mål av oss til å finne svarene alene. Det gjelder kunnskapsutfordringer som klimaendringer og det økende ressursbehovet som befolkningsveksten stiller oss overfor. Dette er også bakgrunnen for at norske myndigheter har tatt et storstilt initiativ til å etablere et felles europeisk marint forskningsprogram, det såkalte JPI Oceans, som er det tredje eksempelet jeg vil trekke fram.

JPI Oceans er nå i støpeskjea etter å ha fått grønt lys fra Europakommisjonen i mai 2011.  Når programmet har kommet på plass vil hele 16 europeiske land koordinerer forskningsinnsatsen sin for å finne svar på felles marine utfordringer. Jeg har store forhåpninger til resultatene JPI Oceans vil levere i årene framover, og at storsatsinga vil gi gode svar på hvordan naturen kan utnyttes bærekraftig.

Regjeringas målsetting er å forvalte de marine ressursene på en måte som sikrer verdiskaping, trygge arbeidsplasser og levende kystsamfunn. Det gjelder ikke bare i dag, men også i morgen, og dagen etter. Vi er allerede gode, kanskje best, men vi skal bli enda bedre! Vår ambisjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Det forutsetter at vi er et foregangsland på området marin forskning og forvaltning. Når det gjelder både sjømatnæringa og bærekraft holder det ikke at vi er gode av og til. Vi må være best – hver dag. Vi må vinne verdensmesterskap – hver dag, hele året.

For å realisere denne ambisjonen trenger jeg derfor dere som er her i dag:

Vi trenger dere for å gi oss det beslutningsgrunnlaget som må til. Vi trenger dere for å gi råd, avveie hensyn og ta gode beslutninger. Vi trenger kloke hoder som har ideer til morgendagens løsninger.

Ikke minst trenger vi dere studenter som kan hjelpe til med å bringe verdens fremste sjømatnasjon inn i framtida.

Med disse ordene takker jeg for meg og ønsker dere lykke til med konferansen!