Nordområdemøte i Nordland Arbeiderparti

Kjære gode partivenner,

Takk for invitasjonen og takk for initiativet til dette verkstedet med fokus på nord. Dette landet er langt, og det meste er i nord. Nord er også så langt at vi som nesten snakker trønder, får være med. Jeg er glad for å være statsråd i en regjering som har nordområdene som sitt viktigste strategiske satsingsområde. Det er flere forhold som har gitt oss dette fokuset:

• For det første – Det er et strategisk viktig område i sikkerhetspolitikken
• For det andre – Det er et stort omfang av ressurser i nordområdene, med blant annet fisk, petroleum og mineraler.
• For det tredje – Klimaendringene – som trolig vil trolig skje enda raskere og kraftigere i arktiske strøk.

Nordområdesatsingen er en nasjonal satsing – og ikke bare en satsing for de nordligste fylkene. For dette er politikkområder som er viktige for hele nasjonen.  

Mitt departement - Fiskeri- og kystdepartementet med underliggende etater, er blant de absolutt viktigste leverandørene av innhold til denne strategien. Aller viktigst er faktisk innholdet i aktivitetene som skapes. 

I denne sammenheng ønsker jeg særlig å fremheve følgende prioriteringer fra regjeringens nordområdestrategi: 

• Vi skal utøve myndighet i nord på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte.
• Vi skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene.
• Vi skal være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene.
• Vi vil styrke samarbeidet med Russland.

Men først litt om klima - Vi vet nå at kloden vår blir varmere, og at endringene først er merkbare i nord. Arktis blir således hele verdens kanarifugl, hvor synlige effekter gjennom et varmere hav med påfølgende isfrie områder kan dokumenteres.  I løpet av de siste tiårene har temperaturen i Arktis steget dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Den gjennomsnittelige årstemperaturen i regionen er 2 grader høyere enn for hundre år siden, og med sommertemperaturer som nå er høyere enn noen gang de siste 2000 år. Dette høres dramatisk ut, og er det. På Svalbard og i det nordlige Barentshavet forventes sjøisen å trekke seg tilbake mot nord og øst, slik at stadig større havområder vil bli isfrie, hele eller deler av året. Reduksjonen i sjøisen vil utgjøre en trussel for isavhengige arter som bl.a. sel og isbjørn. 

De levende ressursene vil kunne få endret sin utbredelse og tilgjengelighet. Dette vil også gjelde kommersielt viktige fiskeslag. Grunnlaget for høsting av de levende ressurser i havet kan derfor bli endret, med de konsekvenser det kan få for naturbaserte næringer, lokal bosetting og velferd. 

Med mindre sjøis vil større havområder i nord kunne bli isfrie i et helt annet omfang enn vi har vært vant til. Dette vil kunne bedre seilingsforholdene i områder som til nå har fremstått som kommersielt lite attraktive, og dessuten gi enklere tilgang til naturressurser som vil kunne åpne opp for ny økonomisk aktivitet. En annen side av dette vil være behovet for en sterkere regulering av menneskelig aktivitet i området, for å unngå ulykker og forurensing, og økte krav til god beredskap. Dette er viktige temaer for Regjeringen, både i en nasjonal og en internasjonal sammenheng.

Dette er selvsagt også grunnen til at svært mange andre land vil være med i nord – der det skjer.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan Nordområdene blir berørt av klimaendringer i fremtiden. I 2010 ble det derfor etablert et nytt senter i Tromsø for forskning på klima og miljø, Framsenteret. Dette er en sentral oppfølging av meldingen ”Nye byggesteiner i nord”.

Fiskeri- og havbruk i nord

Om lag 35 % av samlet norsk verdiskaping fra sjømatnæringa skjer i nord.

Det har vært en nedgang i sysselsettingen i fiskerisektoren de siste ti årene – mest på grunn av effektivisering og modernisering. Nedgangen har vært stor i Nord-Norge, spesielt i Troms og Finnmark.  Så ser vi at mens sysselsettinga går ned i sjømatsektoren, øker den i andre. 

Blant andre er reiselivsnæringen viktig for Nord-Norge, og reiselivsnæringen utgjør en større del av de tre nordligste fylkenes totale produksjon enn den gjør i landet for øvrig. En fiskeribasert reiselivsnæring, med opplevelser i fokus vil kunne kompensere bortfall av arbeidsplasser i den tradisjonelle fiskerinæringen. Vi skal likevel ikke glemme fiskeren i båten. Ekstra hyggelig er det å komme med to nyheter her i dag. Folk lever av arbeid. For fiskerens del handler det selvsagt om fisk. Jeg har med fisk – mye fisk. Etter overenskomst med representanter for Sametinget om tiltak til oppfølging av kystfiskeutvalget, har Fiskeri- og kystdepartementet besluttet fordeling av tilleggskvantum til fartøy i åpen gruppe i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. 

 Alle fartøy i åpen gruppe som omfattes av ordningen får nå en reell økning av fiskemulighetene sammenlignet med fartøy utenfor virkeområdet. Uavhengig av fartøylengde får alle fartøy et tillegg på seks tonn til en verdi av minst 60.000 kroner. Dette innebærer at fisket i åpen gruppe for fartøy i virkeområdet restartes etter stoppen 5. mai. Dette gjør vi til tross for at saken ikke er endelig sluttbehandlet av Stortinget. Alternativet var å legge disse 3000 tonnene inn i totalkvota. Registrerer debatten om juridiske formuleringer. Folk lever ikke av det. 

Og vi har mer fisk. Det gjenstår 10 016 tonn nordøst arktisk torsk av tredjelandskvoten som følge av at det ikke er inngått avtale med Færøyene for 2011, og fordi EU ikke har vært i stand til å tilby Norge aktuelle byttekvoter. Dette fordeles nå blant norske fiskere. Vi har satt ned foten i forhold til EU og aksepterer ikke lenger papirfisk i bytte dvs. fisk som ikke norske fiskere kan gjøre seg nytte av. 

Det er aktivitet i nord. Fisk og i særdeleshet forsking skaper stor aktivitet i nord – noe vi har sett spesielt godt i vinter.

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon

I fiskerisektoren er vi godt kjent med at internasjonalt samarbeid er viktig – nesten alle våre fiskebestander forvalter vi sammen med andre land! 

Vi har i over 30 år forvaltet fiskebestander i Barentshavet i nært samarbeid med Russland. Samarbeidet i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon om fiskeriforvaltning i Barentshavet er et av de viktigste institusjonelle knutepunktene mellom Norge og Russland. Dette skal norsk fiskeriforvaltning være stolt av! Avgjørende for dette gode fiskerisamarbeidet er enighet om fordeling av ressursene og felles forståelse for viktigheten av langsiktig, bærekraftig marin forvaltning. 

Kommisjonens kvotefastsettelser for 2011 reflekterer den gode fiskebestandssituasjonen vi har i dag i Barentshavet. Gytebestandene av nordøst-arktisk torsk og hyse er i dag de største siden før 1950. Torskebestanden i Barentshavet er i dag verdens største torskebestand! Samarbeidet om bekjempelsen av Uregulert, Uregistrert eller Urapportert fiske i Barentshavet og Norskehavet fremstår nå som særlig vellykket. Mens det på begynnelsen av 2000-tallet foregikk et urapportert torskefiske i størrelsesorden på vel 100 tusen tonn årlig, ble det i 2009 og 2010 ikke registrert noen tilfeller av UUU-fiske i disse havområdene. Denne innsatsen fra norske og russiske myndigheter har vært vel anvendt tid og ressurser. Applaus for Helga og Jonas.

Kommisjonen har de senere år også gjort store fremskritt innen harmonisering av tekniske regler for fisket etter torsk og hyse i Barentshavet. I 2009 avtalte man felles maskevidde, og i 2010 har man blitt enige om felles minstemål og felles prosedyrer og kriterier for stenging og åpning av fiskefelt. Forholdet til Russland på fiskeriområdet er virkelig en suksess, og har vist hvordan man kan løse felles utfordringer sammen. Dette ble gjort selv da den kalde krigen definerte den globale politikken og kastet lange skygger over det bilaterale forholdet med vår nabo i nord. 

Delelinjeavtalen

Selv om Jonas senere i dag skal snakke om delelinjeavtalen vil jeg si noe om den i forhold til mine ansvarsområder. For et drøyt år siden i disse dager [27. april 2010] fikk Norge og Russland gjennom enigheten om delelinjen, en historisk avklaring på det kanskje viktigste utestående spørsmålet i vårt naboskap. Det er det vår regi som lykkes med! Delelinjeavtalen slår fast at det gode fiskerisamarbeidet skal videreføres på samme måte som før, innen Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Ingen får altså fiske verken mer eller mindre fisk av at man trekker opp en linje i det østlige Barentshavet. 

Men grensetrekningen i Barentshavet gir mer forutsigbare og stabile rammer for myndighetsutøvelse, kontroll og råderett over ressursene i området, og dette vil også komme fiskere og andre næringsaktører i nordområdene til gode. Avgrensingsavtalen viderefører vår felles forvaltning av et av verdens rikeste hav med verdens best forvaltede torskebestand, og inneholder detaljerte regler for utvinning av olje- og gassressurser som befinner ser på begge sider av grenselinjen. Det er min oppgave å jobbe for at de marine ressursene også i fremtiden blir ivaretatt på en god måte, og sikre et fortsatt rikt fiskeri – ikke minst er dette viktig å understreke når vi i år har hatt en av de beste torskesesongene på mange tiår. 

Bioprospektering

Vi er gode på å høste av havets ressurser. Det inkluderer moderne marin og bioteknologisk forskning. Bioteknologi får stadig større betydning for verdiskaping og næringsutvikling i marin sektor. Biprodukter, avskjær og marine ressurser som vi hittil ikke har utnyttet kan ha kommersielt potensial innenfor en rekke næringer som for eksempel farmasøytisk industri, næringsmidler, fôr, kosmetikk, bioenergi og petroleumsindustrien. Det finnes trolig tusenvis av marine arter med unike egenskaper i våre områder.  En skattekiste for fremtiden, som nordområdene er godt posisjonert til å utnytte. Gjennom den nasjonale strategien for marin bioprospektering, vil regjeringen gjøre sitt for å legge til rette for dette. Det er viktig å være på banen for det er mange som vil være med.

Transportsikkerhet, sikkerheten for sjøbasert transport

Når folk flest hører fiskeriminister, tenker de da på fisk – eller kanskje på lakselus? Fiskeri- og kystdepartementet er egentlig nærdepartement, forskningsdepartement, mini-U D, transport- og miljødepartement. Fiskeri- og kystministeren har i tillegg et svært viktig område. Forebyggende sjøsikkerhetstiltak er en forutsetning for trygg og effektiv sjøtransport langs hele den krevende kystlinja vår.  Her har vi gjort mye de siste årene – hvor jeg særlig vil nevne: 

• Spørsmålet om losplikt på Svalbard. Losenes kjennskap til lokale farvann og brede navigasjonskompetanse er viktig for å sikre trygg og sikker seilas langs kysten. Regjeringen vurderer nå hvorvidt det skal være losplikt på Svalbard. Vi ser også på det eksisterende regelverk for lostjenesten generelt.
• En viktig forutsetning for å kunne navigere sikkert langs kysten er navigasjonshjelpemidler – jeg snakker da om både fysiske innretninger som fyr og merker, og elektroniske navigasjonshjelpemidler som for eksempel det automatiske identifikasjonssystemet AIS (Automatisk Identifikasjons System).  De siste årene har vi etablert et betydelig antall nye innretninger. Og på 2011 budsjettet er bevilgningene økt ytterligere med 4,5 mill. kroner til vedlikehold og fornying.
• Trafikksentraltjenestene har som oppgave å øke sikkerheten i de tettest trafikkerte områdene langs kysten. Sentralen overvåker trafikken, veileder fartøy og iverksetter nødvendige tiltak. Regjeringen har bevilget 1,7 mill. kroner til fornying av utstyr på sjøtrafikksentralene i 2011.
• Et av de viktigste tiltakene er å flytte tankbåttrafikken og andre store fartøy i internasjonal fart lenger ut fra kysten. Analyser viser at etablering av et slikt seilingsledssystem reduserer sannsynligheten for ulykker betydelig og dermed redusere risikoen for utslipp som følge av uhell.
• Vi fikk i 2007 etablert et slikt system på strekningen Vardø-Røst.
• Og forslag om å etablere trafikkseparasjonssystemer og anbefalte seilingsleder utenfor Vestlandet og Sørlandet ble vedtatt av IMOs sjøsikkerhetskomité i november 2010. Regjeringa vil gjennomføre rutetiltakene i norsk rett innen 1. juni 2011.

Dette var et av de punktene jeg fikk tatt opp med den russiske presidenten Medvedev da han var i Norge i fjor. Seilingsledene er i all hovedsak lagt utenfor territorialfarvannet slik at risikotrafikk flyttes lengre ut fra kysten, samtidig som det innføres trafikkseparering. Dette bidrar til å redusere faren for ulykker og gir oss bedre tid til å treffe nødvendige tiltak dersom et fartøy skulle komme i vanskeligheter. Trafikken i seilingsledene overvåkes av trafikksentralen i Vardø. 

Forskningsutviklingen i Nord

Den vekst og utvikling vi har opplevd i sjømatnæringa hadde ikke vært mulig uten våre forskere og forskningsmiljøer. Jeg er opptatt av at vi ikke skal hvile på laurbærene. Kunnskapsutvikling er langsiktig arbeid. Det er nå vi bygger den kompetansen vi trenger om 10 – 20 år. Kunnskapsutvikling er derfor prioriterte område for meg. Faktisk utgjør forskning og utvikling så mye som en tredjedel av departementets budsjett. Fiskeri- og kystdepartementet er derfor, i tillegg til å være et næringsdepartementet, også et betydelig forskningsdepartement. FKD har gjennom flere år satset systematisk på å bygge opp de marine forvaltnings- og kunnskapsmiljøene i Nord. Dette er også forankret i regjeringens nordområdepolitikk. Kunnskap er bærebjelken i regjeringens nordområdesatsing.

FKD har allerede i dag en betydelig kunnskapsaktivitet i Nord gjennom underliggende etater og selskaper:

• Havforskningsinstituttets avdeling i Tromsø har 50 (av totalt 700) ansatte i dag, og har en ambisjon om videre vekst.
• Nofima AS – har ca. 120 av de 470 ansatte er i Tromsø og selskapet ledes fra Tromsø. 

Den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten viser at det er behov for økt kunnskapsinnhenting om blant annet de marine økosystemene og ressursene i Lofoten-Vesterålen. Derfor er jeg særdeles fornøyd med at regjeringa allerede nå følger opp dette med en tilleggsbevilgning på 9 mill. kroner på Fiskeri- og kystdepartementets område til kunnskapsinnhenting i 2011

Som ledd i oppdateringen av forvaltningsplanen ble det bestemt at MAREANO - kartleggingen av Nordland VI skal fullføres i 2011, og deretter i de øvrige områdene som ennå ikke er kartlagt. I tillegg skal Mareano-programmet kartlegge havbunnen i det tidligere omstridte området vest for grenselinjen i Barentshavet i henhold til avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland. 

Til dette har Regjeringen foreslått til sammen 44 millioner kroner i tilleggsbevilgning til Mareano i 2011. 

BarentsWatch

Det er mange som er opptatt av BarentsWatch. Frode Kjersem i Kystverket vil snakke mer om dette i morgen.  Regjeringen gav i 2010 Fiskeri og kystdepartementet ansvaret for arbeidet med etableringen av BarentsWatch, et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområder. Dette arbeidet – også forankret i regjeringas nordområdestrategi – er godt i gang og vi ønsker å bygge det opp gradvis i årene som kommer. 

BarentsWatch skal sikre tilgang til kvalitetssikret informasjon og samlet oversikt over det som til enhver tid skjer i våre havområder. Gjennom å knytte sammen data fra eksisterende sektorsystemer og etablere mer helhetlige informasjonsbilder, vil man få et nytt verktøy for bruk innen bl.a. operativ virksomhet, forvaltning og allmennhet. Først skal det etableres en åpen del av systemet, som skal lokaliseres til Tromsø. Dette vil være en offentlig tilgjengelig portal over havområdene. En første versjon av denne portalen vil være klar i mai 2012. Beslutningsgrunnlag for det videre helhetlige arbeidet med BarentsWatch vil fremlegges i juni år.

Balansen mellom miljø og ressursutnytting

Fundamentet for fiskerinæringen og bosetningen langs kysten har alltid vært, og vil alltid, være de marine ressursene. Dette krever at vi har bærekraftige fiskebestander – bestander som kan fø og gi inntekt til generasjoner på generasjoner. Dette har vi lykkes med. Forvaltningen av norske bestander er stort sett god – de fleste av de store og kommersielt viktige bestandene våre er i god forfatning. 

Med den nye havressursloven gikk vi enda et skritt lenger – fiskeriforvaltningen er nå pålagt et særlig ansvar for å kontinuerlig vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre den langsiktige bærekraftige forvaltningen. 

Regjeringen har nettopp lagt frem oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. (behandles i Stortinget 15. juni)

Forvaltningsplanen er ment å være et verktøy både for å:

• tilrettelegge for verdiskaping
• og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. 

Arbeidet med forvaltningsplanene er krevende og legger mange føringer. Utfordringen er å få til gode prosesser slik at vi får opp all relevant kunnskap og erfaringer. Et rent, rikt og produktivt hav er en forutsetning for å kunne høste av havet og eksportere trygg sjømat. Vi må høste på en slik måte at også generasjonene etter oss vil kunne høste av havet. Vi må ha en ansvarlig forvaltning hvor bærekraft og føre-var er en grunnleggende del av vårt arbeid.

Jeg er bedt om å snakke om balansen mellom miljøhensyn og ressursutnyttelse. Men dette er ikke et enten eller. I en bærekraftig forvaltning – som må være målet – ligger miljøhensynet innbakt.

Balansen blir heller mellom hvor sterkt miljøhensynet skal veie, hvor store avtrykk vi skal akseptere – og samtidig ha aktivitet. Vi kan ikke leve av naturvern alene – for meg handler det om å få til en kombinasjon mellom vern og bruk som har legitimitet også ute blant vanlige folk. For å få til en god sameksistens må vi ha kunnskap. Vi må ha kunnskap om naturen, og aktiviteten og hvordan disse påvirker hverandre. Kunnskap er grunnleggende for å kunne foreta gode avgjørelser!

Takk for oppmerksomheten, og tusen takk for at jeg fikk komme heim!