Norge - verdens fremste sjømatnasjon

Innlegg for Vestlandsrådet. Tema: Norge - verdens fremste sjømatnasjon - 14. juni 2011, Bergen

Kjære alle sammen,
 
Takk for at jeg får komme til dere for å snakke om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Det setter jeg stor pris på.

Det er viktig for meg å være her, for dere representerer fylker som er avgjørende for videre utvikling av norsk sjømatnæring. Og jeg føler jeg har en ekstra god grunn til å snakke med dere i dag, som jeg skal komme tilbake til.

Transport på sjø

I den byen jeg har kontor er det ikke mange som er veldig opptatt av mitt departement og politikkområde. Og i den grad de vet at vi har et eget fiskeri- og kystdepartement tenker de fleste nok oftest på fiskeren i sjarken og kanskje lakselus.

På denne siden av fjellene er det ikke slik. Her er det en stor forståelse for at vi må skape, uansett om det er innen maritime, prosess- eller marine næringer.

Viktigheten av farleder og havner likeså. Magnhild skal snakke om sin del av samferdselssektoren senere. Jeg skulle gjerne brukt mye tid med dere til å diskutere utfordringene innen min del; sjøtransporten. Det store spørsmålet er: hvordan flytte mer av godstransporten over på kjøl. Det håper jeg vi kan få gjort skikkelig ved en senere anledning. Vi er godt i gang med arbeidet med Nasjonal Transportplan.

Verdens fremste sjømatnasjon

I dag er temaet mitt ”verdens fremste sjømatnasjon”. Det er regjeringas visjon for sjømatnæringa. Og det har vi alle forutsetninger for å bli.

Norge forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Vi verdens nest største eksportør av sjømat. I 2010 eksporterte vi for nesten 54 milliarder kroner.

Og hver dag står det 38 millioner sjømatmåltider fra Norge på verdens matbord. Tenk på det. 38 millioner sjømatmåltider – hver dag.

Norsk sjømat slår rekord etter rekord.

Verdien av sjømateksporten øker for det 7. året på rad. Økninga i år er så langt på 2,3 mrd kroner og tilsvarer en vekst på 12 %. Dette på tross av at mange land sliter økonomisk – land som er viktige markeder for norsk sjømatnæring.

Det viser at norsk sjømat er konkurransedyktig. Og det er en global næring. Sjømaten vår eksporteres nå til nesten 150 land og millioner av middagsbord verden over. Og en økende verdensbefolkning etterspør mer sunn og god sjømat fra Norge

Dette bakteppet kjenner sikkert dere. Norge er en stor sjømat- og havnasjon i internasjonal sammenheng.

Det finnes også utfordringer som vi ikke skal skyve under teppet. Det skal jeg komme tilbake til.

Uansett er utgangspunktet godt.

Men jeg vil mer. Jeg har mange ganger sagt at jeg er en stolt sjømatminister. Og ja, jeg er stolt, men ikke fornøyd enda. Mye går bra, men fortsatt er det deler av næringa som sliter.

Og vi har fantastiske muligheter innen nye områder, som for eksempel marin bioteknologi.

Disse mulighetene må vi utnytte.

Det er også derfor jeg er ekstra glad for å være her.  Og at jeg bestemte meg for at det er her – hos dere – at jeg først vil lansere nyheten om at det nå skal skrives en ny stortingsmelding om politikken for sjømatnasjonen og havlandet Norge. 

Hvorfor trenger vi en slik melding? Fordi vi har, bokstavelig talt, et hav av muligheter. Vi er en stormakt på sjømat. Den nye meldinga om hav og sjømat skal legge kursen for hvordan vi skal få opp og ut potensialet i sjøen.

Vi står nå, som sjømatnasjon, ovenfor store og spennende endringer, som utfordrer oss og som vi skal ta tak i.

Verdens befolkning er voksende, og det er for å si det enkelt, behov for mer mat.

• Velstandsutviklingen, særlig i Asia, vil de neste årene løfte flere hundre millioner mennesker inn i middelklassen, med den økte kjøpekraften som følger av det.
• Ikke bare det; alle forbruketrender peker mot en høyere bevissthet rundt helse og sunn mat, og forbrukerne stiller nye krav til de produktene de skal kjøpe.
• Vi må etter hvert også tenke på hva vi skal leve av i dette landet den dagen oljen og gassen tar slutt. Heldigvis er det lenge til men det er for sent å vente til den dagen er her. Hva er vel mer naturlig for havlandet Norge å leve av enn sjømatsektoren.

I dette bildet er sjømat et naturlig valg. Og det gir muligheter. For Norge, og for vestlandet, til å utvikle norsk sjømatnæring videre.

For å utnytte mulighetene vil vi lage en melding der vi ser inn i glasskula og forsøker å beskrive hva vi må gjøre nå, for å være på topp om 10, 20 og 30 år. Vi må for eksempel ha med oss hvor viktig og avgjørende kunnskap og kompetanse er for den videre utviklinga av norsk sjømatnæring og forvaltning. Da er vi igjen tilbake til hvorfor jeg ønsket å lansere meldinga akkurat her hos dere.

Den maritime næringen på Vestlandet

Årsaken er enkel. Sjømatnæringa er viktig for Norge, den blir stadig viktigere for verden. Og Vestlandet er viktig for sjømatnæringa

Dere har mange av byggesteinene som skal til. Vestlandet utgjør en av de største og mest komplette marine nærings- og kunnskapsklyngene vi har her i landet. Også innen olje og gass, og maritime næringer for øvrig, har dere de ledende miljøene. Spesielt kunnskapen som finnes her om utvikling av leverandørindustrien vil jeg ta med meg inn i meldingsarbeidet.

Og jeg vil trekke fram muligheten som ligger i å utnytte restråstoff – det som før ble sett på som unyttig er i dag en ressurs. Her har dere noen av de fremste miljøene i landet, og det vil  styrke verdiskapinga og arbeidsplassene langs kysten om vi griper muligheten som ligger i dette.

I januar lanserte dere i Vestlandsrådet rapporten ”Den maritime næringen på Vestlandet” som viste at eksportverdien for sjømat fra Vestlandsregionen alene i 2008 var på over 19 milliarder kroner. Over 51 % av all sjømat fra Norge ble da eksportert fra de fire Vestlandsfylkene. Har dere holdt stand betyr det at dere i 2010 eksporterte sjømat for 27, 5 milliarder kroner.

Og foretakene på Vestlandet står for nesten 57 % av omsetninga og verdiskapinga i den marine klyngen i Norge. Tall fra NIFU viser at mer enn halvparten av den marine forskninga finner sted på Vestlandet. Dette er noe dere kan være stolte av. Men vi skal ikke hvile på laurbærene. Vi skal ta nye steg, utvikle dette videre.

Norsk sjømatnæring og ny stortingsmelding

For vi har et hav av muligheter. Våre kalde, klare farvann og godt forvaltede fiskebestander gir muligheter for den ypperste råvarekvalitet, både for vill fisk og oppdrettede arter. Kombinasjonen av dette og internasjonalt ledende marine forsknings- og teknologimiljøer, er avgjørende for alle de dyktige folkene som vil og kan utvikle norsk sjømatnæring videre.

Men vi må ha flere med på laget. Det er et mål for meg å heve sjømatens posisjon i den nasjonale samtalen. Det vil jeg også at stortingsmeldingen skal bidra til.

Det er nå 8 år siden den siste helhetlige stortingsmeldinga om fiskeri- og havbrukspolitikk ble skrevet– noe sikkert Janne Johnsen kan bekrefte som i de tider var statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet.  Nå har jeg for øvrig fått en ny statssekretær fra samme fylke – Kristine Gramstad fra Stavanger.

Begge kan nok bekrefte at det er på tide å skrive en ny.

Den globale handelen med sjømat og fiskeri- og havbruksnæringa er i kontinuerlig endring. Det har vært og vil fortsette å være teknologisk utvikling og strukturendringer i både industri og flåte.

Og vi har utfordringer på bærekraftområdet vi må løse.

Bærekraftig havbruk - lakselustall

Selv om norsk havbruksnæring stort sett er en solskinnshistorie, har det vært, og er, skyer på himmelen.

Jeg har nylig blitt gjort kjent med nye tall fra Mattilsynet, som viser at nivået av lakselus på villakssmolt og sjøørret, er urovekkende høyt og høyere enn de senere år på deler av Vestlandet.

Dette er bekymringsfullt.

Samtidig har oppdretternes samordnede avlusningskampanjer ført til at det er et lavt nivå av lakselus på oppdrettsfisken - i alle regioner.  Derfor trenger vi mer kunnskap om hvorfor lusetallene på villlakssmolt og sjøørret nå øker.

Det er klart at for denne regionen er tallene en utfordring. Men samtidig er dette også den regionen som med sine sterke kunnskapsmiljøer har de beste forutsetningene for å finne løsningene. 

Jeg er sterkt opptatt av å få dette under kontroll. Derfor vil jeg si følgende:

1. For det første: Vi har satt i gang mye. Og vi skal fortsette med uforminsket kraft. Vi følger opp Regjeringas bærekraftstrategi. Av de tiltakene Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for, er 29 av 29 punkter iverksatt eller gjennomført.

2. For det andre: Vi skal ha mer kunnskap, og styrker derfor forsknings- og kunnskapsmiljøene, blant annet de dere har her på Vestlandet.

Fra 2009 til 2010 nær doblet Fiskeri- og Kystdepartemente sin innsats på lakselusforskning. Dette vil bli styrket med ytteligere 6-7 mill kroner i år. Jeg vil lete med lys og lykte etter gode prosjekter om lakselus, og prioritere dem. Allerede 22.juni starter vi arbeidet med å plukke ut satsinger.

I tillegg finansierer Forskningsrådet og Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond lakselusprosjekter med en total ramme på 66 millioner kroner.

3. For det tredje: Jeg vil lage et forbedret regelverk for kontroll med lakselus.

Jeg har blitt lovet et forslag fra Mattilsynet om regelverket for lakselusbekjempelse på mitt bord i juli som jeg vil sende på høring så raskt som mulig etter det.

Havforskningsinstituttet har nylig levert en rapport om hvordan vi best kan overvåke lakselus på villfisk. Og jeg venter på en rapport fra Veterinærinstituttet om hvordan forholdet mellom lus i oppdrett og lus på villfisk bør påvirke tiltak i havbruksnæringa.

4. For det fjerde: Sjømatnæringa må ta ansvar selv.

Næringa har lansert sin 12 punkts plan, og bruker mye tid på tiltak selv. Jeg vil følge oppmerksomt med på at de gjennomfører de tiltakene de har lovet. De skal ikke være et sekund i tvil om at jeg er opptatt av dette, at jeg vil problemene til livs, og at jeg følger med.

Det er Mattilsynet som har fått verktøykassa på dette området. Den har jeg gitt dem beskjed om å bruke.

For å oppsummere: Dette tar jeg på alvor! Det skjer mye, mer skal settes i gang, og jeg er sikker på at vi kommer til å se resultater av arbeidet.

Eksport av kunnskap

Grunnen til at jeg er opptatt av dette er både for å løse problemet, men også fordi vi skal være fremst på bærekraft.

Det er vi i stor grad allerede. Og den kunnskapen vi har skal vi dele med andre.

For vi eksporterer ikke bare mat, men også viktig kunnskap om hvordan høste og produsere mat fra havet på en bærekraftig måte. Vi er privilegerte i dette landet, på så mange måter. Jeg føler en ekstra stolthet som sjømatminister de gangene vi også kan gjøre vår lille skjerv for å hjelpe andre.

Vi har bistått land som Vietnam, Sør-Afrika og Mosambik – og nå Brasil - med å bygge opp en bærekraftig forvaltning av sine marine ressurser. På denne måten bidrar Norge ikke bare med sjømat til en voksende verdenes befolkning, men også med kunnskap om hvordan høste og produsere bærekraftig sjømat.

I en tid der mange av verdens fiskebestander er overbeskatta og truet, kan våre erfaringer bidra til å løse problemer og mette flere. Selv om vi ikke skulle tjene på det, er det riktig og viktig å gjøre.

Avslutning

Kjære forsamling

Vi skal det neste året arbeide med å meisle ut visjoner, mål og tiltak på et felt som har større potensiale og flere muligheter enn de fleste andre. Jeg har trukket fram kun et lite knippe tanker om hva jeg vil med en ny stortingsmelding.

Nå ønsker jeg innspill fra flere.

Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon, må vi ha noen ambisjoner.

• Om å være fremst på bærekraftig utvikling av både fiskeri- og havbruksprodukter.
• Vi skal være fremst på kvalitet på de produktene vi leverer
• Vi må være fremst på innovasjon og nytenkning i alle ledd, fra fjord til bord.
• Vi skal ha en åpen og levende kystkultur, som byr på gode historier og gode sjømatprodukter både for nordmenn og for turister som besøker Norge.
• Vi skal ha verdiskaping langs hele kysten.
• Og vi skal være fremst på å eksportere mer enn mat, vi skal også eksportere kunnskap om hvordan man kan høste og produsere bærekraftig sjømat

Alt i alt er dette store ambisjoner. Det er ikke sikkert vi når alle målene akkurat når eller akkurat slik vi ser for oss. Men vi skal ha ambisjoner og mål å strekke oss etter.

Derfor inviterer jeg dere, og alle andre som deler visjonen om å være verdens fremste sjømatnasjon til en dugnad når vi nå skal skrive en ny Stortingsmelding.

Meldinger er riktignok aldri rock ’n roll. Men de er viktige.

Jeg har som statsråd reist mye langs kysten. Det vil jeg fortsette med. Og jeg vil det neste året ha samråd med flest mulig miljøer på Vestlandet. En slags samrådsturne. Jeg vil ha ideer, tanker og debatt med alle som er opptatt av at framtida ligger i havet.

Hvordan skal vi forsette å bygge kunnskap og kompetanse i verdensklasse?
 
Hvordan skal vi samarbeide – næring, kunnskapsmiljøer, forvaltning og vi politikere?

Hvordan skal vi bli verdens fremste sjømatnasjon?

Jeg håper på gode innspill, ønsker oss alle lykke til, og vil igjen takke for at jeg fikk komme hit – til dere – i dag.

Takk for oppmerksomheten.