Norges innsats for produksjon av bærekraftig sjømat

Eure Königliche Hoheit,

Meine Damen und Herren,

Vielen Dank für die Einladung, hier bei diesem Seminar zu Ihnen zu sprechen.  

Die Verbindungen zwischen Norwegen und Deutschland reichen weit zurück. Während der Hansezeit wurden die Kontakte Norwegens zum deutschen Kontinentaleuropa verstärkt. Der Handel der Hanse brachte Norwegen kulturelle, wissenschaftliche und menschliche Impulse. Gerade deshalb ist es besonders schön, hier in der „Freien und Hansestadt Hamburg” zu sein. In dieser Stadt, die für Norwegen eines der ältesten Tore nach Europa ist. 

Ich bitte um Ihr Verständnis, dass ich jetzt in meiner Muttersprache weitermache, in der sicheren Gewissheit, dass eine gute Dolmetscherin uns weiterhelfen wird. 

Norge og Tyskland har vært og er nært knyttet til hverandre både geografisk og kulturelt. Vårt nære, og noen vil si romantiske forhold til naturen, er et annet trekk som vi har felles. I Norge har vi mye uberørt natur som tyske turister også setter pris på. Tyskland er vårt klart største turismemarked. Sommeren 2010 sto tyskere for nesten 6 millioner gjestedøgn i Norge. Norske myndigheter har en klar erkjennelse av hvor viktig det er å ta vare på naturen og naturressursene for generasjonene som kommer etter oss.  

Marked

Sjømat er en fantastisk og fornybar ressurs. I Norge har vi sterke tradisjoner for fangst og oppdrett av marine arter. I lange tider har vi eksportert både torsk og sild til nære og fjerne land. Siden begynnelsen av 1970-årene har også laksen vokst frem som en stor eksportartikkel for Norge. I dag eksporterer vi sjømat til rundt 150 land. Hver dag blir det rundt om i verden spist 37 millioner sjømatmåltider fra Norge! 

Jeg er stolt over å kunne fortelle at Norge i 2010 eksporterte sjømat for nærmere 7 milliarder Euro.  Havbruksnæringa står for en stadig større del av sjømateksporten. I 2010 kom mer enn halvparten av eksportverdiene fra havbruk, mens resten kom fra de tradisjonelle fiskeriene.  

Vi er heldige og ligger gunstig plassert i forhold til det europeiske markedet. De 27 EU-landene utgjør det største markedet for norsk sjømat, og i 2010 var EU mottaker av nærmere 60 prosent av vår eksport. Norge er jo ikke medlem av EU, og det er derfor viktig for oss å arbeide for best mulig markedsadgang. Vi har en svært god dialog med EU, og mye av det som skjer i EU er av stor betydning og interesse for oss.

Tyskland er et nært og meget viktig marked. I hovedsak gjelder dette laks og sild. Siden 2010 ser vi at også skreien har funnet sin plass i det tyske markedet.

Hver tysker spiser nesten 15 kilo fisk i året. Når vi vet at fisk er sunt, og at franskmenn, spanjoler, nordmenn og dansker spiser det doble, eller tredoble av dette, tror vi at potensialet i Tyskland er stort.  

Bærekraft

Vi vet at den tyske forbrukeren er svært bevisst på hva hun eller han ønsker å kjøpe av mat. Ikke bare er pris og kvalitet avgjørende, men også en sterk bevissthet rundt bærekraftsspørsmål er karakteristisk for det tyske markedet. En slik utvikling ønsker vi velkommen i Norge. For oss representerer disse forbrukerne framtida. Vi ønsker å bli stilt krav til av forbrukere som etterstreber et forbruk basert på ansvarlig forvaltning av ressursene.  Norge er et høykostland og vår markedsmessige fordel ligger i kvalitetsarbeid, bærekraftig forvaltning og gode sporbarhetssystemer. Bærekraftig forvaltning er en forutsetning for langsiktig utvikling i både fiskeri- og havbruksnæringa.

Det er viktig for meg å understreke at bærekraft ikke er et statisk mål, men et mål som kontinuerlig beveger seg i en kompleks og dynamisk verden, der vi får stadig mer kunnskap om naturens bæreevne. Vårt mål er å være i front. Vi vil sette standarden internasjonalt. En viktig oppgave blir å vedta grenseverdier for hva som er miljømessig bærekraftig. For å oppnå dette er det også viktig å være i tett dialog med eksperter på bærekraft og forbrukstrender. Derfor er jeg glad for å kunne være her i Hamburg og snakke om dette temaet med dere i dag. 

FAOs Code of Conduct

Gjennom hardt arbeid over de siste tiårene har vi fått på plass et robust regime for forvaltning av de viltlevende ressursene. Norge kom best ut i en rapport laget av forskere fra University of British Columbia og University of Rio Grande sammen med WWF. Forskerne undersøkte hvordan verdens største fiskerinasjoner etterlever FNs regler for ansvarlig fiske, FAO Code of Conduct. Ekspertpanelet undersøkte fiskeriene i 53 land, som til sammen står for 96 prosent av fangsten fra havet på verdensbasis. Tolv år etter at man ble enige om Code of Conduct er det fortsatt stort rom for forbedring. Dette vet vi, og som jeg sa tidligere, er ikke bærekraftig forvaltning noe vi oppnår en gang for alle.

Fiskeri

I Norge har vi, som Kronprinsen nevnte i sin introduksjon, gjort dyrebare erfaringer i fiskeriforvaltningen. I dag forvalter vi sammen med andre kyststater noen av verdens største bestander. I Europa er vi – for utenom laks – kanskje mest kjent for vår eksport av (nordøst-arktisk) torsk, som tradisjonelt har vært den viktigste ressursen for våre fiskerier. Denne bestanden har tidligere vært overfisket, og det så lenge veldig mørkt ut for utviklingen. Det samme gjaldt for (norsk vårgytende) sild.

De siste ti årene har vi benyttet en strategi som har bygd inn sikkerhetsmarginer for bestandsutviklingen når kvotene fastsettes. Vi høster aldri mer av gytebestanden enn at vi med stor sikkerhet legger til rette for full rekruttering året etter. På den måten høster vi bare av overskuddet, og lar ”kapitalen” stå i banken. De langsiktige forvaltningsplanene har gitt resultater. I samarbeid med Russland har vi maktet å gjenreise torskebestanden i Barentshavet til historiske toppnivåer.

Etter en lang gjenoppbyggingsperiode er også bestanden av (norsk vårgytende) sild igjen oppe på de høyder vi så under glansårene på 1950- og 60-tallet. Vi sørger for at kvotene ikke økes drastisk selv om de norske havområdene for tiden koker av fisk. På den måten sikres mer stabilitet for næringa når bestandene av naturgitte årsaker går ned igjen.

Fiskeriforvaltning er i stor grad en internasjonal utfordring. Fiskens vandringsmønstre kjenner ingen landegrenser, og multilaterale avtaler mellom kyststatene er derfor avgjørende for en helhetlig og ansvarlig forvaltning. Vi er glade for vårt samarbeid med EU på dette området. Dersom vi skal få full kontroll med ressursene som høstes, er vi avhengig av at fangststatistikken stemmer med det som høstes. Norge har innført et forbud mot utkast av fisk, både for å sørge for at fangsstatistikkene stemmer, og ikke minst fordi vi mener at dumping av fisk er sløsing med ressurser. En slik praksis er i utakt med vår tid.

Marine beskyttede områder er blitt et høyaktuelt tema, både i Norge, Tyskland og EU for øvrig. Slike områder kan være nødvendige for å sikre viktige økosystemfunksjoner, gyteområder og biomangfold. Norge har allerede etablert spesielle beskyttelsestiltak for sårbare habitater som for eksempel korallrev. Vi vurderer stadig hvilke nye tiltak som trengs for å sikre naturmangfoldet.

I likhet med Tyskland vil vi ligge helt i front med målrettede planer som ivaretar ressursgrunnlaget og havets rikdommer for framtida. Jeg er svært glad for at jeg i mars i år fikk anledning til å møte deres minister for Ernæring, Landbruk og forbrukerinteresser, Ilse Aigner. Vi fikk anledning til å diskutere viktige spørsmål for EUs framtidige felles fiskeripolitikk, som Norge ikke er en del av, men som berører oss i betydelig grad. 

Havbruk

Sjømat er sunt og en viktig proteinkilde. FAO rapporterte nylig at vi på verdensbasis spiser rekordmye fisk. På grunn av begrensninger i fangst fra ville fiskebestander, ligger det største potensialet for økt produksjon av fisk og skalldyr i akvakultur. Ekstra hyggelig er det for meg å komme hit og snakke om havbrukets muligheter siden jeg kjenner denne næringen fra innsiden. Min familie og jeg startet et lite familieforetak i 1985.

Det er naturens tåleevne som bestemmer hvor mye produksjonen kan øke, og det er ikke slik at sjømatproduksjon fra akvakultur kan vokse fritt. Produksjonen må skje innenfor bærekraftige rammer. Det vil blant annet si at fisken som inngår i fiskefôr må forvaltes bærekraftig, og at det økologiske fotavtrykket til akvakultur må være akseptabelt. Akvakulturnæringa må ha evighetens perspektiv, slik at generasjonene som kommer etter oss kan fortsette å videreutvikle denne virksomheten.

I norsk havbrukspolitikk er bærekraft selve bærebjelken. Derfor la vi i 2009 fram en Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Vi har tatt utgangspunkt i fem hovedområder hvor oppdrettsnæringen påvirker miljøet og hvor myndighetene forplikter seg til å arbeide for en bærekraftig næring. Dette er: 

• genetisk påvirkning og rømming
• forurensning og utslipp
• sykdommer
• arealbruk og 
• fôrressurser

Dokumentasjon og kommunikasjon

Hvordan sjømat produseres må dokumenteres og kommuniseres. Vi bruker store ressurser på forskning og arbeider kontinuerlig for å synliggjøre bestandenes tilstand, forvaltningen av disse og fiskerienes påvirkning på økosystemet blant annet gjennom vår nettside fisheries.no. 

Fiskeriforvaltning er vanskelig å kommunisere, og som følge av krav i markedet ser vi en økning i bruken av tredjeparts sertifisering og miljømerking av bærekraftige fiskerier og akvakultur. Etter initiativ fra fiskerinæringa i Norge er i dag alle de store kommersielle fiskeriene våre miljøsertifiserte, eller under sertifisering.

Avslutning

Dette seminaret er et bidrag i en større diskusjon om etterspørsel etter fisk og bærekraftig forvaltning av akvakulturnæringa og ressursene i havet. Det er en fin møteplass for utveksling av erfaringer som vi har gjort i våre respektive land. Jeg tror at vi har mye å lære av hverandre. Særlig spennende er Tyskland som foregangsland når det kommer til miljøbevissthet blant forbrukerne. Vi setter stor pris på bevisste forbrukere som stiller høye krav.

Nærheten til Tyskland gjør at vi kan distribuere sjømaten vår relativt raskt og med enkel logistikk, og dermed kan vi tilby det tyske markedet fersk sjømat. Vi trives i rollen som Europas spiskammer for bærekraftig sjømat, verken mer eller mindre!

Danke für ihre Aufmerksamkeit.