Regjeringens politikk for å overføre godstransport fra vei til sjø

Innlegg - Seminar i Norges Rederiforbund - 16.11.2011

 
Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til å delta på seminaret om sjøtransport her i Rederiforbundet.
 
Regjeringas mål med transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som bidrar til vekst og utvikling.

Et viktig virkemiddel for å nå målene om bedre miljø og bedre fremkommelighet i det norske transportnettet, er å overføre frakt av gods fra vei til sjø. Får vi en del av godstransporten bort fra landeveien, reduserer vi både ulykkene, køene og slitasjen på denne delen av infrastrukturen.

I tillegg reduserer vi klimautslippene, lokal forurensning og støy som følger med lastebiler.

Vi er inne i en urolig tid økonomisk, men de langsiktige prognosene viser at økning i inntekter, folketall og internasjonal handel vil gi en stor vekst i transportarbeidet fram mot 2040.

I følge prognosene vil også sjøtransporten øke i de neste 30 årene, men ligger an til å tape andeler sammenliknet med gods som går landeveien.

Spørsmålet blir da hvordan denne utviklinga henger sammen med ambisjonen om å overføre mer gods fra vei til sjø. Jeg blir stadig utfordret på at politikken ikke virker, og at vi ikke har de virkemidlene som må til.

Jeg mener vi både har vilje og virkemidler som vil styrke sjøtransporten. Vi jobber nå offensivt for å synliggjøre at sjøtransporten må spille en større rolle i den norske transportpolitikken dersom vi skal nå målene som er satt. 

Samtidig sitter også andre aktører, som kommunene, havnene og transportnæringen selv, på viktige virkemidler, og med et ansvar for at vi sammen kan styrke sjøtransporten.

For å stimulere til økt sjøtransport vil regjeringa bedre rammebetingelsene, investere i maritim infrastruktur og sørge for sikkerhet og framkommelighet i farvannet.

Ingen regjering har satset mer på dette området enn den rød-grønne.  Prioriteringa er nødvendig for å ta igjen forsømt innsats over mange år, under skiftende regjeringer. I 2005 snudde den rød-grønne regjeringa trenden ved å:

• Overoppfylle de økonomiske rammene for sjøtransport og maritim infrastruktur som ble lagt inn i Nasjonal transportplan 2006-2015 av Bondevik II.
• Øke rammen i Nasjonal transportplan 2010-2019 med 100 mrd. kr (45 prosent økning) sammenliknet med Nasjonal transportplan 2006-2015.

Samarbeid for økt bruk av sjøtransport

Som Fiskeri- og kystminister er jeg opptatt av at havnene og den maritime infrastrukturen er godt samordnet med Samferdselsdepartementets investeringsplaner for vei og bane, og med Nærings- og handelsdepartementets politikk for skip og mannskap.

Jeg vil derfor understreke at det er etablert et tett og velfungerende samarbeid mellom departementene på disse områdene.
Men som jeg sa, er det selvfølgelig slik at regjeringa ikke alene kan styrke sjøtransporten.
Havnene må på sin side tilby kostnadseffektive omlastninger mellom sjø- og landtransport, og de må samarbeide med andre havner, rederier og transportører.

De aller fleste havnene er kommunale. Kommunene og lokalpolitikerne har gjennom sitt eierskap og ansvar for arealplanlegging en viktig rolle i å sikre gode rammevilkår for effektiv havnedrift.
 
I tillegg til havnene må også andre aktører være med slik at vi får utviklet et mer miljøvennlig og effektivt transportsystem. Utfordringa til sjøfartsnæringa og transportbrukerne er å markedsføre og undersøke nærmere hvilke muligheter som ligger i å benytte sjøveien som en del av transportkjeden. Jeg er overbevist om at det er mulig å tenke nytt, både i forhold til nye transportløsninger og samarbeid.
En ny tilnærming til transport og logistikk kan fort styrke bedriftene, og samtidig bidra positivt til samfunnsutviklinga.

Økt økonomisk ramme og redusert avgiftsnivå

Regjeringas politikk og strategi for å styrke sjøtransporten er presentert i Nasjonal transportplan 2010-2019, som ble lagt fram for Stortinget i mars 2009.

Som dere er vel kjent med, legges Nasjonal transportplan fram hvert fjerde år. Stortingsmeldinga presenterer hovedtrekkene i regjeringas transportpolitikk, og er et av de viktigste verktøyene vi har for å kunne føre en helhetlig politikk på dette området.

Nasjonal transportplan viser tydelig at denne regjeringa jobber for å øke sjøtransportens konkurranseevne. Sammenlikna med forrige transportplan (NTP 2006-2015) er den årlige ramma til sjøtransport og maritim infrastruktur økt med 77 %. Det er med dette lagt til grunn en årlig statlig ramme for Kystverket på 1080 mill. kr i fireårsperioden 2010-2013.

Innenfor denne ramma er det lagt opp til mer investeringer og vedlikehold av sjøveien. Videre er det lagt opp til å redusere gebyr- og avgiftsnivået som er rettet mot sjøtransport.

Satsinga på sjøtransport i Nasjonal transportplan er fulgt opp gjennom budsjettet for 2010, 2011 og 2012.
For brukerne – norsk næringsliv – er transportkostnadene betydelige.

Det blir i mange sammenhenger pekt på at sjøtransporten ikke er konkurransedyktig fordi graden av brukerfinansiering er større for sjøtransporten enn for andre transportformer. Regjeringa tar signalet på alvor.

I Soria Moria II og Nasjonal transportplan går regjeringa derfor inn for å redusere gebyr- og avgiftsnivået for sjøtransporten. La meg nevne noe av det vi gjør:

• I Nasjonal transportplan er det lagt opp til lettelser i sjøtransportens brukerbetaling på 115 mill. kr.  Dette blir realisert ved å avvikle kystavgiften og årsavgiften for havnesikkerhet (ISPS-avgiften).
• I statsbudsjettet for 2010 ble årsavgiften for havnesikkerhet fjernet (ca 15 mill. kr).
  
• Kystavgiften er de siste årene redusert fra 34 til 10 prosent.
  

 
Til sammen er avgiftene redusert med nærmere 90 mill. kr på tre år. En ytterligere reduksjon må følges opp i de kommende budsjettene.
Med budsjettforslaget for 2012 er regjeringa langt på vei i rute med oppfølgninga av Nasjonal transportplan 2010-2019 på sjøtransportområdet. Etter 3 år av planperioden er oppfølgningsgraden 70 prosent.

Losutredning 

Lostjenesten er et viktig sjøsikkerhetstiltak. Samtidig legger lostjenesten viktige
rammebetingelser for sjøtransporten, med en kostnadsramme på 650 mill. kroner som finansieres av brukerne.

Regjeringa ønsker derfor å videreutvikle en fremtidsrettet, kostnadseffektiv og brukervennlig lostjeneste - som fortsatt ivaretar sikkerheten, miljøet og tilrettelegger for næringsaktivitet.

Etter regjeringas vurdering er det flere forhold som tilsier at det nå bør foretas en ny gjennomgang av lostjenesten.

Lostjenesten har i de senere årene stått ovenfor flere utfordringer. Som en illustrasjon på dette har det vært nødvendig med avgiftsøkninger som til tider har ligget over den forventede prisutviklinga i samfunnet for øvrig. Videre har praktiseringa av den reviderte lospliktforskriften fra 1. januar 2011 vakt en del reaksjoner. Blant annet har det vært reist spørsmål om omfanget av lostjenesten og om farleisbevisordningen kan erstatte bruk av los.

Det har også skjedd en teknologisk utvikling innen navigasjonsutstyr og kompetanse ombord på fartøy som trafikkerer norskekysten. Videre er det slik at dagens loslov er fra 1989, og det er identifisert et behov for å revidere enkelte bestemmelser både i loven og i forskriftsverket.

Som dere vet har regjeringa derfor besluttet at det skal nedsettes et offentlig utvalg - med representanter fra ulike aktører for å foreta en bred gjennomgang av lostjenesten og regelverket.

Utvalget skal etter planen avgi sin NOU mot slutten av neste år, og vi jobber nå med sammensetninga. NOU-en fra utvalget vil være et viktig og helt sentralt innspill i regjeringens arbeid med å videreutvikle lostjenesten.  

Samspill mellom transportformene

Hvilke andre tiltak må til for at vi skal få mer gods over på kjøl?

Valg av transportform handler ikke bare om fraktkostnader. Tid er ofte like viktig. Sjøtransport er avhengig av at samspillet mellom transportformene fungerer effektivt.

Gjennom Nasjonal transportplan har regjeringa et uttrykt mål om å legge til rette for kombinerte transportformer, gjennom å bedre samspillet mellom skip, lastebil og jernbane der det er mulig.

Dette er bakgrunnen for at 32 havner er definert som stamnetthavner. Disse stamnetthavnene er viktige knutepunkt mellom sjø- og landtransport, og vil bli prioritert når det er behov for å bedre infrastrukturen for å koble i hop transportformene.

Jeg tror samtidig det ligger et uforløst potensial i å effektivisere havnene og bedre tilknytningene til særlig veisystemet.  Temaet er et sentralt når jeg og samferdselsministeren sitter sammen og diskuterer transportpolitikken.

Viktige satsingsområder inn i Nasjonal transportplan 2014-2023

Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet er godt i gang med neste transportplan, som skal gjelde for perioden 2014-2023.
Regjeringa vil også i kommende transportplan legge vekt på koblingene mellom vei, havn og bane, der det er aktuelt.

Vi har blant annet bedt om at etatene i sitt planarbeid utvikler en ny strategi for godsoverføring.

En slik strategi vil bl.a. bygge på utredninger om sjøtransportens fortrinn, overføringspotensial og konkurranseevne. 

Jeg ser fram til å se nærmere på forslagene fra etatene, som vil bli presentert i februar neste år i deres planforslag til neste NTP.

Økt fokus på nærskipsfart i Nasjonal transportplan 2014-2023

Jeg er godt kjent med at en del av dere ønsker at regjeringa skal utarbeide en egen stortingsmelding eller strategi for nærskipsfart og sjøtransport.

Som jeg har vært inne på, er samspillet mellom transportmidlene helt grunnleggende for å styrke sjøtransporten. Dette gjelder både innenriks og mot utlandet.

Dette betyr at de ulike transportformene må behandles samlet, og med lik planleggingshorisont, slik som NTP legger opp til. Regjeringa vil på denne måten kunne presentere en helhetlig transportpolitikk. Jeg er derfor skeptisk til om det er hensiktsmessig at regjeringa utarbeider en egen stortingsmelding eller strategi for sjøtransport, på siden av transportetatenes utredninger og planforslag til NTP 2014-2023.

Når det er sagt, er jeg svært positivt innstilt til et samarbeid om å fremme sjøtransporten innenfor rammen av den etablerte NTP-prosessen. NTP består av ulike strategier, og det er derfor både mulig og ønskelig å presentere en samlet strategi for å få mer gods på kjøl i den kommende transportplanen.

Jeg vil igjen understreke at for å få på plass en helhetlig sjøtransportpolitikk er det helt avgjørende at alle gode krefter drar i samme retning. Både staten, transportører, rederier, vareeiere og havnene har et ansvar for at vi skal lykkes, og hver især må vurderer nye tiltak og virkemidler for å bygge opp om sjøtransporten som del av logistikkjeden. Jeg imøteser derfor et samarbeid om en bredt forankret nærskipsfartsstrategi som et viktig bidrag i denne sammenheng.

Avslutning

Jeg er opptatt av at godstransport skal høyere opp på agendaen i samferdselsdebatten, og godstransport på sjø er et område som Fiskeri- og kystdepartementet vil prioritere i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023.
Vi er åpne for at det er mulig å tenke nytt for at mer gods kan benytte sjøveien. For mer transport på sjø vil kunne bidra til å nå de transportpolitiske målene om bedre fremkommelighet, færre ulykker og bedre miljø. Fra myndighetenes side vil vi se på strategiene for å styrke sjøtransporten, og vi skal fortsette å se på rammebetingelsene. Jeg vil også legge vekt på å effektivisere Kystverkets tjenesteproduksjon.

Samtidig er det viktig at både transportører, rederier, vareeiere og havnene på sin side vurderer nye tiltak og virkemidler for å bygge opp om sjøtransporten som del av logistikkjeden.

For å lykkes er det helt avgjørende med samarbeid, og jeg vil fortsatt jobbe for at alle gode krefter drar i samme retning.
Takk for oppmerksomheten.