Representantskapsmøte Norges Sildesalgslag

Sjekk mot framføring

Ordfører, styreleder, representanter og gjester. 

Først av alt – takk for invitasjonen til å delta her på representantskapsmøtet i Norges Sildesalgslag. Og siden Fiskeri- og kystdepartementet holder til her i Oslo tillater jeg meg å si: Velkommen til byen!  Jeg har også den glede å hilse fra Kystvakta.

Dagen i dag - 8. juni - er faktisk ikke bare dagen for åpning av Sildelagets representantskapsmøte. Det er intet mindre enn Verdens havdag, utpekt av FN.  

Verdens havdag handler blant annet om sette fokus på havet, hva havet betyr for oss, hva vi vet – og ikke vet - om havet. Dagen handler også om å sette pris på havet. Havet gir oss, som enkeltpersoner og som nasjon, uendelig mye. 

Norge er en havnasjon, en sjømatnasjon og en kystnasjon som er høyt respektert internasjonalt. God fiskeriforvaltning er lønnsomt – både for havet og for nasjonen. På grunnlag av bærekraftig høsting og produksjonen i oppdrett sender vi hver dag, hele året, ufattelige 37 millioner måltider rundt om i verden, til 144 land. Dette gjør oss til verdens nest største eksportør av sjømat.  

Men så er vi også den 13. største nasjonen i verden, hvis vi tar med våre havområder. Dette forplikter oss som forvalter og høster av ressursene. Naturgitte svingninger påvirker helt klart ressursene i havet, men god og kunnskapsbasert forvaltning er avgjørende for å ta vare på livet i havet.  Selv rike bestander kan ødelegges hvis de forvaltes uten å tenke på at framtidige generasjoner også skal kunne høste av dem. Silda er et godt eksempel på det.

Norge har store og produktive havområder og betydelig kunnskap om forvaltning av havmiljø og fiskeressurser. Derfor er det viktig å ha en helhetlig norsk havpolitikk, og å få gjennomslag for norsk politikk internasjonalt. Vi bygger på føre-var-prinsippet, prinsippet om bærekraftig bruk og arbeider mot en økosystembasert forvaltning.

Vi eier ikke naturen; vi har den til låns fra våre etterkommere. Da må vi stelle med den på en slik måte at vi kan levere den videre med stolthet.  Det arbeider vi for også internasjonalt, fordi vi er avhengige av ikke bare selv å innse at dette er nødvendig, men også av å få våre naboer og medforvaltere med på det samme. Vi vet i dag at havene og livet i havet ikke er uendelig og u-uttømmelig. Det krever at vi høster bærekraftig, og at havet holdes så rent som mulig. Dette skal havdagen minne oss på. Vi har en sjømatnæring som består av dyktige fiskere og dyktige kremmere. Dere er representanter for en næring i verdenstoppen, og kan tjene som forbilde for andre. Så vet vi at det fortsatt forekommer forskjellige lovbrudd også i denne næringa. Så lenge fiskenæringa er basert på høsting av fellesskapets ressurser, er enhver handling som bevisst medvirker til at fisk ikke blir registrert, helt uakseptabelt.

Vi kan ikke la enkeltaktører få ødelegge både omdømmet og ressursgrunnlag for ei hel næring. Det er viktig for meg at de involverte kontrolletatene jobber systematisk og koordinert for å avdekke denne type kriminalitet, og jeg ønsker at det skal slås hardt ned på de tilfellene vi finner. Slik kriminalitet er en trussel mot fiskebestandene og de marine økosystemer. Det gjør det vanskelig å gjennomføre bærekraftig forvaltning av bestandene. Kriminaliteten går ut over inntektene til lovlydige fiskere og ansvarlig fiskeindustri, og påvirker konkurranseforholdene i næringa.

Jeg vil understreke at mitt hovedinntrykk er at den norske sjømatnæringa i all hovedsak består av seriøse aktører. Blant annet har jeg understreket det både for Stortinget og fra talerstolen flere ganger i den siste tida. Det er viktig at dette er det inntrykket som folk flest også sitter med. Da må det ikke være sånn at næringa og organisasjonene ser det som sin oppgave å forsvare de som blir tatt for lovbrudd. Jeg skjønner også at flere regler gir flere regelbrudd. Men dersom vi fjernet alle krav, regler og reguleringer, ville vi ikke ha ressurser å fiske på, særlig lenge. Vi selger fisken vår med slagord om lovlig høstet fisk, fra bærekraftig forvaltede bestander.

Da må vi ikke glemme at det er summen av krav og regler som utgjør det systemet som har gitt oss omdømme som en av verdens fremste fiskeriforvaltere. Organisasjonene i næringa burde se det som sin oppgave å forsvare dette, ikke å angripe reglene når noen blir tatt for å bryte dem.

Nok om det. Jeg vil benytte anledninga også til følgende kommentar: Det stilles mange spørsmål om arbeidsgruppa som skal se på råfiskloven. Jeg ikke en del av gruppa og kan derfor ikke si noe om hva som blir diskutert der. Jeg er også spent på hva som kommer ut av arbeidet. Men mandatet sier: Lovteknisk gjennomgang og minstepris. La det ikke herske tvil om at salgslagene og råfiskloven også i framtida vil være en sentral del av norsk fiskeripolitikk. Salgslagene har gjennom årene vist evne til å tilpasse seg og håndtere nye utfordringer. det er viktig. Salgslagene sitter med mye makt. det er avgjørende for framtida at salgslagene husholderer med  denne makta med klokskap. Hvis alle leddene i verdikjeden er fornøyde, er det den beste garantien for Råfiskloven også i framtida. 

Jeg kan ikke se annet enn at framtidsutsiktene er lyse, både for tradisjonelt fiskeri og for nye næringer. Dette er poeng som ofte blir borte i den fiskeripolitiske debatten, som gjerne fokuserer på det som ofte er små problemer. Skal vi greie å rekruttere ungdommen til næringa, og oppnå det omdømmet vi ønsker i framtiden, må vi også kunne fokusere på at fiskerinæringa går godt.

Temaet for årets internasjonale havdag er: ”Youth: the Next Wave for Change”. Et sunt, rikt og livskraftig hav er i alles interesse, også for generasjonene som kommer etter oss. Fiskerinæringa skal også i framtida være med på å gi folk muligheten til å velge et liv på kysten.

Lykke til med årets møte.