Samråd i Bodø om ny melding til Stortinget

Kjære alle sammen,

Takk for at så mange har kommet hit i dag. Det setter jeg stor pris på. Når vi nå skal fylle regjeringas visjon, Norge – verdens fremste sjømatnasjon med innhold, trenger jeg gode råd. Det håpet jeg å få her i dag.  

Nå er det alltid godt å komme til Bodø for meg, ”hovedstaden” i mitt eget hjemfylke. Det er ekstra godt å komme hit til Universitetet i Nordland. Til et sted med mange unge mennesker som i disse dager tar fatt på nye semestre for å erverve ny kunnskap som kan bidra til å utvike Norge framover.

Jeg var inhabil til å være med å fatte vedtaket da universitetet ble vedtatt, men jeg er ikke inhabil til å gi ros til dette flotte universitetet.  Jeg fikk også min første utdanning som tannlegeassistent i Bodø.

I juni lanserte jeg at Fiskeri- og kystdepartementet skal i gang med å skrive en ny melding til Stortinget om Norge som verdens fremste sjømatnasjon.

Det første samrådet ble holdt i Nord-Norge, nærmere bestemt i Tromsø rett før sommeren. Bodø er det andre stedet jeg besøker for å ha samråd om innholdet i den nye stortingsmeldinga.  Det vil komme mange samråd, mange debatter og mange innspill i tida framover, men for meg var det viktig å få til et samråd tidlig i prosessen her i Bodø og Nordland, for dere representerer miljøer som er avgjørende for hvordan norsk sjømatnæring vil utvikle seg videre.  

Betydninga av næringa

I den byen der jeg har kontor, er det ikke mange som er veldig opptatt av mitt departement eller politikkområde. I den grad de vet at vi har et eget fiskeri- og kystdepartement, tenker de fleste nok oftest på fiskeren i sjarken og kanskje lakselus.

Her, nord for Sinsenkrysset, er det ikke slik. Her er det en stor forståelse for hvor viktig sjømatnæringa er, og at den gir oss store muligheter for å skape verdier. Ikke minst har debatten om oljeutvinning i nord befestet næringas kulturelle og økonomiske betydning for landsdelen.  Denne landsdelen har et bankende hjerte for fiskeri, kyst og sjømat. Næringas historie er lang og tradisjonene sterke.

Men sjømatnæringa er ikke bare viktig for Nord-Norge. Den er viktig for Norge – og for verden! 

Verdens fremste sjømatnasjon

I dag er temaet mitt hvordan vi kan bli ”verdens fremste sjømatnasjon”. Det er regjeringas visjon for sjømatnæringa. Og det har vi alle forutsetninger for å bli. Mat er ikke bare mat, men også verdikjeder og næringer.

Norge forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Vi er verdens nest største eksportør av sjømat. I 2010 eksporterte vi for nesten 54 milliarder kroner. Hver dag står det 37 millioner sjømatmåltider fra Norge på verdens matbord. Tenk på det. 37 millioner sjømatmåltider – hver dag. Norsk sjømat slår rekord etter rekord. Verdien av sjømateksporten øker for det 7. året på rad.

Økninga i år er så langt på 2,3 mrd kroner og tilsvarer en vekst på 12 prosent. Dette til tross for at mange land sliter økonomisk – land som er viktige markeder for norsk sjømatnæring. Selv da finanskrisa slo inn over Europa, fortsatte portugisere, spanjoler og italienere å kjøpe norsk fisk. Nå er det ny økonomisk uro i mange land, og vi vet ikke sikkert hvordan dette vil slå ut for den norske sjømatnæringa. Det er ingen tvil om at lavere økonomisk vekst, lavere kjøpekraft og høy arbeidsledighet i våre viktige eksportland, kan føre til redusert eksport.

Kronekursens utvikling vil også påvirke ei sterkt eksportrettet næring. Det samme med rentenivået. Derfor er det ekstremt viktig når vi nå legger siste hånd på statsbudsjettet for 2012 at vi er meget forsiktige i pengebruken. 

Sjømaten vår eksporteres nå til nesten 150 land og serveres hver dag på millioner av middagsbord verden over.  At vår eksport går til så mange markeder, bidrar også til å spre risiko dersom enkeltmarkeder skulle rammes hardt av finans-uroen.  En økende verdensbefolkning etterspør også mer sunn og god sjømat, og det kan Norge gi dem. Vi har vært litt heldige også, f eks laks til USA etter Chiles fall reddet EU-markedet.

Det finnes også utfordringer som vi ikke skal skyve under teppet. Fortsatt er det deler av næringa som sliter, for eksempel fiskeindustrien som ikke har tjent penger de siste 10 - 15 årene. Dessuten har vi utfordringer vi må løse på bærekraftområdet. Uansett er utgangspunktet godt. Mye går veldig bra.

Men jeg vil mer. Jeg har mange ganger sagt at jeg er en stolt sjømatminister. Ja, jeg er stolt, men ikke fornøyd enda. For vi har fantastiske muligheter på nye områder. Disse mulighetene må vi utnytte. 

Og det er derfor jeg mener vi trenger en ny melding om sjømatnasjonen Norge. Fordi vi har, helt bokstavelig talt, et hav av muligheter. Den nye meldinga om hav og sjømat skal legge kursen for hvordan vi skal klare å høste og produsere enda større verdier opp fra havet. Vi står nå, som sjømatnasjon, overfor store og spennende endringer, som utfordrer oss, og som vi skal ta tak i.

•       Verdens befolkning vokser, og den har, for å si det enkelt, behov for mer mat.
• Velstandsutviklinga, særlig i Asia, vil i de neste årene løfte flere hundre millioner mennesker inn i middelklassen, med den økte kjøpekraften som følger av det.
• Ikke bare det; alle forbruketrender peker mot en høyere bevissthet rundt helse og sunn mat, og forbrukerne stiller nye krav til de produktene de skal kjøpe.
• Vi må etter hvert også tenke på hva vi skal leve av i dette landet den dagen oljen og gassen tar slutt. Heldigvis er det lenge til, men det er for sent å vente til den dagen er her. Hva er vel mer naturlig for havlandet Norge å leve av enn den marine sektoren?

I dette bildet er sjømat et naturlig valg. Det gir muligheter. For Norge og for Nord-Norge, til å utvikle norsk sjømatnæring videre.

For å utnytte mulighetene vil vi lage ei melding der vi ser inn i krystallkula og forsøker å beskrive hva vi må gjøre nå, for å være på topp om 10, 20 og 30 år.

La meg slå det fast med en gang: Dette skal bli en bred og helhetlig melding, hvor hovedmålet skal være å utvikle en framtidsretta politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten. Jeg vil ha blikket rettet mot verdikjedene, og hvordan de ulike delene av verdikjeden fungerer sammen, snarere enn å ha blikket rettet mot enkeltdeler. Det betyr ikke at vi ikke også skal ha noen dypdykk. Hovedfokuset må være på de lange linjene og overorda trekkene. Altså på å utnytte ubrukte muligheter. Vi må ha med oss hvor viktig og avgjørende kunnskap og kompetanse er for den videre utviklinga av norsk sjømatnæring og forvaltning.

Det er i nord det skjer

Da er vi tilbake til hvorfor jeg ønsker å ha samråd her i Bodø og ved Universitet i Nordland. Årsaken er enkel. Sjømatnæringa er viktig for Norge, den blir stadig viktigere for verden, og Nord-Norge er viktig for sjømatnæringa. Dere har mange av byggesteinene som skal til. Det skjer mye i nord nå; med forvaltningsplaner, ny grenseavtale med Russland, ny nordområdemelding og økt bevissthet rundt de polare havområdenes betydning for miljø og klima.

Det er ikke mange tiår siden den nordlige landsdelen som oftest så mot sør når den skulle hente nye impulser. Nå er dette i ferd med å snu. Nå er det mange øyne som ser mot nord. Hvis landsdelen tar de riktige grepene, vil ikke øynene lenger være retta fra nord mot sør, men omvendt – fra sør mot nord. Derfor er jeg og regjeringa også svært opptatt av å fortsette å bygge opp og styrke kunnskaps- og forvaltningsmiljøene her i nord. Samla sett befinner det seg svært mye kunnskap og høy kompetanse om norsk sjømatnæring ved dette universitetet – og i denne landsdelen.

Norsk sjømatnæring og ny stortingsmelding

Dette er noe vi kan være stolte av. Men vi skal ikke hvile på laurbærene. Vi skal ta nye steg, utvikle dette videre. For vi har bokstavelig talt et hav av muligheter. Våre kalde, klare farvann og godt forvaltede fiskebestander gir muligheter for den ypperste råvarekvalitet, både for vill fisk og oppdrettete arter.

Kombinasjonen av dette og internasjonalt ledende marine forsknings- og teknologimiljøer, er avgjørende for alle de dyktige folkene som vil og kan utvikle norsk sjømatnæring videre.

Omdømme og næringas betydning

Men vi må ha flere med på laget. For meg er det et mål å heve sjømatnæringas posisjon i den nasjonale samtalen. Det vil jeg at stortingsmeldinga skal bidra til. Da tror jeg også vi må gjøre noe med språket vi bruker i denne næringa. Ofte blir ord og vendinger alt for tekniske, og folk som kunne blitt engasjert, faller fra.

Her syntes jeg vi har noe å lære av landbruket som snakker om næringas betydning for landet som jordvern og kulturlandskap, heller enn strukturkvoter og MTB. 

Marin bioteknologi og bioprospektering

Det samme gjelder når potensialet og mulighetene på nye områder skal kommuniseres, som for eksempel marin bioteknologi. Her ved Universitetet i Nordland er dere sammen med Universitetet i Oslo, i full gang med å kartlegge torskens (genom) gener. Slik kunnskap kan bidra til nyskapende næringsvirksomhet og gi forvaltninga ny kunnskap om hvordan vi kan forvalte de marine ressursene.

Jeg mener at Norge skal ta mål av seg til å bli fremst i verden også på bærekraftig forvaltning av mulighetene som ligger i bioprospektering og bruk av marin bioteknologi. På samme måte som vi er det innenfor den tradisjonelle fiskeriforvaltninga. Her har vi i flere år på rad vært kåret til en av verdens beste fiskeriforvaltere.

Bedre utnyttelse av restråstoff

Jeg vil i tilegg trekke fram mulighetene som ligger i å utnytte restråstoff bedre. Det som før ble sett på som unyttig, er i dag en ressurs. Om vi griper muligheten som ligger her, vil det styrke verdiskaping og arbeidsplassene langs kysten.

Å utnytte så mye som mulig av de ressursene vi høster, gir både etiske og økonomiske verdier.

Under mitt seminar på Aqua-Nor presenterte Sintef resultater fra en ny utredning de har gjort på oppdrag fra oss. Rapporten konkluderer med at økt bearbeidning gjennom filetkutting bare gir moderate muligheter for økt verdiskaping. Hvis bearbeidninga derimot kombineres med å utnytte mer av restråstoffet, ligger forholdene bedre til rette for høyere verdiskaping.

Jeg har litt lyst til å utfordre dere på dette spørsmålet. I dag eksporterer vi f. eks 80 % av laksen ubearbeidet. Tror dere at det vil være mulig med høyere bearbeidning i Norge, og hva tror dere skal til for å øke utnyttelsesgraden av restråstoffet?   Jeg vet at Nordlaks har innspill til dette.   

Eksport av kunnskap

Den kunnskapen vi bygger opp, løser problemer, den øker verdiskapinga, og den legger til rette for at vi skal være fremst på bærekraft. Selvfølgelig vil kunnskap også bli et tema i den nye stortingsmeldinga.

Ett eksempel på miljøer som leder an i denne utviklinga, er Norwegian Centers of Expertise. NCE er miljøer plukket ut og finansiert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva for kunnskapsmessig å være ledende på utvikling innenfor et område.

Norge har i dag tolv sterke NCE-klynger med bedrifter som innenfor sine felt kan hevde seg i verdenstoppen.  Disse tolv miljøene er blitt utpekt i hard konkurranse med flere andre sterke næringsmiljøer i Norge.

I 2007 ble NCE Aquaculture utpekt som ekspertsenter i havbruk med prosjektledelse og sekretariatsfunksjon lagt til Kunnskapsparken her i Bodø.  Av de 12 Norwegian Centres of Expertise, er NCE Aquaculture den nordligste av disse. Det er noe dere kan være stolte av.

Bedriftsklyngen i NCE Aquaculture har tatt mål av seg til å være lokomotivet i den videre utviklinga av norsk havbruk og relaterte virksomheter. Målsetninga er at klyngens bedrifter innen 2017 skal øke samla verdiskapning med fem milliarder og tilføre regionen 600 nye arbeidsplasser. Målsetninga er helt i tråd med Regjeringens visjon om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Jeg mener det er et stort potensial for videre utvikling av kunnskap for oppdrett av laks, torsk og andre arter her i Norge.

Bedriftsklynger som dette, knyttet til gode FoU institusjoner, gir unik kompetansetilgang og utgjør et sterkt fundament for utviklingsarbeid, markedsarbeid og rekruttering av kompetanse. Ikke minst for å synliggjøre internasjonalt ei spennende og kompetansesterk havbruksnæring i hele sin bredde.

Ragnar Tveterås og Frank Asche har nylig gjennomført en undersøkelse av den norske sjømatnæringa, som en del av et større BI-prosjekt. Målet har vært å kartlegge om den kan kjennetegnes som et globalt kunnskapsnav. Dvs. en næringsklynge som er globalt ledende på sine kunnskapsfelt.

Etter deres vurdering er den norske sjømatnæringa globalt ledende på flere kunnskaps- og teknologiområder, og det er veldig bra, men den er ikke et globalt kunnskapsnav i streng forstand. Hvorfor? F. eks har sjømatnæringa fortsatt begrenset attraktivitet i forhold til nasjonale og internasjonale kunnskapsmedarbeidere. Her ligger en utfordring. For er det noe som er sikkert, er det at humankapitalens betydning i en kunnskapsbasert næring vil bli viktigere og viktigere dersom næringsklyngen i hele sin bredde skal fortsette å utvikle seg. For vi eksporterer ikke bare mat, men også viktig kunnskap om hvordan man høster og produserer mat fra havet på en bærekraftig måte.

Vi er privilegerte i dette landet, på så mange måter. Jeg føler en ekstra stolthet som sjømatminister de gangene vi også kan gjøre vår lille skjerv for å hjelpe andre. Vi har bistått land som Vietnam, Sør-Afrika og Mosambik – og nå Brasil - med å bygge opp en bærekraftig forvaltning av sine marine ressurser.  Under Aqua Nor kom også en delegasjon fra Oman. På denne måten bidrar Norge ikke bare med sjømat til en voksende verdens befolkning, men også med eksport av kunnskap til andre nasjoner om hvordan de kan høste og produsere bærekraftig sjømat.

I en tid der mange av verdens fiskebestander er overbeskatta og trua, kan våre erfaringer bidra til å løse problemer og mette flere.

Kjære forsamling, det neste året skal vi arbeide med å meisle ut visjoner, mål og tiltak på et felt som har større potensiale og flere muligheter enn de fleste andre. Jeg har trukket fram kun et lite knippe tanker om hva jeg vil med en ny stortingsmelding. Nå ønsker jeg innspill fra dere.

Vi skal fortsatt satse på det vi er gode på i dag. Selv om norsk sjømatnæring går så det suser, kan vi ikke bare lene oss tilbake. Det er i gode tider det er smart å tenke framover og satse på ny utvikling.

Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon, må vi ha ambisjoner.

• Vi skal være fremst på bærekraftig utvikling av både fiskeri- og havbruksprodukter.
• Vi skal være fremst på kvalitet på de produktene vi leverer.
• Vi må være fremst på innovasjon og nytenkning i alle ledd, fra fjord til bord.
• Vi skal ha en åpen og levende kystkultur, som byr på gode historier og gode sjømatprodukter både for nordmenn og for turister som besøker Norge.
• Vi skal ha verdiskaping langs hele kysten.
• Vi skal være fremst på å eksportere mer enn mat. Vi skal også eksportere kunnskap om hvordan man kan høste og produsere bærekraftig sjømat.

Alt i alt er ambisjonene store. Det er ikke sikkert vi oppnår alle målene akkurat når eller akkurat slik vi ser for oss. Ambisjoner og mål skal gi oss retning og noe å strekke oss etter. Derfor inviterer jeg dere, og alle andre som deler visjonen om å være verdens fremste sjømatnasjon, til en dugnad når vi nå skal skrive en ny Stortingsmelding. Meldinger er riktignok aldri rock ’n roll. Men de er viktige.

Jeg har som statsråd reist mye langs kysten. Det vil jeg fortsette med. Det neste året vil jeg ha samråd med flest mulig miljøer rundt om i landet. En slags samrådsturne.  Jeg vil ha ideer, tanker og debatt med alle som er opptatt av at framtida kommer fra i havet. Hvordan skal vi forsette å bygge kunnskap og kompetanse i verdensklasse? Hvordan skal vi samarbeide – næring, kunnskapsmiljøer, forvaltning og vi politikere? Hvordan skal vi rekruttere de beste hodene?

Hvordan skal vi bli verdens fremste sjømatnasjon? Jeg håper på gode innspill, ønsker oss alle lykke til, og vil igjen takke for at dere kommer hit i dag for å diskutere politikken og veien videre for sjømatnæringa.

Takk for oppmerksomheten!