Samråd om ny melding til Stortinget

Sjekk mot framføring

Kjære alle sammen,

Takk for at jeg får komme til dere for å snakke om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Det setter jeg stor pris på. Nå er det alltid godt å komme til Tromsø, men det er ekstra viktig for meg å være her i dag. I forrige uke lanserte jeg at det skal skrives en ny stortingsmelding om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Nå er noe av det aller første jeg gjør er å komme hit for å ha et samråd om retninga på den nye meldinga. Det vil være mange samråd, mange debatter og mange innspill i tida framover, men det er passende å starte her, for dere representerer miljøer som er avgjørende for hvordan norsk sjømatnæring vil utvikle seg videre.

Betydninga av næringa

I den byen der jeg har kontor er det ikke mange som er veldig opptatt av mitt departement eller politikkområde. I den grad de vet at vi har et eget fiskeri- og kystdepartement, tenker de fleste nok oftest på fiskeren i sjarken og kanskje lakselus. Her, nord for Sinsenkrysset, er det ikke slik. Her er det en stor forståelse for at vi må skape, og for hvor viktig sjømatnæringa er.Og flere vet mer om mitt departement. Før var det vel faktisk slik at når en på disse kanter snakket om Departementet, så var det ofte underforstått at det gjaldt fiskeridepartementet, og ikke utenriks- eller finansdepartementet. Det sier noe om den betydninga fiskerinæringa har hatt og fortsatt har for denne landsdelen.

Men sjømatnæringa er ikke bare viktig for Nord-Norge. Den er viktig for Norge – og for verden!

Verdens fremste sjømatnasjon

I dag er temaet mitt hvordan vi kan bli ”verdens fremste sjømatnasjon”. Det er regjeringas visjon for sjømatnæringa. Og det har vi alle forutsetninger for å bli. Norge forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Vi verdens nest største eksportør av sjømat. I 2010 eksporterte vi for nesten 54 milliarder kroner. Hver dag står det 38 millioner sjømatmåltider fra Norge på verdens matbord. Tenk på det. 38 millioner sjømatmåltider – hver dag. Norsk sjømat slår rekord etter rekord. Verdien av sjømateksporten øker for det 7. året på rad.

Økninga i år er så langt på 2,3 mrd kroner og tilsvarer en vekst på 12 prosent. Dette på tross av at mange land sliter økonomisk – land som er viktige markeder for norsk sjømatnæring. Selv da finanskrisa slo inn over Europa, fortsatte portugisere, spanjoler og italienere å kjøpe norsk fisk.Det viser at norsk sjømat er konkurransedyktig. I tillegg til å være en global næring. Sjømaten vår eksporteres nå til nesten 150 land og serveres på millioner av middagsbord verden over. En økende verdensbefolkning etterspør mer sunn og god sjømat fra Norge. Dette bakteppet kjenner sikkert dere. Norge er en stor sjømat- og havnasjon i internasjonal sammenheng. Det finnes også utfordringer som vi ikke skal skyve under teppet. Fortsatt er det deler av næringa som sliter, for eksempel hvitfisknæringa.Dessuten har vi utfordringer vi må løse på bærekraftområdet.

Uansett er utgangspunktet godt. Mye går veldig bra. Men jeg vil mer. Jeg har mange ganger sagt at jeg er en stolt sjømatminister. Ja, jeg er stolt, men ikke fornøyd enda. For har fantastiske muligheter innen nye områder. Disse mulighetene må vi utnytte. Og det er derfor jeg mener vi trenger en ny melding om sjømatnasjonen Norge. Fordi vi har, bokstavelig talt, et hav av muligheter. Vi er en stormakt på sjømat. Den nye meldinga om hav og sjømat skal legge kursen for hvordan vi skal få opp og ut potensialet i sjøen.

Vi står nå, som sjømatnasjon, ovenfor store og spennende endringer, som utfordrer oss og som vi skal ta tak i.

• Verdens befolkning er voksende, og den har, for å si det enkelt, behov for mer mat.
• Velstandsutviklingen, særlig i Asia, vil de neste årene løfte flere hundre millioner mennesker inn i middelklassen, med den økte kjøpekraften som følger av det.
• Ikke bare det; alle forbruketrender peker mot en høyere bevissthet rundt helse og sunn mat, og forbrukerne stiller nye krav til de produktene de skal kjøpe.
• Vi må etter hvert også tenke på hva vi skal leve av i dette landet den dagen oljen og gassen tar slutt. Heldigvis er det lenge til men det er for sent å vente til den dagen er her. Hva er vel mer naturlig for havlandet Norge å leve av enn den marine sektoren?

I dette bildet er sjømat et naturlig valg. Og det gir muligheter. For Norge, og for Nord-Norge, til å utvikle norsk sjømatnæring videre. For å utnytte mulighetene vil vi lage en melding der vi ser inn i glasskula og forsøker å beskrive hva vi må gjøre nå, for å være på topp om 10, 20 og 30 år.

Den globale handelen med sjømat og fiskeri- og havbruksnæringa er i kontinuerlig endring. Det har vært og vil fortsette å være teknologisk utvikling i både industri og flåte. Og vi må ha med oss hvor viktig og avgjørende kunnskap og kompetanse er for den videre utviklinga av norsk sjømatnæring og forvaltning. La meg slå det fast med en gang: Dette skal bli en bred og helhetlig melding, hvor hovedmålet skal være å utvikle en framtidsrettet politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten.

Jeg vil ha blikket rettet mot verdikjedene, og hvordan de ulike delene av verdikjeden fungerer sammen, snarere enn å ha blikket rettet mot enkeltdeler. Det betyr ikke at vi ikke også skal ha noen dypdykk. Men hovedfokuset må være på de lange linjene og overorda trekkene. Og altså å utnytte mulighetene.

Det er i nord det skjer

Da er vi tilbake til hvorfor jeg ønsket å ha dette første samrådsmøtet akkurat her. Årsaken er enkel. Sjømatnæringa er viktig for Norge, den blir stadig viktigere for verden. Og Nord-Norge er viktig for sjømatnæringa. Dere har mange av byggesteinene som skal til. Og det skjer mye i nord nå; med forvaltningsplaner, ny grenseavtale med russland, ny nordområdemelding, bioprospektering, økt bevissthet rundt de polare havområdenes betydning for miljø og klima. Og vi står jo nå midt i en landsdel med sterke tradisjoner, en lang historie og et bankende hjerte for fiskeri, kyst og sjømat. Det er ikke mange tiår siden den nordlige landsdelen som oftest så mot sør når de skulle hente nye impulser. Nå er dette i ferd med å snu. Nå er det mange øyne som ser mot nord. Og hvis landsdelen tar de riktige grepene, vil ikke øynene lenger være retta fra nord mot sør, men omvendt – fra sør til nord.

Derfor er jeg og regjeringa også svært opptatt av å fortsette å bygge opp og styrke kunnskaps- og forvaltningsmiljøene her i nord. Dere vet hva Tromsø som by rommer av fiskeri- og havbruksorganisasjoner allerede i dag. Men ikke alle er klar over hvilket kraftsentrum dette er. Bare under mitt ansvarsområde ligger alle disse miljøene her i byen. I tillegg har dere Universitetet i Tromsø med sine studieretninger rettet mot marine fagområder.

Fiskeri- og kystdepartementet har gjennom flere år satset systematisk på å bygge opp de marine forvaltnings- og kunnskapsmiljøene i Tromsø, i tillegg til Bergen.  Og det ser ut til å gi resultater. Nye tall fra NIFU viser at fra 1999 til 2009 er det universitetene i Tromsø og Oslo som har hatt største årlig økning i marin forskning, med 6 til 7 prosent per år. I 2009 brukte Universitetet i Tromsø 144 mill kr på marin forskning. I tillegg jobbes det nå med nytt isgående forskningsfartøy som eventuelt vil få base her i byen, og med å etablere driftsorganisasjonen for BarentsWatch, også her i Tromsø.

Samla sett befinner det seg svært mye kunnskap og høy kompetanse om norsk sjømatnæring i denne byen – og i denne landsdelen.

Norsk sjømatnæring og ny stortingsmelding

Dette er noe vi kan være stolte av. Men vi skal ikke hvile på laurbærene. Vi skal ta nye steg, utvikle dette videre. For vi har et hav av muligheter. Våre kalde, klare farvann og godt forvaltede fiskebestander gir muligheter for den ypperste råvarekvalitet, både for vill fisk og oppdrettede arter. Kombinasjonen av dette og internasjonalt ledende marine forsknings- og teknologimiljøer, er avgjørende for alle de dyktige folkene som vil og kan utvikle norsk sjømatnæring videre.

Omdømme og næringas betydning

Men vi må ha flere med på laget. For meg er det et mål å heve sjømatens posisjon i den nasjonale samtalen. Det vil jeg også at stortingsmeldinga skal bidra til. Da tror jeg også vi må gjøre noe med språket vi bruker i denne næringa. Ofte blir ord og vendinger alt for tekniske, og folk som kunne blitt engasjert faller fra. Der syntes jeg vi har noe å lære av landbruket som snakker om næringas betydning for landet, heller enn strukturkvoter og MTB.

Marin bioprospektering

Det samme gjelder for å kommunisere potensialet og mulighetene på nye områder, som for eksempel marin bioteknologi. Her er Tromsø i ferd med å bygge opp et kunnskapsmiljø knyttet til forvaltning av disse ressursene, og ikke minst et næringsliv som kommersielt er i stand til å lage nyskapende næringsvirksomhet basert på marin bioprospektering.  Jeg mener at Norge skal ta mål av seg til å bli fremst i verden også på bærekraftig forvaltning av mulighetene som ligger i bioprospektering og bruk av marin bioteknologi. På samme måte som vi er det innenfor den tradisjonelle fiskeriforvaltninga hvor vi flere år på rad er kåret til en av verdens beste fiskeriforvaltere.

Bedre utnyttelse av restråstoff

Jeg vil i tilegg til å trekke fram mulighetene som ligger i bedre utnyttelse av restråstoff. Det som før ble sett på som unyttig er i dag en ressurs. Det vil styrke verdiskapinga og arbeidsplassene langs kysten om vi griper muligheten som ligger i dette. Å utnytte så mye som mulig av de ressursene vi høster gir både etiske og økonomiske verdier.

Eksport av kunnskap

Den kunnskapen vi bygger opp løser problemer, den øker verdiskapinga, og den legger til rette for at vi skal være fremst på bærekraft. Det vil selvfølgelig også bli et tema i den nye stortingsmeldinga. Jeg er også opptatt av at den kunnskapen vi har bør komme andre til nytte. For vi eksporterer ikke bare mat, men også viktig kunnskap om hvordan høste og produsere mat fra havet på en bærekraftig måte.  Vi er privilegerte i dette landet, på så mange måter. Jeg føler en ekstra stolthet som sjømatminister de gangene vi også kan gjøre vår lille skjerv for å hjelpe andre.

Vi har bistått land som Vietnam, Sør-Afrika og Mosambik – og nå Brasil - med å bygge opp en bærekraftig forvaltning av sine marine ressurser. På denne måten bidrar Norge ikke bare med sjømat til en voksende verdens befolkning, men også med eksport av kunnskap til andre nasjoner om hvordan de kan høste og produsere bærekraftig sjømat. I en tid der mange av verdens fiskebestander er overbeskatta og trua, kan våre erfaringer bidra til å løse problemer og mette flere.

Avslutning

Kjære forsamling, vi skal det neste året arbeide med å meisle ut visjoner, mål og tiltak på et felt som har større potensiale og flere muligheter enn de fleste andre. Jeg har trukket fram kun et lite knippe tanker om hva jeg vil med en ny stortingsmelding.

Nå ønsker jeg innspill fra dere. Vi skal fortsatt satse på det vi i dag er gode på. Selv om norsk sjømatnæring går så det suser, kan vi ikke bare lene oss tilbake. Det er i gode tider det er smart å tenke framover og satse på ny utvikling.

Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon, må vi ha ambisjoner.

• Om å være fremst på bærekraftig utvikling av både fiskeri- og havbruksprodukter.
• Vi skal være fremst på kvalitet på de produktene vi leverer
• Vi må være fremst på innovasjon og nytenkning i alle ledd, fra fjord til bord.
• Vi skal ha en åpen og levende kystkultur, som byr på gode historier og gode sjømatprodukter både for nordmenn og for turister som besøker Norge.
• Vi skal ha verdiskaping langs hele kysten.
• Og vi skal være fremst på å eksportere mer enn mat, vi skal også eksportere kunnskap om hvordan man kan høste og produsere bærekraftig sjømat.

Alt i alt er dette store ambisjoner. Det er ikke sikkert vi oppnår alle målene akkurat når eller akkurat slik vi ser for oss. Ambisjoner og mål skal gi oss retning og noe å strekke oss etter. Derfor inviterer jeg dere, og alle andre som deler visjonen om å være verdens fremste sjømatnasjon til en dugnad når vi nå skal skrive en ny Stortingsmelding.

Meldinger er riktignok aldri rock ’n roll. Men de er viktige.

Jeg har som statsråd reist mye langs kysten. Det vil jeg fortsette med. Det neste året vil jeg ha samråd med flest mulig miljøer rundt om i landet. En slags samrådsturne. Jeg vil ha ideer, tanker og debatt med alle som er opptatt av at framtida kommer fra i havet.

• Hvordan skal vi forsette å bygge kunnskap og kompetanse i verdensklasse?
• Hvordan skal vi samarbeide – næring, kunnskapsmiljøer, forvaltning og vi politikere?
• Hvordan skal vi bli verdens fremste sjømatnasjon?

Jeg håper på gode innspill, ønsker oss alle lykke til, og vil igjen takke for at dere kommer hit i dag for å diskutere politikken og veien videre for sjømatnæringa.

Takk for oppmerksomheten.