Vardøs fiskeriframtid

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansens innlegg på åpent møte i regi av Vardø Arbeiderparti 23. mars 2011.

Kjære vardøværinger, og kjære ordfører.

Takk for invitasjonen til dette møtet, og takk for alt det andre vi får oppleve under besøket her i byen.

Jeg har vært litt spent før dette møtet. Jeg vet at store deler av sjømatsektoren har vært nede. I løpet av et døgn i Vardø er vi i ferd med å besøke bedrifter og snakke med folk som til sammen utgjør fiskeriframtida for Vardø. Det vi har opplevd i dag gir grunn til optimisme.

Når i tillegg ei slik forside i Finnmarken lyser mot meg, kjenner jeg at jeg blir glad i hele meg.

I tillegg er jeg så heldig at jeg får en forsmak på ukas store begivenhet i Nord-Norge, Yukigassen! Det blir skikkelig artig å prøve seg med snøball på torget i kveld.

Men først skal vi snakke om Vardøs fiskeriframtid. Det har svingt mye for Vardø, dessverre ofte i feil retning. Desto gledeligere er det at denne vinteren har brakt lyspunkter. Det gjør rett og slett godt å lese i Finnmarken om ”Eventyrfiske i Vardø” og at havet koker utenfor kysten av Øst-Finnmark. Mye fisk i havet gir aktivitet på land. Det leste vi om i Finnmarken i vinter, og det så vi i formiddag.

Seks sjømatbedrifter i drift i vinter er selvsagt både gledelig og viktig for Vardø. Dere skal vite at det også er viktig for resten av Norge. For meg ikke minst. Regjeringens ambisjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

Det klarer vi ikke uten at Øst-Finnmark og Vardø er med! Det er her vi har noen av verdens rikeste ressurser. Torsken fra Barentshavet, kongekrabben, lodda, seien, hysa – og kanskje snøkrabbe også.

Norge blir ikke verdens fremste sjømatnasjon uten Øst-Finnmark. Sånn er det bare, og derfor er det så viktig for meg å være her.

Verdens fremste sjømatnasjon

For saken som ligger mitt hjerte aller nærmest er arbeidet for at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon!
Norge er et lite land, og vi som bor her utgjør bare en liten del av jordas befolkning. Det er derfor imponerende at vi er en av verdens største eksportører av sjømat, bare slått av Kina – inntil videre!
Tenk:  I fjor eksporterte vi sjømat for 53,8 mrd kroner. Økninga er på 9,1 mrd sammenliknet med året før. 

Tallene for norsk sjømateksport er blitt så store at de nesten ikke er til å fatte.

Det spises nå 37 millioner måltider med norsk sjømat hver dag, hele året, i 144 land.

Bak disse tallene ligger det en stor innsats fra mange kunnskapsrike mennesker med masse stå-på-vilje. Så all ære til dem som virkelig har skapt disse resultatene, i Vardø, Kiberg og Bugøynes på andre siden av fjorden. De fortjener en stor takk fra hele Norge!

Hvordan skal vi utvikle oss videre, hvordan skal vi så Kina? Svaret er at vi må bli bedre i alt. Jeg skal nevne noe. Tilgang på kunnskap og kompetanse på brei front er nøkkelfaktorer. Det gjelder også innen områder og fag vi ikke straks forbinder med fisk og sjømat.
Det gjorde meg også glad når jeg tidligere i dag besøkte Vardø videregående skole. Der fortalte de om hvor lavt frafall de har. Det er viktig! Ressursene i havet er viktige, men ungdommen er viktigere. Vi må få flere til å velge sjømatveien.

Et eksempel: Kunnskap om kultur er viktig når du skal forhandle fram en kontrakt i et annet land. Det vet alle finnmarkinger som har reist til Murmansk for å gjøre forretning. Vi handler altså sjømat med 144 land!

Og hva med språk? Å kunne kommunisere over språkgrensene er viktig både for vårt omdømme som sjømatnasjon så vel som for hvilke marginer den enkelte bedrift sitter igjen med på bunnlinja. Det kan stå på ordets valør. Velger du feil, risikerer du at kontrakten ryker.

Jeg kunne også snakket om design, markedsføring, produktutvikling, ledelse og mye mer. Poenget er at behovet for kunnskap er utvidet voldsom fra det opprinnelige.  Det er fortsatt viktig å kunne egne ei line, men det er like viktig å forstå sjømatkunden i Brasil.

Store deler av sjømatnæringa går bra – ja, faktisk veldig bra. Samtidig har næringa utfordringer, her i Vardø så vel som i resten av landet. De kan vi løse hvis vi samarbeider mer. Derfor er det også viktig for meg å reise rundt å snakke med de som har skoene på. Bifangstordninga er et eksempel på klare råd jeg fikk i fjor. Nå har vi satt av fisk til høstens bifangstkvote.

I fjor høst opprettet jeg prosjektet ”Samarbeid for arbeid i sjømatnæringa”.  Målet er å få fram nye ideer til hvordan sjømatnæringa kan bidra til enda mer til vekst og velferd i Norge.

Vi hadde siste møte i Oslo rett før vi satte oss på flyet hit til Vardø. Det er en spennende framtid som tegnes!

Det er særlig tre områder som peker seg ut som viktige i arbeidet med å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon:

1. mer videreforedling i Norge
2. økt bruk av bi-råstoffer
3. rekruttering og kompetanse

Videreforedling

Bare 20 prosent av den norske oppdrettslaksen blir bearbeidet før den eksporteres. De andre 80 prosentene blir bearbeidet i andre land. Ofte er maten mer bereist enn den som spiser den!

I bearbeiding ligger det store forretningsmuligheter for sjømatindustrien og et verdiskapingspotensial for nasjonen Norge.
Det er ikke nødvendigvis innenfor tradisjonell videreforedling Norge har sitt store fortrinn.
Vi kan også putte kunnskap inn i råvarene våre. Kunnskap som kan gi bedre kvalitet, lengre holdbarhet, bedre merking og markedsføring.

Motivasjonen for meg som politiker er enkel. Jo større verdiskaping, jo mer penger blir det til å finansiere skoler, veier og sykehjem – kort sagt til å betale for velferdsstaten.

Bi-råstoff

Fiskeri- og havbruksnæringen produserer nær en million tonn fornybar biomasse som i dag bare delvis utnyttes eller renses til bulkprodukter med lave marginer.

Jeg mener vi har et moralsk ansvar for å utnytte restråstoffet, eller bi-råstoffet. Dypest sett handler det om at vi ikke skal kaste mat.

I tillegg utgjør restråstoffet en betydelig ressurs for sjømatnæringa. Hvis vi kan utnytte dette råstoffet enda bedre vil det styrke næringas økonomi. Derfor var det som musikk i mine ører da vi tidligere i dag besøkte Arctic Catch. De kjøper fisken rund for å utnytte restråstoffet.  Det er veldig bra, her ligger Vardø i tet. Det er slik man skaper en framtid.  

Så til noen saker jeg vet dere er opptatt av. La meg begynne med leveringsplikten for torsketrålerne. Årsmøtet i Vardø Arbeiderparti går i mot enhver oppmyking av trålernes leveringsbetingelser. Det er jeg enig i. Jeg har ingen slike planer.
Vardø Arbeiderparti var også tidlig ute med å drøfte kvoteåret. Jeg har satt i gang et arbeid for å se på det.

Rekrutteringskvote

Vardø har heldigvis flere unge fiskere. Dessverre er det ikke slik overalt. Fiskeryrket forgubbes, for å si det rett ut. Derfor har regjeringa satt i verk flere tiltak for å stimulere ungdom til å velge næringa.

Et tiltak er å tildele rekrutteringskvoter.

Unge fiskere som allerede har drevet med egne fartøy i åpne fiskerier, kan søke om deltakeradgang i regulerte fiskerier.

Ordningen gjelder for tre år. Det skal tildeles 10 nye kvoter årlig.

Kriteriene er utformet for å treffe en liten, men motivert gruppe.

Jeg anbefaler ordningen så sterkt jeg kan. Dette er en real håndsrekning til ungdom som vil inn, men som sliter med tanken på en dyr inngangsbillett.

Det er også viktig for næringa at vi får påfyll av unge og motiverte gutter og jenter. Ellers vil vi på et tidspunkt slite med å få mannskap, og i siste instans slite med å fiske opp kvotene.

Hvis det er noe med kriteriene dere hører ikke passer, så må dere si fra. Vi ser på om det er behov for å endre på noe foran neste tildeling.

Marint verdiskapningsprogram

Jeg vet at ikke minst Rolf Einar og Thor er opptatt av skjebnen til Marint verdiskapningsprogram for Vardø.

Jeg kan forsikre at marin verdiskapning er viktig for meg også. Det er selve kjernen i det jeg driver med hver dag.

Derfor er jeg glad for at ordføreren så entydig sier at Vardø fortsatt vil satse på marin utvikling. Både han og jeg vet at olje og gass innebærer spennende muligheter, men i det virkelig lange løp er det mat fra havet som teller.

Oljen tar slutt en dag. Det gjør ikke fisken.

Bakteppet er at Vardø kommune søkte Fiskeri- og kystdepartementet om midler til et næringsutviklingsprogram. Siden målet var likt det etablerte Marint verdiskapingsprogram, ble Vardø en del av dette for perioden 2009 til 2011.

Vi kunne nok alle ønsket oss flere og mer konkrete resultater. På den annen side skal vi glede oss over at det er avdekket muligheter for økt aktivitet. Og ikke minst, for lønnsom aktivitet.

Det kan vi bygge videre på. Departementet viderefører innsatsen mot utsatte fiskerikommuner i Marint verdiskapingsprogram. Her kan og bør bedrifter i Vardø delta.

På den måten tar vi vare på innsatsen som allerede er langt ned. Og vi kan bygge på aktiviteten som er kommet til syne i vinter. I det videre arbeidet vil Innovasjon Finnmark være rette adressat.

Nordområdene

Jeg kan ikke besøke Vardø uten å snakke om hvor sentral sjømatnæringa er i nordområdepolitikken. Gjennom det nære fiskerisamarbeidet med Russland har vi skapt oppsiktsvekkende gode resultater i Barentshavet. Situasjonen med sterke bestander av både torsk, hyse og lodde, er bedre enn på mange tiår.

Kampen mot ulovlig fiske har sammen med felles forvaltningsstrategier og samarbeid om ressurskontroll, hatt stor betydning for at det nå koker av fisk i Barentshavet.

Dette gir gode signaler for framtida i nord. Faktisk har arbeidet med revisjonen av forvaltningsplanen for Barentshavet vist at norske fiskebestander ikke har vært i bedre forfatning de siste 50 åra enn de er nå!

Norge har vært en pådriver for at FN sin matvareorganisasjon (FAO) i vinter vedtok internasjonale retningslinjer mot utkast av fisk. Vedtaket i FAO fiskerikomiteen er et klart signal fra fiskerinasjonene i verden om at utkast av fisk er et alvorlig problem og at det er vilje til å gjøre noe med det.

Oppdrett og marin bioprospektering

Jeg skal bruke noen få ord på oppdrett og marin bioprospektering. Begge næringene vil bety mye for Norge i framtiden, også i Finnmark.

Per i dag har oppdrettsnæringa sitt tyngdepunkt i Nordland og på Vestlandet. Det tror jeg er forbigåendes. Også her tror jeg etter hvert vi kan si at det meste er nord!

De nye næringene som utvikles under paraplyen marin bioprospektering vil bli viktigere og viktigere for Norge. Vi skal utforske havets skattkammer, og at funn kan utvikles til lønnsomme bedrifter langs kysten.

I sundet utenfor her, og i norske farvann for øvrig, fins det trolig 10.000 marine arter som er lite undersøkt. Hver av dem kan ha unike egenskaper som kan bidra til ny kunnskap, arbeidsplasser og verdiskaping.

Vi snakker om et eventyr! Og vi i nord har de beste forutsetningene for å lykkes, rett og slett fordi våre kalde og rike farvann rommer de fleste skattene.

Avslutning

Jeg skal slutte der jeg begynte. Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon og Vardø skal være en del av dette store prosjektet. Jeg er glad for det jeg har sett i dag. Det er vilje til utvikling, og mye spennende er på gang.

Jeg håper dere vil lære av hverandre. For eksempel av Transportsentralen som overvåker hele kysten av Norge tillitvekkende og med avansert teknologi. Sentralen setter Vardø i sentrum for sjøsikkerhet i Norge.

Vi har også større planer for Vardø og trafikksentralen. Den lukkede delen av Barents Watch vil jeg arbeide for at legges hit.

Sånn går det an å tenke i forhold til sjømat også. Vardø kan ikke være best på alt, men hva skal Vardø være best på?

Det er det sentrale spørsmålet når dere og vi skal diskutere Vardøs fiskeriframtid.

For meg er det ikke et spørsmål om Vardø har en fiskeriframtid, men hvilken framtid Vardø har.

Tusen takk for at jeg fikk komme hit, og for at dere ville høre på meg!