Norge - verdens fremste sjømatnasjon

Sjekk mot framføring

Ja – kjære alle sammen, det er godt å være i Bergen igjen. Jeg har vært her mange ganger det siste året. Og det var også her i Bergen for nesten ett år siden, 14. juni i fjor, at jeg lanserte at vi skulle skrive en ny sjømatmelding. At det ble Bergen var ikke tilfeldig.

Bergen er sentral fordi i denne byen er det stor forståelse for hvor viktig sjømatnæringa er, og hvilke muligheter den gir oss til å skape verdier.

Dagens åpning av Norsk Sjømatsenter viser også at Bergen har hjerte for sjømat. Visjonen er at ”Fisketorget skal bli best i verden på sjømatopplevelser knyttet til kvalitet, kunnskap, inspirasjon og presentasjon av sjømat”. Slike visjoner liker jeg, og i dag gir det nye sjømatsenteret en fin ramme for samrådet vårt.

Det jeg opplevde på møtet i Vestlandsrådet i fjor, da meldingsarbeidet ble lansert, var en enstemmig tilbakemelding - på tvers av partigrensene - om at det var behov for en ny sjømatmelding som kan løfte frem og skissere ny politikk for mulighetens næring – sjømatnæringa.  

Verdens fremste sjømatnasjon

Og jeg har både da og siden opplevd stor enighet om visjonen;”Norge - verdens fremste sjømatnasjon”. Og den står fast.

Rundt 70 % av jordas overflate er hav. Til tross for det utgjør mat fra havet bare en mindre del av verdens matvareproduksjon. Landområdene er stort sett tatt i bruk, mens potensialet knyttet til å dyrke den blå åkeren fortsatt antas å være stort. 

Det gir oss en unik posisjon. Norge forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Vi er verdens nest største eksportør av sjømat. I 2011 eksporterte vi for 53 milliarder kroner.

Og hver dag står det 33 millioner sjømatmåltider fra Norge på verdens matbord. Hver eneste dag, året rundt.

Hvis man spør hva Norge er kjent for i utlandet vil svaret mer enn noen annet være fisk og sjømat.

Fisk – det mest norske, men også noe av det mest internasjonale vi har.

I Brasil kjøper husmødrene norsk klippfisk til sin bacalao. På supermarked i Frankrike finner du lett norsk laks. I Japan er ikke bare laks kjent, men også shishamo – lodde – en delikatesse. Selv i Juba, hovedstaden i Sør-Sudan, får man kjøpt norsk fisk.

Jeg vil våge påstanden at mer enn noe annet er det fisken som binder Norge til verden. Og verden forbinder Norge med fisk.

Bergenserne har bidratt til dette. Bergens stilling som Norges største by fra den fikk bystatus under Olav Kyrre, skyldtes nettopp handelen med utenlandske handelsbyer der fiskevarer nordfra var en viktig eksportartikkel.

Verdens befolkning øker

Den norske sjømatnæringa er i dag ei global næring. 31. oktober i fjor rundet verdens befolkning 7 mrd mennesker. Og veksten fortsetter. Innen år 2050 forventes dette tallet å øke med to milliarder mennesker, til 9 mrd mennesker.

For å møte befolkningsveksten er det anslått at  matproduksjonen vil måtte øke med 70 prosent.

Det skaper utfordringer. Men også muligheter.

De store trendene er også en forventning om velstandsutvikling, særlig i Asia. Dette vil løfte flere hundre millioner mennesker inn i middelklassen, med den økte kjøpekraften som følger av det.

Ikke bare det; alle forbrukertrender peker mot en høyere bevissthet rundt helse og sunn mat. Sjømat er sunn mat.

De økte behovene for mat og energi krever politiske veivalg der jeg som fiskeri- og kystminister er opptatt av å arbeide for bærekraftig bruk, framfor vern av de forbybare ressursene i havet.  Bærekraftig bruk av havet gir store muligheter for videre vekst i ei næring som er basert på fornybare ressurser.

Muligheter og utfordringer

Det finnes også utfordringer som vi ikke skal skyve under teppet.  Fortsatt er det deler av næringa som sliter, for eksempel hvitfiskindustrien.

Dessuten har vi utfordringer vi må løse innenfor havbruk på bærekraftområdet.

Men utgangspunktet er godt. Mye går veldig bra.

Likevel vil jeg mer, og med god grunn. Handelshøyskolen BI har analysert hvilke næringer som har best forutsetninger for videre vekst i Norge. Og ja, sjømatnæringa er en av tre framtidsnæringer for Norge, og som det også anbefales at vi bør satse enda sterkere på.

I de siste tiårene har sjømatnæringa vært en av de store vekstnæringene i norsk økonomi.

Universitetet i Stavanger har utarbeidet en beregning som viser at sjømatnæringa mer enn seksdoblet verdiskapinga mellom 1970 og 2009, mens den totale verdiskapinga i Norge i samme periode økte tre og en halv gang.

Det handler om videre og styrket satsing på et område der vi allerede har naturlige forutsetninger for å lykkes. 

Omdømme

Vi må langt bedre få vist fram det potensialet som ligger i denne næringa til et breiere lag av befolkninga. Sjømatnæringas muligheter er litt som en skjult skatt for en stor del av befolkninga.

For meg er det et mål å heve sjømatens posisjon i den nasjonale samtalen. Vi må ha flere med på laget. Det vil jeg at stortingsmeldinga skal bidra til.

Vi skal vise fram det potensialet sjømatnæringa har for å høste og produsere større verdier fra våre fornybare ressurser fra havet.

Stortingsmelding

For å utnytte mulighetene lager vi ei melding der vi forsøker å se inn i krystallkula og beskriver hva vi må gjøre nå, for å være på topp om 10, 20 og 30 år.

Det blir ei brei og helhetlig melding. Hovedmålet er å utvikle en framtidsretta politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten. Fokuset er på de lange linjene og de overordna trekkene.

Jeg har blikket rettet mot verdikjedene, og hvordan de ulike delene av verdikjeden fungerer sammen, eller snarere ikke fungerer sammen, enn å ha blikket rettet mot enkeltdelene.

Det betyr ikke at vi ikke også skal ta noen dypdykk. Fiskeindustriens utfordringer vies blant annet et slikt dypdykk.

Fiskeindustrien og utnyttelse av restråstoff

Et av de mest aktuelle politiske spørsmålene i sjømatpolitikken i dag, og som krever politiske veivalg, handler om hvem som er til for hvem på kysten.

• Hvordan forholder vi oss til det høye norske kostnadsnivået?
• Hvordan beregner vi verdiskaping - på bedriftsnivå eller på        samfunnsnivå?

 Jeg har i mine samtaler langs kysten møtt folk som mener at skal vi lykkes i målet om verdens fremste sjømatnasjon, må vi rendyrke det Norge er god på – og kjent for; at vi er verdens fremste råvareleverandør.

Det er flere stemmer som har ytret at det ikke er selvsagt at vi skal ha en stor fiskeindustri eller næringsmiddelindustri basert på sjømat i Norge. Jeg er opptatt av arbeidsplasser og at folk skal gis mulighet til å bo andre steder enn i de store byene.

Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon, må vi ha med hele verdikjeden – fra fjord til bord. Men alle delene i kjeden må være lønnsom. Se også på mulighetene som ligger i restråstoff.  Det som før ble sett på som unyttig, er i dag en ressurs.

Å utnytte så mye som mulig av de ressursene vi høster, gir både etiske og økonomiske verdier.

Hvis vi skal videreutvikle en industri basert på utnyttelse av restråstoff er det også viktig med økt bearbeiding i Norge, for økt bearbeiding gjør at mer av restråstoffet blir værende her til lands. 

Det vil styrke både verdiskapinga og arbeidsplassene langs kysten om vi griper muligheten som ligger i det å utnytte restråstoffet bedre.

Norge et høykostland

La meg nå gå litt mer i dybden på forutsetningene for å lykkes med videre næringsutvikling i Norge.  Vi må erkjenne at Norge er et høykostland, og av dette følger det at vi må satse på forretningsområder som kan tåle dette kostnadsnivået. Produksjon som lett kan kopieres i land med lavere kostnadsnivå kan og blir flyttet ut av landet.  

Med andre ord; vi må putte kunnskap i form av innovasjon, forskning og kompetanse inn i våre produkter. Vi må være fremst kunnskapsmessig på det vi driver med.

Det er i Vest det skjer

Og da er vi tilbake til hvorfor jeg ønsker å ha samråd her Bergen. Årsaken er enkel. Dere har mange av de miljøene som skal til for å bygge verdens fremste sjømatnasjon, i form av kunnskap og kompetanse.  Noe vi også vil få eksempler på gjennom foredragene nå etterpå.

Dere representerer nærings- og kunnskapsklynger som er helt avgjørende for hvordan norsk sjømatnæring vil utvikle seg videre.

Tall fra NIFU viser at mer enn halvparten av den marine forskninga finner sted på Vestlandet. Dette er noe dere kan være stolte av.  

Her i Bergen har dere tunge marine kunnskaps institusjoner som Havforskningsinstituttet, NIFES, Fiskeridirektoratet, Norges Sildesalgslag og sist men ikke minst universitetet i Bergen som også har en betydelig satsing innenfor det marine feltet.

Dere har også forstått betydninga av samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringsutøvere gjennom å opprette organer som Bergen marine forskningsklynge, Fiskeriforum Vest og nå sist – etableringa av sjømatsenteret her på fisketorget.   Det er av nasjonal betydning at det lages gode utstillingsvindu for norsk sjømat av høy kvalitet rundt om i landet. Her er det mye å være stolte over. Men verken vi eller dere skal hvile på laurbærene. Vi skal ta nye steg, og utvikle dette videre.

Marin bioteknologi og bioprospektering

Professor Edel Elvevoll ved Universitet i Tromsø sa på en konferanse i høst at sjømatnæringa om 30 år vil få like stor omsetning som leverandørindustrien til olje- og gassnæringa har i dag. 

Hun bygger utsagnet sitt blant annet på at vi kan utnytte biomassen (alger, tang og tare) i sjøen til bioenergi og andre, nye produkter og bruksområder som vi i dag ennå ikke er kjent med.

Norge bruker store ressurser på klimatiltak i form av teknologisk utvikling – CO2 fangst på Mongstad - og på regnskogtiltak. Dette er bra, men hva med kunnskapen om havets rolle i karbonsyklusen, og ikke minst vår egen regnskog?

Vi har ikke egen regnskog, vil nok de fleste si.

Og det er sant, men vi har en skog som binder karbon like effektivt som regnskogen – og denne skogen har vi under vann – det er tareskogen. God forvaltning av tareskogen er et eksempel på tiltak som kan være med å bidra til å løse de store klimautfordringene.

Vi mener at Norge skal ta mål av seg til å bli fremst i verden også på bærekraftig forvaltning av mulighetene som ligger i bioprospektering og bruk av marin bioteknologi.

På samme måte som vi er det innenfor den tradisjonelle fiskeriforvaltninga, hvor vi flere år på rad er kåret til en av verdens beste fiskeriforvaltere. 

Mette flere

Jeg er også opptatt av at den kunnskapen vi har bør komme andre til nytte.

For vi eksporterer ikke bare mat, men også viktig kunnskap om hvordan høste og produsere mat fra havet på en bærekraftig måte.

Vi er privilegerte i dette landet, på så mange måter. Vi har bistått land som Vietnam, Sør-Afrika og Mosambik – og nå Brasil - med å bygge opp en bærekraftig forvaltning av sine marine ressurser.

På denne måten bidrar Norge ikke bare med sjømat til en voksende verdens befolkning, men også med eksport av kunnskap til andre nasjoner om hvordan de kan høste og produsere bærekraftig sjømat.

I en tid der mange av verdens fiskebestander er overbeskatta og trua, kan våre erfaringer bidra til å løse problemer og mette flere.

Avslutning

Kjære forsamling,

Det neste halve året skal vi arbeide med den nye stortingsmeldinga. Jeg har trukket fram kun et lite knippe tanker om hva jeg vil med den.

Nå skal vi meisle ut visjoner, mål og tiltak på et felt som har større potensiale og flere muligheter enn de fleste andre.

Men det skal vi ikke gjøre alene. Det skal vi gjøre sammen med kloke hoder som har ambisjoner.

Dere.

Jeg har lyst til å utfordre dere særlig på:

• Hvordan kan vi legge til rette for økt bearbeiding i Norge ?
• Hvordan skaper vi større verdier for våre lokalsamfunn og for nasjonen?

Jeg har nå mange ganger sagt at meldinger er riktignok aldri rock ’n roll. Men de er viktige.

 Og det er der vi kan trekke fram de store ambisjonene vi bør og må ha for sjømatnæringa. Det er ikke sikkert vi oppnår alle målene akkurat når eller akkurat slik vi ser for oss. Ambisjoner og mål skal gi oss retning og noe å strekke oss etter.

Jeg håper på gode innspill og ønsker oss alle lykke til. Jeg vil igjen takke for at dere kommer hit i dag for å diskutere politikken og veien videre for sjømatnæringa.

Skulle dere ha mer på hjertet etter hvert, så har vi etablert en nettside hvor dere kan legge inn innspill – bruk den gjerne!

Sjømatnæringa er ikke bare viktig for Bergen og Vestlandet. Den er viktig for Norge – og for verden!

Takk for oppmerksomheten.