Åpning av Nor-Fishing 2012
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 14.08.2012
Ministers, Excellencies, Ladies and Gentlemen,
It is an honour for me to be back in Trondheim, and to visit Nor-Fishing. I would like to thank you, Madame Mayor, for hosting the Nor-Fishing exhibition in your beautiful city.
For more than 50 years Nor-Fishing has been an important and vibrant meeting place for the fishing industry. Exhibitions like this one are part of the industry’s development. This is a place to meet and to seek inspiration.
I welcome you all to this year’s exhibition.
En god situasjon
Kjære alle deltakere
Det er en stor glede for meg å være her i dag. Jeg ser frem til både seminarer, møter og ikke minst til å besøke stands og møte de kreative og dyktige personene som bidrar til å utvikle norsk sjømatnæring videre.
Her på messa finner vi utstillere fra fiskeflåten, verft, utstyrsleverandører, servicetilbud, forvaltning, forskning og utdanningsinstitusjoner – totalt 480 stykker, av disse er 89 gjester fra andre land. Dette gir et bilde på en sammensatt og spennende næring.
For meg er det klart at dette også er en næring med fremtida foran seg.
Jeg vil først si at jeg deler manges bekymring for den økonomiske situasjonen i Europa. Vi er ikke skjerma her hjemme, og må være beredt. Jeg vil forsikre dere om at regjeringa er på vakt og følger situasjonen nøye. Vi vil ikke nøle med å sette inn tiltak dersom situasjonen krever det. Vi skal holde orden i eget hus.
Men la oss for et øyeblikk se på tilstanden i næringa.
Når man kaster ett blikk på kysten er det ikke først og fremst problemer man ser. Det vi ser er først og fremst suksess.
Vi har solide fiskebestander. Og neste år har forskerne gitt oss et historisk høyt kvoteråd. Gytebestanden av torsk i Barentshavet er nå på sitt høyeste nivå etter krigen, og ser ut til å være den torskebestanden i best stand i verden.
I 2011 kunne vi notere tidenes høyeste fangstverdi i norske fiskerier - på hele 16 milliarder kroner.
I fjor eksporterte vi sjømat for 53 milliarder kroner.
Sjømatnæringas betydning har stadig økt. Kunnskapsmiljøene er sterke. Verdiskapinga bidrar betydelig til den norske velferden.
Hvis vi skal gjøre opp status her og nå, så kan vi slå fast at den god.
Det går godt langs kysten. Vi har gjort mye riktig.
Men: vi er ikke fornøyde. Vi skal videre.
Vi skal fortsette å bygge den norske sjømatnæringa.
Skape større verdier.
Sette flere hender og hoder i arbeid.
Øke kvaliteten.
Gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon.
Det har vi alle forutsetninger for å klare.
Det finnes også utfordringer. De skal vi ikke skyve under teppet, men løse på samme måte som vi har løst utfordringer tidligere. Ved å finne kloke løsninger som tar næringa framover.
På terskelen til et nytt haveventyr
I dag vil jeg dele en nyhet med dere. En nyhet som gir grunn til optimisme.
Her på Nor-Fishing presenteres det på torsdag en ny rapport. Den handler om hvilke muligheter vi har for verdiskaping basert på ressursene i havet.
Rapporten kommer fra en arbeidsgruppe oppnevnt av to av våre vitenskapsselskap; Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi.
Den tegner et lovende bilde av framtidsutsiktene for havnasjonen Norge. Konklusjonen er slående.
Før jeg røper den; la oss vende blikket bakover - til 1999. Da de samme vitenskapsselskapene for tretten år siden forsøkte å forutsi potensialet, anslo de at sjømatnæringa i 2010 ville nå en omsetning på 75 milliarder kroner.
Det var mange som tvilte på det anslaget.
I dag vet vi fasiten; de hadde tilnærmet full treff. Resultatet ble 90 milliarder. Sjømatnæringa har hatt en vekstrate langt over andre industrier, og befestet sin posisjon som en av landets viktigste næringer.
Nå har de samme vitenskapelige miljøene sett fram mot 2050.
De har analysert de utviklingstrekkene. Behovet for økt matproduksjon som følge av verdens befolkningsøkning. Økt kjøpekraft. Etterspørselen etter sunnere produkter.
De har sett på utviklingen av nye industrier basert på alger og andre marine ressurser. Vurdert potensialet for vekst i leverandørindustrien. Og selvsagt sett på utviklinga i den tradisjonelle sjømatproduksjonen.
Resultatet viser oss at våre havområder gir oss unike muligheter.
Rapporten anslår at den marine verdiskapinga har potensial til å seksdobles fram til 2050.
Fra nesten 90 milliarder i omsetning i 2010 – til 550 milliarder i 2050.
Kjære alle sammen
Dette er tall som burde åpne flere øyne for det potensialet vi har som havnasjon.
Prognosen viser oss at sjømatnæringa er en framtidsnæring.
Også globalt er det flere som ser dette. I slutterklæringa fra Rio 20+ møtet i juni ble havet for første gang pekt på som en viktig og avgjørende ressurs for framtidig matproduksjon.
Fram til nå har vi tatt i bruk kun en liten del av ”havets åker” til dyrking av mat. Knapphet på ferskvann og landarealer fører til at vi må lete etter nye veier for skaffe nok mat og energi til den stadig voksende verdensbefolkningen.
Kjære alle sammen
Det er til havet vi må vende oss for å finne løsninger.
Det setter Norge i en unik posisjon.
Våre rike havområder og dyktige fiskere, vår lange kystlinje med gode forhold for oppdrett, sterke kunnskapsmiljøer og en innovativ leverandørindustri har tatt oss langt.
Men ennå er vi bare i startfasen av å høste av våre havområder. Nå spås altså norsk sjømatnæring en seksdobling de neste førti årene.
Jeg vil si det så sterkt og tydelig som dette; Vi står på terskelen til et nytt haveventyr.
De neste årene vil den blå veksten kunne merkes.
Nye produkter.
Nye bedrifter.
Nye arbeidsplasser.
Nye oppdagelser.
Nye verdier.
Dette haveventyret forutsetter at vi får på plass viktige byggesteiner. Norges rolle som sjømatnasjon og havnasjon avhenger av at vi tar de riktige grepene og er bevisst hvilke muligheter vi har.
Hva må til?
Regjeringa er nå i full gang med å skrive en stortingsmelding om sjømatpolitikken, og hva som må til for at vi skal være verdens fremste sjømatnasjon.
Jeg har brukt mye tid på å reise rundt i landet og få tilbakemeldinger fra de som vet hvor skoen trykker. Innspillene har jeg tatt med meg, og mange av dem vil dere finne igjen i meldinga.
Det ene er at vi skal fortsette å forvalte våre ressurser bærekraftig. En ansvarlig forvaltning er grunnlaget for alt vi gjør. Vi skal holde fast på filosofien om forsiktighet og langsiktighet.
Deretter at vi trenger de kloke hodene. Derfor er det gledelig å se at populariteten til de marine utdanningene har økt. Når næringa skal vokse videre er kompetanse og utdanning en av nøklene til suksess.
Vi må også fortsette satsinga på forskning og innovasjon. Vi trenger ny kunnskap for å utvikle denne næringa, både innenfor teknologi, redskaper, biologi, bestandsmål.
Vi vet også at fiskeindustrien har slitt med lønnsomheten, og vi må se på flere tiltak for at den skal utvikle seg i en situasjon med knalltøff internasjonal konkurranse. Jeg er helt uenig med dem som sier at vi ikke skal ha en industri for videreforedling i Norge. Da blir det ikke mange arbeidsplasser igjen langs kysten. Derfor vil jeg også bruke plass i meldinga på tiltak for industrien på land.
Så er jeg helt enig med dem som har pekt på at vi må gjøre et arbeid for å forbedre kvaliteten på fiskefangstene som leveres, og utvikle nye kvalitetsprodukter til markedene. Vi har verdens beste råstoff. Da må vi behandle det som det, og gi forbrukerne kvalitet. Hvis ikke taper vi.
Og vi må tenke nøye på hvordan vi rekrutterer nye, unge folk inn i næringa. Det handler ikke bare om strukturtiltak, kvoter og sosiale ordninger, selv om det er viktig og vil bli viet plass i arbeidet.
Om vi greier å rekruttere til næringa, enten det er i båten, på anlegget, til markedsføring og forskning eller til de blå linjene på våre videregående skoler handler også om hvordan vi snakker om vår egen næring.
For meg er det et mål å heve sjømatnæringas posisjon i den nasjonale samtalen. Vi må ha flere med på laget. Jeg håper at stortingsmeldinga blir et godt bidrag fra min side. Vi må uansett i fellesskap vise fram det potensialet som finnes i sjømatnæringa.
Få andre næringer kan vise til slike fremtidsutsikter som denne.
Få andre næringer har potensial til både å skape verdier og arbeidsplasser her hjemme, og bidra til å løse verdens matbehov.
Og få andre har like stor grunn som alle her i dag til å rette ryggen og stolt arbeide videre med å utvikle en av Norges virkelige framtidsnæringer – sjømatnæringa.
Ministers, Excellencies, Ladies and Gentlemen,
I hope this conference will give you all an opportunity to take part in the discussions about how we can develop seafood for the future. I hope you will enjoy your days in Trondheim.
I hereby declare Nor-Fishing 2012 open!