Åpning av studieåret for Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland

Kjære studenter!

Dear students!

Takk for at jeg får være her sammen med dere i dag.

Jeg er nesten litt misunnelig på dere! De fleste av dere er i startgropa for en karriere innenfor marin sektor.

Dere har sannsynligvis valgt rett!

Norge er en stormakt innenfor sjømat, og vi skal utvikle oss videre. Da trenger vi dere.

Jeg kommer hit i dag rett fra messa og konferansen Nor-Fishing i Trondheim. Her samles de viktigste aktørene nasjonalt og internasjonalt for å holde seg oppdaterte om siste utvikling innenfor sjømatnæringa.

I åpningstalen min der sa jeg at Norge står på terskelen til et nytt haveventyr.

Det er store ord. Men jeg mener det. Vi har sett en voldsom utvikling i våre fiskerier og i havbruk de siste tiårene. Men det er sannsynligvis bare starten.

Jeg skal dele en nyhet med dere. På Nor-Fishing i morgen presenteres en ny rapport om potensialet framover. Rapporten kommer fra to av våre vitenskapsselskap. Jeg har fått se den og kan røpe at de der tegner et lovende bilde av framtidsutsiktene. De ser for seg en nær seksdobling i marin omsetning fram mot 2050. De har da tatt med nye næringer basert på alger, marine ingredienser, leverandørindustrien, i tillegg til sjømatproduksjon.

Dette er spennende! For tretten år siden, i 1999, publiserte de en tilsvarende rapport. Da anslo de potensialet på omsetning på 75 mrd kr i 2010. Mange trakk på smilebåndet. I dag vet vi fasiten; de hadde tilnærmet full treff. Resultatet ble 90 mrd kr. Nå spår de altså en seksdobling de neste førti årene. Jeg er veldig opptatt av hvilke muligheter vi har for å utvikle oss videre, og vil gå grundig inn i denne rapporten.

Kjære ansatte og studenter.

Når man jobber med havet, jobber man med det som kan være svaret på mange framtidige utfordringer.

Vi vet at verdens befolkning vokser, og vi regner med at det i 2050 vil være omtrent 9 milliarder mennesker på kloden. Knapphet på ferskvann, fosfor og arealer på land fører til at havet blir stadig viktigere for å skaffe nok mat og energi til en voksende verdensbefolkning. Behovet for mat vil i følge FNs Matvareorganisasjon, FAO, være 70 prosent høyere enn i dag. Også energibehovet vil også øke kraftig.

Vi har foreløpig kun utnyttet en liten del av våre havområder til dyrking av mat.

Nesten all den maten vi spiser i dag, kommer fra landjorda (98 % i følge tall fra FAO).

Samtidig har potensialet for havbruk på langt nær blitt utnyttet. Og produksjon av andre arter, som alger, kan gi oss viktige ingredienser, både til fôr og energi.

Mat og ingredienser fra havet kan også bidra til å møte verdens helseutfordringer knyttet til overvekt og andre livsstilssykdommer.

Vi vet at 70 prosent av jordas overflate er hav. For havnasjonen Norge gir dette muligheter. Vi har råderett over et havområde som er sju ganger så stort som norske landarealer. Med havområdene er vi det 15. største land i verden. Det er også et av de mest produktive havområdene i verden.

Det som er minst like viktig, er at Norge har sterke og innovative leverandører til sjømatnæringa, og marine kunnskaps- og forvaltningsmiljøer i verdensklasse.

Kombinasjonen av fantastiske råvarer, vår lange kyst med gode forhold for oppdrett og sterke kunnskapsmiljøer gir Norge en gunstig posisjon.

Allerede kan vi vise til en eventyrlig utvikling:

• Statistikk over norsk sjømateksport er hyggelig lesing. Den viser en jevn vekst for det siste tiåret. Norge er et lite land, og vi som bor her utgjør bare en liten del av jordas befolkning. Det er derfor imponerende at vi er en av verdens største eksportører av sjømat, bare slått av Kina – inntil videre!
• I fjor eksporterte vi sjømat for 53 mrd kroner. Havbruk utgjorde nesten 60 % av verdien (31 mrd) – villfanget fisk sto for resten (22 mrd).
• Tallene for norsk sjømateksport er blitt så store at de nesten ikke er til å fatte.
• For å illustrere hvor stor norsk sjømatnæring er kan dere prøve å forestille dere at det hver dag serveres 33 millioner måltider norsk sjømat på matbord verden over. Ikke hvert år, ikke hver måned, men 33 millioner måltider hver eneste dag hele året!
• At kunnskapen vår om havet er etterspurt, vet vi også. Norge har bistått land som Vietnam, Sør-Afrika og Mosambik – og nå Brasil - med å bygge en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene der.

Potensialet framover er stort. Det peker også flere eksperter på.

Professor Edel Elvevoll ved Universitet i Tromsø sa på en konferanse tidligere i høst, at sjømatnæringa om 30 år vil ha like stor omsetning som leverandørindustrien til olje- og gassnæringa har i dag.

Hun bygger påstanden sin blant annet på at vi kan utnytte biomassen (alger, tang og tare) i sjøen til å produsere bioenergi og til andre nye produkter og bruksområder som vi i dag ikke kjenner.

Torger Reve ved Handelshøyskolen BI har i sin siste studie ’Et Kunnskapsbasert Norge’ slått fast at sjømatnæringa er en av tre næringer i Norge som betegnes som globale kunnskapsnav.

Og vi vil altså i morgen få en rapport som anslår en seksdobling av våre marine næringer de neste tiårene.

Det er dette som er eventyret. Tenk på de nye bedriftene som vil startes for å utnytte mulighetene i havet. De nye arbeidsplassene. Verdiskaping. Mulighetene til å produsere mat og energi på en bærekraftig måte. Og tenk på at nøkkelen for å få dette til er kunnskap og kompetanse. Nye ideer og løsninger.

Den jobben dere gjør, og den kunnskapen dere får her på universitetet, blir bare viktigere og viktigere.

Det er ikke uten grunn at regjeringa har høye ambisjoner for norsk sjømatnæring: Visjonen er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

Stortingsmelding

Jeg arbeider nå med en stortingsmelding om dette, og jeg har satt lista høyt.

Målet med meldinga er å vise fram det potensialet sjømatnæringa har for å høste og produsere enda større verdier fra de fornybare ressursene i havområdene våre.

For å utnytte mulighetene lager vi ei melding der vi forsøker å se framover og beskrive hva vi må gjøre nå, for å være på topp om 10, 20 og 30 år.

Uansett hva vi kommer fram til ellers, kan jeg garantere en ting: forskning vil være helt nødvendig! Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag, og vi kommer heller ikke videre, uten forskning og ny kunnskap.

Til dere studenter vil jeg derfor si: Vi trenger dere! Unge mennesker tenker ofte nytt og annerledes. Sjømatsektoren har veldig mange spennende muligheter.

Dere kan bidra med de nye tankene og innfallsvinklene, som er helt nødvendige for å kunne gjennomføre ambisjonen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon og dermed en viktig produsent av mat til verdens befolkning!

Dere har satset på ei framtidsnæring. Jeg håper dere vil gi dere i kast med de store spørsmålene.

Hvordan kan vi øke produksjonen av mat fra havet? Hvordan utnytte alger? Hvordan kan vi utnytte restråstoff bedre? Hvordan skal vi møte konsekvensene av klimaendringene? Hva er konsekvensene av at havet forsures? Hvordan sikre bærekraft i havbruksnæringa?

Disse spørsmålene må vi forsøke å besvare gjennom å være gode til å forske.

Kom gjerne med innspill til departementet. I forbindelse med arbeidet med ny stortingsmelding har vi opprettet en egen side der dere kan komme med innspill.

Jeg håper å se dere igjen i sjømatnæringa om noen år! Da har dere valgt riktig. Da er dere en del av haveventyret.

Godt studieår!