Grønn vekst i lakseoppdrett

Sjekkes mot framføring.

 

God ettermiddag,

Takk for invitasjonen. Jeg er invitert hit i dag for å si noen ord om grønn vekst – de nye konsesjonene til oppdrett av laks og ørret som regjeringen foreslår for 2013.

Jeg er glad for anledningen til å presentere det forslaget som nå ligger til behandling i Stortinget.

Hovedtrekkene i regjeringens forslag er:

•      Det vil tildeles 45 nye tillatelser – netto.

•      Fellesnevneren for de nye tillatelsene er at det stilles strengere miljøkrav enn tidligere. Det stilles krav om teknologiske og/eller driftsmessige løsninger som er bedre enn de som brukes i kommersiell sammenheng i dag når det gjelder lakselus og rømming. Derav navnet ”grønne tillatelser”

•      35 av de 45 nye konsesjoner krever omgjøring av en eksisterende konsesjon. Det vil si at det blir tildelt to nye konsesjoner mot at vilkårene for én konsesjon blir endret. Netto blir dermed at oppdretter får én ekstra konsesjon.

•      Det vil bli en rimelig overgangstid for eksisterende konsesjoner som innløses.

•      20 av de 35 skal tildeles i Troms og Finnmark til 10 mill. kr per tillatelse. 5 av tillatelsene skal forbeholdes mindre aktører.

•      De resterende 15 av de 35 kan tildeles over hele landet etter en lukket budrunde.

•      Søknadene vurderes av en faggruppe som nedsettes av FKD.

•      De siste 10 konsesjonene tildeles uten innløsning, til 10 mill. kr per tillatelse. For disse forutsettes presentasjon av løsninger som er vesentlig bedre enn de som brukes i kommersiell sammenheng i dag. Samme faggruppe vurderer søknadene, og prioriterer de med størst potensial for samlet miljøforbedring.

•      4 millioner kroner pr tillatelse vil bli fordelt til den aktuelle fylkeskommunen.

Mitt inntrykk er at det så langt har kommet mange positive reaksjoner på vårt forslag, både fra næringsaktører og miljøorganisasjoner – og kanskje ikke så overraskende fra teknologileverandørene. Så er det enkelte som er mer skeptiske. Hvordan skal kriteriene for tildelingen se ut? Hvem skal tildele tillatelse? Og vil ikke tildeling av nye grønne konsesjoner implisere at resten av næringen er grå og skitten? La meg aller først svare på det siste.

At det nå skal tildeles ”grønne” lakse – og ørretkonsesjoner er ikke det samme som å si at lakseoppdrett i dag ikke er bærekraftig. Tvert imot vil jeg benytte denne anledningen til å peke på at mens produksjonen har økt jevnt de siste årene, er antall rømmingshendelser har gått ned. Og lusesituasjonen i merdene er jevnt over god, med noen unntak i enkelte områder.  Langs store deler av kysten var det mer lus på villfisken før – med mindre oppdrettfisk.

Men vi kan ikke si oss fornøyd. De faglige rådene vi fikk i forbindelse med kapasitetsvurderingen viste at lusepåslaget på villfisk i flere områder fortsatt er høyt.

Jeg vil også minne om en rapport fra Riksrevisjonen tidligere i år som konkluderer med at veksten i havbruksnæringa ikke har vært tilstrekkelig miljørettet. For at vi skal utnytte det fantastiske potensialet vi har for matproduksjon på kysten må vi derfor ta noen grep for å få bukt med lakselus og rømming som per i dag utgjør de største miljøutfordringene. Havbruksnæringen må, kan, og skal bli bedre.

Samtidig med at regjeringen jobbet med denne saken, fikk vi en rapport kalt ”verdiskaping basert på produktive hav” fra en arbeidsgruppe ledet av SINTEF fiskeri og havbruk. Arbeidsgruppen lanserer en visjon om at omsetningen i sjømatnæringen kan seksdobles til 550 milliarder kroner og produksjonen i havbruksnæringen økes til 5 millioner tonn innen 2050. Det er en femdobling av produksjonsnivået fra i fjor. Det burde være klart for alle og enhver at noe må skje dersom slike visjoner skal kunne realiseres. Nå tar vi første steg inn i framtida.

Dette er ikke noe som bare vi i Fiskeri- og kystdepartementet mener. Oppfatningen deles av Teknologirådet som landet på samme konklusjon i utredningen ”fremtidens fiskeoppdrett” som ble lagt frem tidligere i år. Teknologirådet anbefaler en strategi hvor det satses på å videreutvikle både dagens teknologi med åpne merder, og at det parallelt gjøres en innsats for å få bedre forståelse av potensialet i lukket teknologi og andre teknologier. Samtidig vet vi at oppdrettsnæringa er god til å ta i bruk nye løsninger når de først er tilgjengelige.

Regjeringa ønsker derfor å bruke denne tildelingsrunden til å stimulere til kommersialisering av ny teknologi og nye løsninger som kan bidra til mer miljøvennlig oppdrett. Vi begynner med utfordringene lakselus og rømming. Vi håper og tror at denne tildelingsrunden vil gi økt incentiv for innovasjon og bidra til å akselerere utviklingen av nye og mer miljøvennlige teknologiske og driftsmessige løsninger.

Når det gjelder videre prosess er det slik at regjeringen har fremmet et forslag om grønn vekst for Stortinget. Saken blir behandlet i Stortinget som del av statsbudsjettet for 2013. Når Stortingets budsjettvedtak foreligger vil vi sende utkast til en tildelingsforskrift på høring.

I tildelingsforskriften vil vi konkretisere nærmere hva som ligger i grønne konsesjoner. Til nå har vi sagt at det vi ønsker teknologiske eller driftsmessige løsninger som er bedre enn det som er i alminnelig kommersiell bruk med hensyn på lakselus og rømming. Vi ønsker teknologinøytrale kriterier som ikke utelukker noen form for teknologi. Målsettingen med denne ordningen er å bidra til raskere kommersialisering av nye og bedre løsninger som kan løfte næringen. Og da kan ikke vi sitte og utforme kriterier med en spesifikk teknologi for øyet. Her skal oppdrettere og utstyrsleverandører få fritt utløp for den kreativiteten og innovasjonsevnen jeg vet at de besitter.

Vi vil også være mer konkrete når det gjelder faggruppen som skal vurdere søknadene. Dette skal ikke bli et norgesmesterskap i søknadsskriving – det er de faglige vurderingene som vil bli sentrale. Faggruppen skal bl.a. bestå av personer med faglig spisskompetanse på ulike driftsformer, lakselus, rømming og merdteknologi. Gruppen vil nedsettes som et kollegialt organ som skal fatte vedtak i første instans. Fiskeri- og kystdepartementet blir klageinstans.

Faggruppen vil ha følgende roller:

1)    For de 20 i Troms og Finnmark skal de avgjøre hvilke søknader som best oppfyller kravene

2)    For de resterende 15 som skal tildeles i en lukket budrunde skal gruppen avklare om minimumskravene er oppfylt før de lukkede budene åpnes

3)    For de siste 10 skal faggruppen, som for tillatelsene i Troms og Finnmark, avgjøre hvilke søkere som best bidrar til et miljømessig løft.

I høringsrunden blir det naturligvis mulig å gi innspill og kommentarer. Når forskriften er fastsatt blir det også satt en rimelig søknadsfrist. Og deretter faglig vurdering og tildeling. Regjeringas ambisjon er å gjennomføre dette i 2013. Når utkast til forskrift går på høring får potensielle søkere en nærmere indikasjon på hvordan kriteriene vil bli. Min anbefaling er at de som ønsker å søke allerede da begynner å forberede gode søknader – det er ikke nødvendig å vente med tankeprosessen helt til tildelingsforskriften er fastsatt.

Og for de som lurer, så har også vi tatt lærdom av tidligere erfaringer. Det vil bli stilt kontrollerbare vilkår til hver enkelt tillatelse.

Med vårt forslag får havbruksnæringen vekst, vi produserer mer mat, samtidig som vi gir teknologiutviklingen en ekstra dytt i riktig retning!

Takk for meg.