Halve Moskva på sjømatmiddag

Kronikken ble publisert i avisa Nordlys medio oktober 2012.

Den russiske befolkninga er svært glad i norsk sjømat. Om vi hadde et bord som var langt nok, kunne vi daglig invitere halve Moskva på et norsk sjømatmåltid.

Hver dag spises det over fire millioner norske sjømatmåltider i Russland.

Etter 19 år med forhandlinger ble i Russland denne høsten medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Medlemskapet er en viktig og gledelig nyhet for hele kysten, og for Norge og norsk sjømatnæring. Gjennom flere hundre år har Norge og Russland vært handelspartnere, og fisk har til alle tider vært en viktig del av denne forbindelsen. Som følge av formaliseringa av pomorhandelen på syttenhundretallet ble de første byene i nord etablert, slik som Vardø, Hammerfest og Tromsø.  I dag kommer en tredel av all sjømat som importeres til Russland fra Norge. 

Forutsigbar handel Hvorfor er så Russlands tilslutning til WTO viktig? Først og fremst gir avtalen rammer som sikrer forutsigbarhet og trygghet i handel. Internasjonale spilleregler er til fordel for alle parter. Medlemskapet i WTO innebærer bl.a. at medlemslandene må forholde seg til SPS-avtalen, en avtale som regulerer hva slags beskyttelsesnivå et land kan treffe for å sikre trygg mat til sin befolkning. Ved å forplikte seg til SPS-avtalen må eventuelle tiltak baseres på vitenskapelige prinsipp, de må være ikke-diskriminerende og ha minst mulig handelshindrende effekt. Det gir kjøreregler som bidrar til større forutsigbarhet for myndigheter, eksportører, importører og forbrukere.

 Mer enn halverte tollsatser Avtalen innebærer også at russiske tollsatser for import av sjømat blir redusert. Mens den i dag ligger på 10 prosent for flere av våre største eksportprodukter som fersk og fryst laks og ørret, fersk og fryst makrell og sild, vil den over en nedtrappingsperiode på to til fem år mer en halveres for flere av disse produktene. For fryst sild trappes tollsatsen ned til 3 prosent innen to år. For norsk sjømat byr dette på store muligheter i det russiske markedet. Russiske importører, forbrukere og en samlet norsk sjømatnæring vil tjene på lettelsene i tollsatsene.

Verdens fremste sjømatnasjon Norsk sjømatnæring eksporterer til hele verden. Selv om land som Japan, Kina, USA og Brasil er store kjøpere, er våre nærmeste markeder de største. Slik har det også vært historisk. Langs hele norskekysten finner en kystsamfunn som er bygd på fiskeeksport med våre nære naboer. Regjeringa sitt mål er at vi skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Det krever målrettet arbeid på flere nivå:

• på overordna nivå, der vi jobber for at land som Russland ser interessen av å knytte seg til internasjonale handelsavtaler som WTO, men også
• over statsbudsjettet, gjennom å styrke infrastruktur som fiskerihavner langs kysten.

Når de forvaltes bærekraftig, er ressursene i havet en evig fornybar kilde til mat som verden trenger mer av. Også her samarbeider vi tett med Russland om forvaltninga. Vi har felles interesse av å skaffe til veie kunnskap om bestandsstørrelser. Derfor legger også investeringa i et nytt isgående forskningsfartøy et viktig grunnlag for styrket samarbeid og oppbygging av en enda bedre fiskeriforvaltning. En fersk rapport konkluderer med at verdiskapinga i sjømatnæringa kan seksdobles fram mot 2050 og utgjøre over 550 milliarder kroner. I 2011 eksporterte norske sjømatbedrifter sjømat for 53 milliarder kroner.  Hver tiende krone eller 5,2 av disse milliardene, skrev seg fra eksport til det russiske markedet. Russlands tilslutning til WTO-avtalen er derfor et av mange viktige skritt for ytterligere verdiskaping langs kysten og for å styrke Norge som verdens fremste sjømatnasjon.