Hardangerfjordseminaret 2012

Sjekk mot framføring

 

Kjære alle sammen, og takk for invitasjonen!

Alltid hyggelig å være på vestlandet.

Det er første gang jeg er på Hardangerfjordseminaret, som jeg har hørt så mye positivt om. I år som i tidligere år, er både villfiskinteresser, forvaltninga og oppdrettsnæringa samlet til interessante og dagsaktuelle foredrag og debatter. Seminaret har blitt en fin møteplass, i et område som til de grader er preget av laksen.

Jeg mener det er usedvanlig viktig å møtes og ha dialog.

Det er derfor ekstra trivelig å kunne meddele at Fiskeri- og kytsdepartementet har tildelt Hardangerfjordseminaret 30 000 kroner. Og jeg er sikker på at kronene vil bli brukt til videreutvikling og planlegging av kommende års seminarer. 

Langs kysten vår skal det være rom for både økonomisk lønnsom havbruksvirksomhet og levedyktige ville fiskebestander.

Regjeringa ønsker å sikre bestandene av villaks og sjøørret, både ut fra et bevaringsperspektiv og som grunnlag for fiske. Samtidig ønsker vi å legge forholdene til rette for å utnytte kysten til et annet aktverdig formål; nemlig matproduksjon.

Det er få typer matproduksjon som Norge har så naturgitte forutsetninger for som fiskeoppdrett, og kanskje spesielt lakseoppdrett. Vi har en svært lang kyst, klart og kaldt vann og god plass. Havbruksnæringa er også en av våre største eksportnæringer. Den eksporterer for over 30 milliarder kroner i året, og bidrar til flere tusen arbeidsplasser langs kysten. Havbruksnæringa er derfor viktig for livsgrunnlaget for mange samfunn. Et livsgrunnlag vi må verne om. 

Vi må ikke glemme at villaksen og oppdrettsnæringa har mange felles interesser. Begge er avhengig av et rent hav, riktig klima og at de forvaltes ut fra kunnskap om det som skjer i havet, på kysten og i elvene. På disse områdene må havbruksnæringa, villaksinteressene og myndighetene kunne jobbe sammen for å skape et kunnskapsgrunnlag som er best mulig. Havbruksnæringa er heller ikke bare avhengig av å ha rent hav å produsere i, men av å ha miljømessig bærekraft. Miljømessig bærekraft er avgjørende for å legitimere virksomheten i kystsonen og for å få arealer til produksjon. Ikke minst handler miljømessig bærekraft også om næringas omdømme og forholdet til forbrukerne. I et slikt perspektiv er det derfor umåtelig klokt å ta vare på villaksen. 

Hardanger

I Hardangerfjorden har vi ett av de mest oppdrettsintensive områdene i Norge, og hvert år eksporteres det oppdrettslaks til en verdi på mer enn 2 milliarder kroner fra dette området. I overkant av 650 personer er direkte sysselsatt i havbruksnæringa i Hordaland, med ringvirkninger blir det mellom 1500 og 2000 arbeidsplasser.

Oppdrettsvirksomheten i området har derfor stor betydning for sysselsetting, næringsutvikling og nasjonal og lokal verdiskaping. 

Politikk er å veie ulike hensyn mot hverandre og finne løsninger, og i Hardanger er det mange hensyn skal veies opp mot hverandre når myndighetene tar grep. Ett av de grepene vi har tatt, er å sette et tak på biomassen som enhver tid står i området.  Det har vært - og er - en krevende prosess med å finne en hensiktsmessig og rettferdig måte å regulere dette på. Gjennom to høringsrunder, flere møter med næringa, miljøinteresser og lokale politikere samt departementets egne undersøkelser - senest våren 2011 - har en rekke hensyn blitt belyst og redegjort for. Blant annet på bakgrunn av de innspillene vi mottok i siste høringsrunde våren 2011, ga jeg klare signaler om at vi ikke var i mål, men at vi ville gå nye runder. 

FHL har fått utarbeidet en utredning om næringsøkonomiske konsekvenser av det forskriftsforslaget som var på høring våren 2011. Utredninga bygger nok på noen forutsetninger som ikke lenger er til stede, men jeg ser selvsagt nærmere på disse vurderingene, og vil ta med meg fakta fra rapporten i det videre arbeidet med hvordan den stående biomassen i Hardangerfjorden skal avgrenses.

Før vi sender en ny forskrift på høring, vil MD og FKD også vurdere kunnskapsgrunnlaget for påvirkninga fra lus og rømming i området. 

Jeg vil likevel minne om at den løsninga som fastsettes i forskrift, ikke vil bli hogd i stein. Når den miljømessige tilstanden i Hardangerfjorden bedrer seg, for det skal den, vil vi også selvsagt kunne løsne grepet om næringa i Hardangerfjorden. Motsatt vil selvfølgelig òg gjelde dersom situasjonen skulle bli forverret. 

Riksrevisjonen

Så  kan det være på sin plass å minne om at all bruk av naturen setter avtrykk på miljøet på en eller annen måte. Denne erkjennelsen må vi ta inn over oss. Men når vi først skal bruke naturen, så er matproduksjon kanskje noe av det mest fornuftige vi kan bruke den til, enten det er på havet, på kysten eller på flatbygdene. 

Men, det er mange kritiske stemmer som sier at veksten i havbruksnæringa også har medført betydelige miljømessige konsekvenser. Om de er betydelige eller ikke, er det nok ulike meninger om. Men dere skal vite at vi jobber med miljøkonsekvensene av havbruksproduksjon, og skal fortsette med uforminsket styrke. Det kommer flere tiltak framover. Riksrevisjonen leverte i begynnelsen av mars en revisjon av havbruksforvaltninga. Jeg ser av programmet at en representant for Riksrevisjonen skal gjennomgå denne senere, og jeg skal derfor ikke gå nøye inn på denne nå. 

Men, Riksrevisjonens undersøkelse har vært en nyttig og lærerik erfaring for Fiskeri- og kystdepartementet og de underliggende etatene. Når det er sagt så har departementet hatt oppmerksomheten rettet mot de samme utfordringene som påpekes av Kosmo. Så det er ikke slik at vi her har fått noen store overraskelser. Vi arbeider kontinuerlig med å følge opp målene i bærekraftstrategien. Departementet følger opp Arealutvalgets rapport og deres forslag til tiltak. Og en arbeidsgruppe har sett på sanksjonskapitlet i akvakulturloven. Gruppa leverte sin rapport til meg 26. april. Samlet dekker dette inn mye av Riksrevisjonens bekymringsområder. 

Et av aspektene Riksrevisjonen pekte på, var at det er nødvendig å utarbeide indikatorer og akseptgrenser for miljøpåvirkning. 

I går mottok jeg en rapport utarbeidet av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Veterinærinstituttet og Norsk Institutt for naturforskning med et forslag til førstegenerasjons målemetoder og grenseverdier for når det bør iverksettes tiltak i havbruksnæringa når det gjelder lakselus og rømt oppdrettsfisk. Nå skal vi i departementet sette oss inn i rapporten og forslagene, men jeg har allerede konstatert at fagmiljøene langt på vei er enige. Det hjelper mye. Det er ikke lett for forvaltninga å regulere, når det er faglig uenighet om fakta. 

Nå skal Fiskeridirektoratet og Mattilsynet arbeide videre med denne rapporten og komme opp med forslag til hvilke tiltak som bør iverksettes, når de grenseverdier som rapporten legger opp til overskrides. 

Alt dette vil jeg senere ta inn i Stortingsmeldinga Norge - verdens fremste sjømatnasjon, som jeg tar sikte på å fremme ved årsskiftet. Da får vi muligheten til å ha en bred politisk drøfting av hvilke miljøkonsekvenser vi skal akseptere at matproduksjonen vår skal ha. 

Miljø

Jeg vet dere følger godt med på hva som gjøres i forbindelse med rømming og lakselus. Tallet på rømmingsepisoder er redusert, og bildet preges nå av få men større rømminger. I 2011 stod 3 hendelser for mer enn 80 % av den totale rømminga av laks i Norge. I Hordaland er de innrapportere rømmingene av laks redusert fra 111 000 i 2010 til 23 000 i 2011. Dette er positive tall, men et godt stykke unna nullvisjonen. Til tross for flere lyspunkter for tilbakevandringa av villaks på Vestlandet i 2011, for eksempel i Vosso, kreves det fortsatt innsats for å redusere rømming. 

Nye tiltak har derfor blitt innført i den siste tiden. Jeg kan blant annet nevne at NYTEK-forskriften ble betydelig skjerpet i fjor, og at det ved nyttår ble satt et makstak på 200.000 fisk i hver merd. Formålet med NYTEK-forskriften er å redusere sannsynligheten for rømming, mens makstaket setter et øvre tak på konsekvensen ved et totalhavari.

Nytt er det også at det åpnes for å produsere stor settefisk på land. Dette vil gi positive bidrag både når det gjelder lakselus, rømmingsfare og sykdomsproblemer generelt.

I tillegg er en egen teknisk standard for landanlegg nå på høring. Målet er også her å bidra til å redusere risikoen for rømming. 

Jeg vet at mange her i salen er opptatt av ny teknologi og ulike former for lukkede oppdrettsanlegg. Det er departementet også. Både FKD og Klif har fått laget rapporter om status med hensyn til ulike teknologiske løsninger. Både SINTEF og NIVA/IRIS er enige om at dagens konsepter for ”lukkede anlegg” ikke er kommet så langt i utviklinga at de kan pålegges brukt i storskala kommersiell oppdrett. Jeg konstaterer at Teknologirådet mener det samme, slik det kom fram på forskningsdagene i Stavanger i april. 

Jeg mener at Staten ikke skal bestemme hvilken teknologi havbruksnæringa nytter. Regjeringa skal sette teknologinøytrale krav til oppdrettsnæringa. Det er næringa selv som har hovedansvaret for å finne de gode løsningene, og det er næringa som må innfri myndighetenes krav. På samme måte som f. eks. EU setter utslippskrav til biler uten å binde bilprodusentene til en konkret teknologi. Selv om ansvaret er næringas, bidrar myndighetene med midler til utvikling, gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Med andre ord, vi åpner for utvikling.  Fiskeridirektoratet har mottatt flere søknader på FoU-konsesjoner til lukkede anlegg, og flere av disse er innvilget. Det blir spennende å følge disse prosjektene.  

Mattilsynet evaluerer nå betydninga av sonesystemet sitt for felles brakklegging i Hardangerfjorden. Mattilsynet i Hordaland har fått bedre overblikk over situasjonen i området. Det letter forvaltinga. Tallet på behandlinger mot lakselus er redusert, og det var nettopp et av målene med å samordne tiltakene. Det totale smittepresset er ikke redusert, men siden ikke alle områder har vært brakklagt ennå, er det for tidlig å trekke konklusjoner om den fulle effekten. Luseregelverket har i de senere årene blitt betydelig skjerpet. Forslag til nye generelle krav til smittesikring ved brønnbåttransport, og spesielle krav til brønnbåter som benyttes i avlusningsoperasjoner med hydrogenperoksid, er også ute på høring. 

Ny stortingsmelding

Så har jeg lyst til å runde av med et annet, men viktig tema. Som allerede nevnt har Fiskeri- og kystdepartementet begynt arbeidet med en stortingsmelding om Norge som verdens fremste sjømatnasjon.

Handelshøyskolen BI har analysert hvilke næringer som har best forutsetninger for videre vekst i Norge. Sjømatnæringa er en av tre framtidsnæringer for Norge, og som det også anbefales at vi bør satse enda sterkere på. 

Universitetet i Stavanger har utarbeidet en beregning som viser at mens den totale verdiskapinga i Norge økte tre og en halv gang mellom 1970 og 2009, mer enn seksdoblet sjømatnæringa verdiskapinga i samme periode. 

Det handler om videre og styrket satsing på et område der vi allerede har naturlige forutsetninger for å lykkes.

For meg er det et mål å heve sjømatens posisjon i den nasjonale samtalen. Vi må ha flere med på laget. Det vil jeg at stortingsmeldinga skal bidra til.  Vi skal vise fram det potensialet sjømatnæringa har for å høste og produsere verdier fra fornybare ressurser fra havet. 

For å være verdens fremste sjømatnasjon må mist tre premisser være plass:

• For det første må verdens fremste sjømatnasjon være preget av mangfold og bredde.
• For det andre må verdens fremste sjømatnasjon drive miljømessig bærekraftig og ansvarlig bruk av havet og kysten.
• For det tredje må Norge være kjent og respektert som verdens fremste sjømatnasjon - nasjonalt og internasjonalt. 

Sett i sammenheng med hva som skal drøftes på dette seminaret, er det premisset om å drive miljømessig bærekraftig og ha en ansvarlig bruk av havet som er mest aktuelt. Det er flere viktige momenter som vil bli tatt opp i Stortingsmeldinga og som får betydning for dette premisset, blant annet oppfølginga av arealutvalget. 

Et annet viktig aspekt med meldinga er å se på hvordan vi kan få mer verdi ut av hver kilo produsert fisk. Som tidligere legges det opp til at myndighetenes bidrag skal skje først og fremst gjennom å finansiere forskning, regulere på en formålstjenelig måte og legge tilrette. 

Det neste halve året skal vi arbeide med den nye stortingsmeldinga.

Her har jeg trukket fram kun et lite knippe tanker om hva jeg vil med den. Nå skal vi meisle ut visjoner, mål og tiltak på et felt som har større potensiale og flere muligheter enn de fleste andre.

Men vi skal ikke gjøre det alene. Vi skal gjøre det sammen med kloke hoder med ambisjoner og alternative tanker. 

Det er ikke sikkert vi oppnår alle målene akkurat når eller akkurat slik vi ser for oss i dag. Ambisjoner og mål skal gi oss retning og noe å strekke oss etter, slik vi gjør med målene i bærekraftsstrategien.

Jeg ønsker gode og konstruktive innspill til meldingsarbeidet. Dette har jeg sagt på flere samrådsmøter langs kysten, og jeg sier det også her. 

Vi har etablert en nettside hvor dere kan legge inn innspill – bruk den gjerne! 

Sjømatnæringa er ikke bare viktig for Hardanger og Vestlandet. Den er viktig for Norge – og for verden!

Lykke til videre med arrangementet! 

Takk for oppmerksomheten!