Historisk arkiv

Lansering av BarentsWatch

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen lanserte BarentsWatch i Tromsø 30. mai sammen med Utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Kjære alle sammen. Jeg er glad for å kunne være her i dag og delta på lanseringa av BarentsWatch. Mange har lagt ned en stor innsats for å få etablert BarentsWatch, og enda flere skal få nytte og glede av informasjonen som gjøres tilgjengelig. 

Norge er en havnasjon. Våre sjøareal er 7 ganger større enn landarealet. Dette utrolige og enkle faktum stiller store krav til oss som forvaltere. For å forvalte miljøet og ressursene på en god måte må vi ha kunnskap. Norge har investert mye i å bygge opp kunnskap om livet i havet, og om hvordan menneskene bruker havet og ressursene der. 

BarentsWatch er regjeringas satsning for å samle den kunnskapen norsk forvaltning har om havområdene, og gjøre den tilgjengelig for alle. 

BarentsWatch er i startgropa, men allerede nå kan vi slå fast at dette er et vellykket samarbeid mellom hele 27 etater og forskningsinstitutter. Det gir oss en ny måte å dele informasjon på. For første gang får vi en port inn til en samling data og informasjon som alle disse bidragsyterne samlet sett har. 

Ikke bare kan vi finne data om fisk, skalldyr og havmiljøet, det vil også være en god inngang til å få oversikt over hvordan vi bruker de enorme havområdene våre. Like spennende er det at denne informasjonen kan sammenstilles og legges lag på lag og fritt deles med alle interesserte brukere.

Norge har bygd mye av rikdommen vår på livet i havet. Det er viktig å huske at dette var sant også før ”oljealderen”. Havet har gitt oss mat, sjøfarten gjorde handel mulig og brakte verden nærmere kysten vår. Mange ulike sektorer har sin hovedaktivitet i norske kyst- og havområder. Nye aktiviteter og næringer er under utvikling. Vindkraft og bioprospektering er eksempler på dette. 

Selv om norsk forvaltning har etablert gode samarbeidsformer på tvers av samfunnsområder, har kunnskapen aldri tidligere vært samlet på ett sted. BarentsWatch skal bygges ut trinnvis, og tanken er at forvaltning, forskere og allmennhet skal få enkel tilgang til den informasjonen som er opparbeidet. 

BarentsWatch gir mer enn navnet lover. Det er ikke bare informasjon om Barentshavet det gis tilgang til. Alle norske havområder vil inngå i systemet, og det vil også være mulig å få noen typer data fra havområdene som grenser til vår økonomiske sone. 

Det er imidlertid ikke åpenbart at alle data kan gjøres tilgjengelig for alle. Lovverket inneholder flere regelverk som må vurderes opp mot de dataene som skal deles. 

Men målet er å få mest mulig informasjon ut til alle! 

BarentsWatch inngår i regjeringas digitaliseringsprogram. Programmet er etablert for å gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og for å sikre en mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Jeg er sikker på at BarentsWatch vil bidra til å realisere målsettinga i digitaliseringsprogrammet. 

BarentsWatch skal både formidle det man kaller ”sanntidsdata” og historiske data. Sanntidsdata viser det som skjer akkurat nå. 

BarentsWatch vil gi spennende muligheter for nye koblinger av eksisterende data. 

Man kan gjennom BarentsWatch studere utbredelsen av fisk, skalldyr og annet liv i havet og kombinere dette med informasjon om hvordan vi bruker de samme områdene , som oljeaktivitet, akutte utslipp, områder som har særskilte miljøverdier, seismikkskyting etc.

BarentsWatch vil kunne gi en forbedret oljesølsstatistikk og overvåking, slik at vi får et realistisk bilde av forurensninga. Man jobber med å utvikle modeller som kan vise sannsynlig drift av oljeflak fra skipshavari. Dette vil selvsagt være interessant for Kystverket i en beredskapssituasjon, men også for politikere og publikum. 

BarentsWatch jobber med å bygge opp en nasjonal havneportal, der havnenes kapasitet, havneforhold, fasiliteter og kontaktinfo vil bli gjort lett tilgjengelig. 

BarentsWatch- lanseringa er ingen endestasjon. Vi fortsetter å samle kunnskap om havet. 

Det store bunnkartleggingsprogrammet Mareano går videre i arbeidet med å dokumentere den norske havbunnen, og hvert år ser det ut til å dukke opp hittil ukjente marine arter. Det virker ikke som om det er en fare for at det ikke vil være gåter igjen å løse for nye generasjoner! 

Jeg håper at BarentsWatch kan brukes aktivt av folk i alle aldre og bidra til å inspirere skoleelever og studenter, slik at flere kan få øynene opp for alt det spennende som skjer i havet og for bruken av det. Havet skal gi arbeidsplasser og levebrød også i framtida.

Jeg er glad og stolt over å få være med på å lansere BarentsWatch. Jeg vil følge den videre utviklinga med stor interesse. Gratulerer med dagen!