Markering av torskeavlsstasjonen 10 år

Kjære venner av oppdrettstorsken,

Gratulerer med dagen. Det er ti år siden den første Stoltenberg-regjeringa bevilget penger til avlsprogram på torsk her i Tromsø. 

Regjeringa varslet da et langsiktig krafttak for torsk i oppdrett. Det er derfor hyggelig å stå her ti år etter å kunne slå fast satsinga fortsetter - selv om vi alle vet at torskeoppdrettsnæringa sliter. 

Mange vil hevde at den optimismen som rådde i 2002 er snudd til pessimisme. Heldigvis  finnes  det lyspunkter både i markedet og i forskningsverden. I butikkene finnes Cod Farmers sine blodferske produkter som har blitt svært godt mottatt, etter det jeg forstår. 

Avl er en avgjørende faktor å få til torsk i oppdrett.  Og avlsprogrammet har faktisk vært en suksess. I dag kan vi sette ut torskeyngel som vokser 40 prosent raskere enn for ti år siden. Gjennom avlsprogrammet har dere også fått fram fisk som er mer motstandsdyktig mot sykdom. Dere har rett og slett gjort en god jobb.

Vi som har vært i denne næringa en stund vet at det å utvikle en ny næring tar tid. Forskningsrådet anslår at det tar mellom 10 til 20 år å utvikle kunnskapsgrunnlaget for en ny art i oppdrett. Vi må tenke langsiktig. 

Samtidig er det og slik at vi har god nytte av kunnskap som er bygd opp omkring laks da vi begynte med torsk. Det vi har lært om torsk er og nyttig for andre arter i oppdrett. 

Derfor har også regjeringa sagt at vi skal videreføre våre investeringer i forskning og avl så lenge at det er næringsaktører som er villige til å satse.

Mange vil si at det er galskap for en nasjon som har verdens rikeste torskestammer rett utenfor kysten å satse på torsk i oppdrett. 

Men jeg tror likevel at det er mange gode grunner for at en videre oppdrettssatsing er nødvendig:

• Havets produksjonspotensial er i stor grad utnyttet
• Verden trenger mer mat
• Og vi trenger sunnere mat. Mat fra havet er sunt.
• Sjømat utgjør kun 2 prosent av verdens matvareproduksjon. Vi bruker altså kun 30 prosent av jordkloden til å produsere maten vår. Havets åker er lite utnytta
• Å være leveringsdyktig gjennom hele året er viktig for å kunne betjene markedene.  Dersom vi på sikt lykkes med å supplere villfanget torsk med oppdrettstorsk og levendelagret torsk , vil hvitfisknæringa kunne stå like sterkt i markedene som det vi i dag opplever at laksenæringa gjør. Dette vil gavne både oppdrettsnæringa, og villfangstnæring og ikke minst alle de som ønsker å ete god, fersk torsk til middag. I tillegg til avlsprogrammet finasierer derfor også fiskeri- og kystdepartementet et senter for levendelagring her ved Nofima.
• Norge har mulighetene, vi har de naturgitte forutsetningene vi har kunnskapsmiljøene og vi har næringskompetansen. 

Alt vi gjør skal selvsagt være miljømessig bærekraftig. Vi skal ikke gå på akkord med miljøet,eller utsette de ville torskestammene våre for risiko. Men en bærekraftig bruk av havet gir store muligheter for videre vekst i ei næring som er basert på fornybare ressurser.

Derfor skal vi også satse videre på å bygge kunnskap rundt marine næringer: 

Ved Universitetet i Oslo har de sammen med en rekke forskningskollegaer rundt omkring i Norge kartlagt torskens genom. Det å forstå arvestoffene er sentralt i videre utvikling, og dette vil kunne bidra til nye kvantesprang i avlsarbeidet. Kunnskap om hvilke gener som styrer viktige egenskaper hos torsk som kjønnsmodning, vekst, toleranse for temperatursvingninger og oksygenopptak er informasjon som vil kunne komme både oppdrettsnæring og fiskerindustri til gode.  

De har og funnet spennende kunnskap om torskens immunsystem. Det er slik at ut fra konvensjonell forståelse av immunologi skulle torsken ha vært død, men som vi alle vet er den er høyst levende og suksessrik art. 

De tror at dette kan bidra til også økt forståelse av menneskets immunsystem. Torskens immunforsvar er helt usedvanlig sammenlignet med andre arter, inkludert menneskets. Forskerne mener at dette kan få betydning for bekjempelsen av en rekke sykdommer som leddgikt, astma og allergi.   

Jeg er opptatt av hvordan vi kan utnytte hele fisken og hvordan vi skal få mer verdiskaping og flere arbeidsplasser med utgangspunkt i marine ressurser. 

Stortingsmelding

Jeg arbeider nå med en stortingsmelding, og jeg har lagt lista høyt. Vi skal være verdens fremste sjømatnasjon.  

Vi skal vise fram det potensialet sjømatnæringa har for å høste og produsere større verdier fra våre fornybare ressurser fra havet.

For å utnytte mulighetene lager vi ei melding der vi forsøker å se framover og beskrive hva vi må gjøre nå, for å være på topp om 10, 20 og 30 år.

Det blir ei brei og helhetlig melding. Hovedmålet er å utvikle en framtidsretta politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten. Fokuset er på de lange linjene og de overordna trekkene.

Jeg har blikket rettet mot verdikjedene, og hvordan de ulike delene av verdikjeden fungerer sammen, snarere enn å ha blikket rettet mot enkeltdelene.

Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon, må vi ha med hele verdikjeden – fra fjord til bord. Men hele kjeden må være lønnsom. Se også på mulighetene som ligger i restråstoff.  Det som før ble sett på som unyttig, er i dag en ressurs.

Å utnytte så mye som mulig av de ressursene vi høster, gir både etiske og økonomiske verdier.

Avslutning

Kjære forsamling,

I de siste tiårene har sjømatnæringa vært en av de store vekstnæringene i norsk økonomi. Nå skal vi meisle ut visjoner, mål og tiltak på et felt som har større potensial og flere muligheter enn de fleste andre.

Det arbeidet dere gjør her kan vise seg å være en nøkkel for en styrket satsing på et område der vi allerede har naturlige forutsetninger for å lykkes. Jeg håper og tror at torsk i oppdrett vil være med oss inn i framtida, og at oppdrettstorsk i framtida vil være et naturlig produkt i markedet sammen med villtorsk og andre sjømatprodukt.

Takk for oppmerksomheten.