Samråd om melding til Stortinget

Sjekkes mot framføring.

 

Innledning

Kjære alle sammen,

Det er godt å være i nord igjen. Jeg reiser mye i hele landet, men det er noe ekstra med å være nordpå. Neste uke skal jeg både til Nordland og Finnmark.

Jeg er veldig glad for at dere hadde lyst og anledning til å delta på samråd i dag. Det er engasjementet og kompetansen fra fiskeri- og kystsamfunnene langs kysten - som de fleste av dere her representerer - som har bidratt til at vi har ei fantastisk sjømatnæring i Norge.

Jeg har gleda meg til i dag for at vi sammen skal snakke om hvor viktig sjømatnæringa er, og de store muligheter for å skape verdier som den gir oss. Samtidig ønsker jeg å rette blikket mot aktiviteten ute i havet – høsting av fantastiske ressurser fra en moderne og lønnsom fiskeflåte.

Det er slik det skal være, og det er slik vi også ønsker det skal være for framtida.

Samråd i Tromsø

I fjor lanserte jeg at Fiskeri- og kystdepartementet skal skrive ei ny melding til Stortinget om Norge som verdens fremste sjømatnasjon.

Et samråd i Nord-Norge om fiskeflåtens rammebetingelser inngår som en naturlig del av meldingsarbeidet. Vi har samlet næringsaktører med ulik tilknytning til flåteleddet for å få hjelp til å stake ut den politiske kursen videre. 

Jeg vil først få benytte anledninga til å gi en stor takk til Fiskarlaget Nord for at de har stilt til disposisjon tid fra deres eget møte, og for at de har bidratt med uvurderlig praktisk bistand til arrangementet.

Dette ga oss en god mulighet til å nå ut til et bredt publikum, og jeg håper også at deres medlemmer synes det er positivt å få delta på et samråd i kombinasjon med årsmøtet.  

Verdens fremste sjømatnasjon

Regjeringas visjon for næringa er ”Norge - verdens fremste sjømatnasjon”. Og den står fast.

Norge forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Vi er verdens nest største eksportør av sjømat. I 2011 eksporterte vi for 53 milliarder kroner. Og hver dag står det 33 millioner sjømatmåltider fra Norge på verdens matbord. Hver eneste dag, året rundt.

Hvis man spør hva Norge er kjent for i utlandet vil svaret mer enn noen annet være fisk og sjømat. Fisk – det mest norske, men også noe av det mest internasjonale vi har.

Sjømatnæringa har samtidig vært en av de store vekstnæringene i norsk økonomi i de siste tiårene.

Omdømme

Norge som nasjon må langt bedre få vist fram det potensialet som ligger i næringa til et breiere lag av befolkninga. Sjømatnæringas muligheter er litt som en skjult skatt for mange.  

For meg er det et mål å heve sjømatnæringas posisjon i den nasjonale samtalen. Vi må ha flere med på laget. Det vil jeg at stortingsmeldinga skal bidra til.

Vi skal vise fram det potensialet som finnes i sjømatnæringa for å høste og produsere større verdier basert på våre fornybare ressurser fra havet.

Stortingsmelding

For å utnytte mulighetene vil vi lage ei melding der vi ser inn i framtida og forsøker å beskrive hva vi må gjøre nå, for å være på topp om 10, 20 og 30 år.

La meg slå det fast med en gang: Dette skal bli ei brei og helhetlig melding. Hovedmålet er å utvikle en framtidsretta politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten. Fokuset skal være på de lange linjene og de overordna trekkene.

Jeg vil ha blikket rettet mot verdikjedene, og hvordan de ulike delene av verdikjeden fungerer sammen, snarere enn å ha blikket rettet mot de enkelte delene hver i sær.

Det betyr ikke at vi ikke også skal ta noen små dypdykk. Vi vil selvsagt vie plass til hva som er, og blir viktig, for fiskeflåten i årene framover.

Rammebetingelser for fiskeflåten

I dag håper jeg vi får en uformell, åpen og god diskusjon om hvilke utfordringer fiskeflåten står overfor.  Jeg har vært opptatt av å få på plass et variert program der vi kan bringe inn både gamle og nye perspektiver.

Samtidig kan vi ikke rekke over alle temaene, eller ha innledere fra alle gruppene innenfor næringa. Jeg forventer heller ikke at et samråd skal gi oss alle svarene, men det er i hvert fall en god mulighet til å løfte opp noen problemstillinger vi bør ta med oss inn i den videre prosessen.  

Grunnleggende rammevilkår - fisk i havet og trygge økonomiske forhold

Som alle andre sektorer er fiskerinæringa avhengig av stabilitet og trygghet.

Flåten må ha et sikkert næringsgrunnlag i form av fisk i havet – og flåten må ha trygge økonomiske rammer gjennom en sunn og solid nasjonal økonomi. Disse betingelsene ligger som en grunnstein i regjeringas arbeid.

Gjennom mange år har forvaltninga bidratt til at vi har fiskebestander som i all hovedsak er i god – og for enkelte bestander – i fantastisk forfatning.

På finanssiden har det imidlertid svingt noe mer de siste årene, og vi går fortsatt usikre tider i møte. Enn så lenge ser det ikke ut til at vår eksport av sjømat er vesentlig berørt av krisen i EU- landene. 

Det er likevel ingen tvil om at lavere økonomisk vekst, lavere kjøpekraft og høy arbeidsledighet i viktige markeder vil kunne påvirke vår eksportrettede næring negativt.  

Regjeringa vil fortsatt følge nøye med på utviklinga og rette inn tiltak når nødvendig, som vi gjorde da vi gjeninnførte garantiordningen.

Men, tilbake til rammebetingelsene som gjelder fiskeflåten mer spesielt. Her er det mye å snakke om, men jeg vil bare kort introdusere dagens temaer.   

Deltakerlovens aktivitetskrav

Deltakerloven er en av grunnpilarene i fiskeflåtens rammevilkår. Og la meg allerede nå slå fast at deltakerloven står fast, slik at det ikke oppstår noen tvil om regjeringas posisjon på dette området.

Vi kan likevel ikke komme utenom at enkelte deler av regelverket reiser enkelte praktiske utfordringer. Jeg tenker da spesielt på deltakerlovens aktivitetskrav.

Ettersom næringa har blitt modernisert og gått gjennom stor utvikling i de siste tiårene, har vi måttet tilpasse regelverket i samsvar med utviklinga. Praksisen med administrative redere og utfordringer ved arv- og generasjonsskifte er eksempler på dette. En annen problemstilling er hvorvidt fiske på såkalte ”nye arter” som det tidligere ikke har vært høstet på, kun skal være forbeholdt aktive fiskere.

For å unngå en diskusjon bare om detaljene i regelverket, ønsker jeg å løfte blikket opp fra fiskerinæringa, og se problemstillingene i et mer generelt lys. Vi har i dag fått med oss økonomiprofessor Trond Randøy fra universitetet i Agder. Randøyhar eierskap og ledelse som sitt fagfelt.  Vi vil her få et lite innblikk i eierskapsforskning og erfaringer fra andre sektorer.

Jeg ser fram til hans innlegg, og jeg tror det er sunt for oss å se vår næring i et større perspektiv for å øke forståelsen rundt de grunnleggende prinsippene.

Rammebetingelser og landindustrien (landingsmønster /kvoteår)

Fiskeflåtens rammebetingelser er tema som involverer mange aktører, og da ikke bare dem som er ute på havet og høster.

For landindustrien er reguleringene og flåtens fangstmønster av stor betydning, og det er derfor viktig at også denne sida blir hørt når vi skal utforme framtidas rammebetingelser.

Vi har i dag med oss innledere fra både konvensjonell industri og filetindustrien. Magnar Pedersen fra Nergård og Ørjan Nergaard fra Norway Seafoods.

Begge to vil kunne gi oss et innblikk i hvilke tanker de gjør seg om fiskeflåtens rammebetingelser. Jeg blir ikke overrasket om de blant annet kommer inn på spørsmål rundt landingsmønsteret, bifangstordninga, om vi bør gjøre noe med kvoteåret og de årlige reguleringene.

Samtidig må vi erkjenne at fiskeindustrien jevnt over sliter med lønnsomheten. Jeg vil derfor utfordre innlederne til å komme med noen betraktninger om hva landsida kan bidra med for øke lønnsomheten gjennom verdikjeden - for eksempel hvordan kvalitetsråstoff kan sikres en best mulig pris. 

Noen har reist spørsmålet om fiskeflåten skal subsidiere arbeidsplasser i landindustrien. Andre stiller spørsmålet om hvem som er til for hvem på kysten; om fiskerne som får gratis kvoter fra staten, ikke bør ha en plikt til å bidra til livskraftige kystsamfunn?
Jeg vil understreke at norsk sjømatnæring er avhengig av at alle ledd ser sin rolle i verdikjeden – og vi vet at en kjede ikke er sterkere enn det svakeste leddet. Det forutsetter lønnsomhet i alle ledd, og industrien må selvfølgelig ta et selvstendig ansvar for å betale priser som reflekterer kvalitet og etterspørsel.

Lønnsomhet i flåten

Vi kommer ikke utenom at vi er nødt til å tjene penger for å drive og utvikle næringer. Lønnsomhet i flåteleddet er en grunnleggende premiss for en framtidsrettet fiskeflåte. Næringa må kunne tilby en trygg, moderne, utfordrende og meningsfull arbeidsplass til den kommende arbeidskraften.

Dette er noe alle vet. Det som er mer utfordrende, er å gi en presis definisjon av hva er tilstrekkelig lønnsomhet for å nå de ulike målene.

Vi kan selvsagt sammenligne bunnlinjene i regnskapene med andre næringer, eller se på andre lønnsomhetsindikatorer. Men dette gir ikke alltid et fullgodt bilde av situasjonen. Det vil alltid være ulike forutsetninger mellom aktørene og mellom næringer.

Vi har i dag med oss to innledere som står for litt ulike perspektiver i flåteleddet. Arne Pedersen, som er nyvalgt leder i Norges Kystfiskarlag, og Jack Jensen som er styremedlem i Fiskarlaget Nord.  Jeg håper det ikke bare blir en diskusjon om ja eller nei til strukturering.

Vårt mål er å sikre god lønnsomhet for hele flåten, innenfor dagens kvotefordeling.

Det er dette som er vårt handlingsrom, og det er her vi trenger en beskrivelse av hvor skoen trykker, og hva som kan være mulige løsninger.    

Avslutning

Kjære forsamling,

Jeg har trukket fram kun et lite knippe tanker om hva jeg vil med den nye stortingsmeldinga.

Nå skal vi meisle ut visjoner, mål og tiltak på et felt som har store muligheter.   

Men det skal vi ikke gjøre alene. Det skal vi gjøre sammen med de kloke hodene som kjenner næringa, og som har innsikt i utfordringene og mulighetene.  Dere.

Så da håper jeg vi får en fruktbar og engasjerende dag med mange gode innspill i vårt videre arbeid.

Takk for oppmerksomheten.