Winning consumer preference through consumer confidence
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 31.10.2012
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansens innlegg under Norges Sjømatråds seminar i Tokyo, 31. oktober 2012.
(Sjekkes mot fremføring)
Det er en glede for meg å åpne dette tradisjonsrike sjømatseminaret her i Japan. Som Norges fiskeri- og kystminister gleder det meg spesielt å få åpne et seminar med så sterk deltakelse fra næringslivet – her i et av verdens mest spennende markeder for sjømat.
Mange av dere vet at jeg egentlig skulle holdt dette innlegget i mars i fjor. I det vi stod reiseklare ble østkysten av Japan rammet av det store øst-japanske jordskjelvet. TV-bildene vi fikk se var ubegripelige. Som kystnasjoner lever vi ikke bare av havet – men også på nåde av de enorme kreftene i naturen. Jeg føler sterkt med dem som ble rammet av katastrofen.
Og jeg imponeres over den styrken og standhaftigheten som i etterkant er blitt utvist av Japan og kystsamfunnene.
Japan som marked – Norge som leverandør
Selv er jeg vokst opp på kysten i en fiskerfamilie. Min far var sjarkfisker og fisket laks, torsk og sild før han startet med lakseoppdrett. Da jeg som ung skulle velge min egen retning, falt sjømat naturlig for meg som levevei. Siden har sjømaten vært en sentral del av yrkeslivet mitt.
Japan en viktig partner for Norge som sjømatnasjon. Jeg har derfor sett fram til å komme hit sammen med Norges statsminister. Det er ikke bare et stort marked – det er også et marked som krever mye av oss. Norge er en viktig leverandør av råstoff til japansk industri.
Kravet til kvalitet i dette markedet bidrar til at vi strekker oss og blir enda bedre. Japans valg av Norge som en viktig sjømatleverandør er et kvalitetsstempel for norsk sjømat.
For selv om den geografiske avstanden mellom oss er stor, er båndene mellom oss sterke. Norge og Japan er begge viktige kyststater på den nordlige halvkula. Havet og bruken av livet i havet knytter oss sammen. I begge land drives fiskeri og akvakultur som bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og robuste lokalsamfunn langs en lang kystlinje.
Besøket denne uka gir mulighet til å komme i nær kontakt med våre japanske samarbeidspartnere på flere nivåer; på politisk nivå og embetsnivå, og på forsknings-, leverandør- og markedssida.
Denne kontakten er viktig fordi sjømatnæringa er betydelig viktigere i våre to land enn den er hos andre. Det ser vi av deltakelsen her i dag, og av den norske delegasjonen som er i Tokyo denne uka. Havet står sentralt når vi skal definere felles interesser og samarbeidsområder.
Kampen om konsumentene
Årets seminar løfter frem en utfordring som eies av verdens samlede sjømatnæring. Vi opererer alle i det samme, globale matvaremarkedet – hvor det kjempes en hard kamp om konsumentens gunst. Konkurransen fra de øvrige proteinkildene er sterk. De fleste forbrukere vet at sjømat er sunt, men mange velger andre og mindre helsefremmende matvarer.
Dagen i dag er en mulighet til å kaste lys på noen av de utfordringene og mulighetene som vi må gå løs på hver for oss og i felleskap for å løfte sjømaten til den plassen den fortjener. Vi vet at sjømatnæringa leverer produkter i verdensklasse. Samtidig må vi arbeide hardt for å gi den moderne forbrukeren tillit til sjømat som trygg og helsefremmende. Med sjømat som utgangspunkt må vi sørge for å inspirere forbrukerne til å lage spennende og velsmakende matopplevelser. Særlig er det viktig å få de unge til å spise mer sjømat.
Jeg tror jeg snakker både for norske og japanske myndigheter når jeg sier at vi må bringe sjømattradisjonene våre videre til generasjonene etter oss.
Gode spisevaner som legges i barndommen blir beholdt og forsterket senere i livet. Barna er framtida. Det er de som om noen år skal velge hva de – og deres barn – skal spise.
Forbrukerne stiller stadig flere spørsmål om hvordan maten de spiser, er høstet og produsert. Dette er et positivt engasjement som vi skal favne om. Som matprodusenter skal vi sørge for god informasjon for slik å bidra til at forbrukerne lar seg friste til å velge sunn sjømat fremfor alternative matvarer. Ikke minst må budskapet om den bærekraftige sjømaten kommuniseres i verdikjeden – fra havet og fjordene – helt frem til middagsbordet.
Matproduksjon, bruk og vern
Som Norges fiskeri- og kystminister er jeg stolt over å representere en næring som produserer noe så livsnødvendig som mat. Og i takt med verdens økte folketall vil behovet for mat øke kraftig. I 2050 er vi i følge FN ni milliarder mennesker som skal dele ressursene på jorda. Da er det godt at vi har havet.
I den internasjonale debatten er det ulike oppfatninger om hvordan vi skal forholde oss til ressursene til sjøs. Vi mener at man må kunne høste av hele verdikjeden i havet, også sjøpattedyr. Forutsetninga er at det skjer på miljømessig bærekraftig vis.
For mens vi plikter å høste av våre rike ressurser, påligger det oss samtidig en enda større plikt til å forvalte disse i evighetens perspektiv. Vi skal kunne høste i dag og samtidig sikre at kommende generasjoner kan gjøre det samme.
Havnasjoner som Japan og Norge må derfor innta en lederrolle i arbeidet for å sikre mangfoldet i havet. I dette arbeidet må vi lytte til vitenskaplige råd og deretter sørge for at kunnskapen omsettes i praksis. I dette arbeidet er det avgjørende at myndigheter, forskningsinstitusjoner og næringa arbeider sammen. Vi skal samme vei.
Dagens seminar kunne ikke vært holdt et bedre sted. Ingen steder i verden spises det mer sjømat enn i Japan. Dette landet er hjemmet til sushi og sashimi som er blant de mattrendene som vokser mest globalt.
Det som utenfor Japan for noen år tilbake begynte som mer eksotiske og eksklusive retter i hovedstedene, er nå en driver for det globale sjømatkonsumet – spesielt blant de unge.
Jeg er stolt over at norsk fisk har funnet sin vei inn i japanske hjem og restauranter – og slik funnet sin plass i japansk kultur. Og nå spres japansk matkultur utover en hel verden. Japansk tradisjon har blitt en global trend – og jeg er glad for at norsk sjømat er med på laget!
Dette forteller oss som er representanter for en tradisjonell næring – både i Norge og i Japan – at det ligger enorme muligheter i våre marine ressurser dersom vi trekker i samme retning. Dere som sitter i salen i dag, representerer bredden i norsk og japansk sjømatnæring.
Jeg håper at seminaret i dag vil bidra til å styrke båndene og gi dere inspirasjon til det videre arbeidet med å gjøre sjømat til en vinner blant forbrukerne. Og jeg håper at dere vil tenke stort rundt sjømatens framtid.
Takk for oppmerksomheten.