Åpningstale Aqua Nor 2013

Sjekkes mot framføring. 

Ministers, Excellencies, ladies and gentlemen,

It is an honour for me to welcome you to Aqua Nor 2013.  Every other year many foreign exhibitors and delegations join us here in Trondheim.

This year I am especially pleased to welcome ministers of Chile and Scotland. We are all nations engaged in developing and managing a global industry – aquaculture. This is a tie that binds us together.

In particular, I would also like to take this opportunity to thank you, Madame Mayor, for hosting the Aqua Nor exhibition in your beautiful city. 

I will now continue my speech in Norwegian. Please find the written translations into English and Spanish that have been distributed to you. 

Kjære alle sjømatvenner. 

Jeg har ikke tall på hvor mange messer jeg har deltatt på her i Trondheim, men jeg har gledet meg mer enn noen gang til å komme hit i år.

Årets Aqua Nor er den største hittil. Det viser at Aqua Nor blir sett på som en viktig arena. Messen er relevant og engasjerende. Den har blitt en viktig møteplass, der en møter gamle kjente og knytter nye kontakter. Så får vi vente til fredags kveld med å si at årets Aqua Nor var den beste ”ever”.

Verdens befolkning vil øke. Med begrensa tilgang på matjord, og begrensa fiskeressurser ser nå stadig flere mot havbruk. Det er et potensial – og behov – for å hente mer mat fra havet.  Vi har en relativt kort historie som havbruksnasjon om vi sammenligner oss med landbruk og fiskeri. Men i internasjonal målestokk er vi et av landene i verden som har drevet med dette lengst. Ja jeg vet også at det har vært drevet oppdrett på kloden lenge før Sivert Grøntvedt og de andre pionerene startet i Norge, men innen sjøbasert oppdrett er definitivt Norge i førersetet. Det har gitt oss erfaring. Det betyr at vi sitter på en kompetanse som vil bli etterspurt. Og det er nå vi er i en nøkkelposisjon for å forvalte denne kunnskapen; erfaringene dere sitter på. Utvikle og foredle den. Dyrke den. Slik at vi blir verdens fremste sjømatnasjon. 

Verdens fremste sjømatnasjon

I vår la regjeringa fram Sjømatmeldinga. Den staker ut kursen for framtidas sjømatpolitikk.  Skal vi lykkes må vi:

• være fremst på kunnskapsbasert forvaltning

• prioritere innovasjon og nytenkning

• utvikle sjømatprodukter for travle forbrukere. Når oppdrettsnæringa møter konkurranse fra andre land vil kvalitet og produkter være avgjørende.

• ikke minst skal vi satse på utvikling og eksport av kunnskap og kompetanse, utstyr og tjenester, i tillegg tilprodukter fra nye marine næringer.

 Jeg har store ambisjoner for denne næringa, og jeg vil være med å ta dere videre. 

Grunnmuren i regjeringas sjømatpolitikk er:

• Kunnskap
• Lønnsomhet og
• Miljømessig bærekraft.

Derfor har vi formulert oss offensivt når det gjelder satsingen på kunnskap. Og jeg har lyst å bruke anledningen til å lekke noen smakebiter fra regjeringens handlingsplan for marin forskning og kompetanse. Vi har gitt den navnet ”Marint kunnskapsløft”. 

Kunnskap

Planen bygger på anbefalingene til HAV 21 – en rapport utarbeidet av mange flinke folk fra næringa og akademia. HAV 21 hadde i oppgave å utarbeide forslag til en nasjonal, marin forskningsstrategi. Deres beskjed til regjeringen var at investeringer i forskning og utvikling bør økes. Som dere kanskje har fått med dere de siste dagene er regjeringen opptatt av å lytte. Vi lytter både til forskere og drosjepassasjerer. Vi følger opp med et marint kunnskapsløft, og tydelig formulerte ambisjoner om å satse på den marine forskningen. 

Det marine kunnskapsløftet omfatter utdanning, kompetanseheving, forskning og utvikling. Innenfor forskning varsler regjeringa å styrke innsatsen innenfor spesielt tre kunnskapsområder:

• havet og kysten
• sjømaten
• nye marine muligheter og markedet  

Det er fortsatt mye vi ikke vet om havområdene, kystsonen og fjordene. Kunnskapsgrunnlaget skal styrkes på disse områdene. Bla.a for å få større kunnskap om bæreevnen i forskjellige områder for oppdrett. Jeg er helt sikker på at det i dag i finnes lokaliteter som med fordel kan produseres mer fisk på. Som lett tåler større produksjon. Og jeg er like sikker på at det er lokaliteter som med fordel kan byttes ut. 

Før sommeren sendte en gruppe engasjerte studenter i faget kjemisk prosessteknologi ved NTNU et prosjektarbeid til meg.  Prosjektet handla om makroalger, eller det vi på bindalsk kaller tang og tare. 

De pekte på potensielle bruksområder for tang og tare som menneskemat, dyrefor og ikke minst biodrivstoff.

I oppgava spør studentene retorisk: Kan biodrivstoff fra makroalger være et alternativ til biodrivstoff produsert på mulig matjord? Jeg synes det er et godt spørsmål. Og jeg ønsker meg flere studenter som stiller slike spørsmål. Vi må pirre nysgjerrigheten til flere studenter for den marine næringen. For mulighetene som finnes i havet. Det er som med idretten. Grunnlaget for å hevde seg i toppen legges i breddeidretten. Samtidig som vi jobber med spisskompetansen må vi ikke glemme at grunnlaget legges fra tidlig av. Derfor vil jeg jobbe for at realfagskompetansen styrkes i grunnskolen, men også at skolelever får økt kunnskap om hva havbruksnæringa og sjømatnæringa betyr for Norge.

Nye marine råvarer, restråstoff og marin ingrediensindustri har potensial til å utgjøre en stor andel av de marine næringene.

Men skal vi lykkes her må vi også kjenne markedet. Derfor må kunnskapsgrunnlaget om nye marine muligheter og markedet styrkes.  

Miljømessig bærekraft

Miljømessig bærekraft er et utgangspunkt for alt vi driver med.  Ikke minst stiller stadig flere forbrukere krav om at maten må være dyrka og høsta på bærekraftig vis. 

Utfordringene knyttet til lus og rømming, må løses. Og jeg er helt sikker på at vi skal klare å løse de. Vi står ovenfor en teknologiutvikling som kan gi svar, og dermed bidra til å utløse næringas potensial. Mye spennende skjer på dette feltet nå. Det ser vi blant annet når vi ser på de nominerte finalistene til innovasjonsprisen som skal deles ut senere i kveld. Priser som den og miljøprisen er viktige for å skape blest om nye ideer. Ideer som kan bety innovative løsninger for framtidas sjømatnæring. 

Derfor har jeg også ønsket å bruke gulrot, og ikke pisk for å videreutvikle oppdrettsteknologien. De 45 nye laksekonsesjoner ble lyst ut 1. juli, og søknadsfristen er 1. oktober. Jeg håper mange er godt i gang med å presentere sine gode løsninger i søknadene. Tildelingen innebærer en vekst på om lag 50 000 tonn fisk, eller 4,5 prosent. Så kunne jeg hatt lyst til å holde et innlegg for hvorfor jeg mener det er lurt å beholde konsesjonsordninga, og dermed sagt noe om hvorfor Høyres forslag om fjerne den ikke er lurt, men det får jeg heller vente med til Speakers corner i morra. For å si det slik så gleder jeg meg til den debatten også! 

Det er en sterk kobling mellom kunnskap, lønnsomhet og miljømessig bærekraft.

Den koblinga kan dere som er her på Aqua Nor gjøre enda sterkere. Slik kan havbruksnæringa utvikle seg videre, og potensialet for økt produksjon og lønnsomhet i alle ledd kan virkeliggjøres.

Jeg nærmer meg slutten. La meg si til alle dere fra havbruksnæringa. Det har vært en del støy rundt min bakgrunn fra næringa, og jeg ser noen skribenter mener at min bakgrunn er problematisk. Jeg er stolt av den bakgrunnen jeg har, og er glad for å ha vært med å bygge opp en bedrift. De erfaringene er svært gode å ha med seg inn i regjeringsarbeidet. Jeg håper dere også er stolte av det dere bidrar med, til verdiskaping, aktivitet i mange kystsamfunn. Og ikke minst at dere produserer mat til folk. Vi skal ta miljøutfordringene med stort alvor, og det gjør dere. Men vi må skille mellom de som deltar i en kunnskapsbasert debatt, og de som er mest ute etter å lage støy. Jeg er ikke bekymret for at dere lar dere vippe av pinnen. Ja, jeg har stilt noen strenge miljøkrav til dere, men jeg tror, selv om noen av dere er veldig uenige, at dere også ser at det er noe fornuftig i det, for som det heter, den man elsker tukter man. Det har jeg ikke tenkt å prøve meg på å si på engelsk, men nå skal jeg i alle fall avslutte på engelsk.

***

Aqua Nor is a place where we meet, discuss and are inspired. Here we pass on ideas, know-how and new products. Aquaculture can only become more important in terms of safeguarding the global supply of seafood. At the same time, we need to develop our industry in an environmentally sustainable way so that we are able to pursue and realize the potential.

I recommend you to use the following days to inspire and be inspired. Our common challenge is to develop aquaculture-industry for the future!

I hereby declare Aqua Nor 2013 open!