Behandlingen av sjømatmeldingen i Stortinget 10. juni 2013

Ærede President, dette er en dag jeg har gleda meg til.

Vi har en lang og rik historie som sjømatnasjon. Debatten i dag handler om hvordan vi kan forvalte denne stolte historien, og ta Norge videre som verdens fremste sjømatnasjon. 

Med sjømatmeldinga tar vi veivalgene som gjør det mulig å realisere det enorme potensialet som er skissert for denne næringa. 

Vi fikk det formidla gjennom rapporten som sa at vi kan nå en omsetning i næringa på 550 milliarder innen 2050, i Norge.

Men tydeligst blir det dersom vi tar innover oss veksten i verdens befolkning. Samtidig vet vi at mye av jordas mulige landbruksareal er nytta, mens bare knappe 2 prosent av matvareressursene kommer fra havet, som utgjør 70 % av kloden.  

Som Kofi Annan sa da han besøkte AquaVision messen i Stavanger ”Jeg har forsvinnende lite kunnskap om havbruk, men jeg kan så alt for mye om sult”. 

Hans budskap til oss var tydelig. Det var ikke fisken han ville vi skulle bidra med. Men kunnskapen. 

Kunnskap

Satsing på kunnskap, forskning, innovasjon og utvikling går som en rød tråd gjennom meldinga. Vi er helt tydelige på at vi skal styrke marin forskning. 

Årlig bruker vi overkant av 3 milliarder på marin forskning. Det offentlige står for størstedelen av den marine forskninga, med over 60 prosent finansiert av myndighetene. Vi skal styrke vår del, men næringa må også selv være med. Derfor har jeg foreslått å øke forskningsavgiften som i praksis er et stort spleiselag fra ulike deler av næringa, og åpne for at denne også kan brukes til tiltak som øker den samla kompetansen i næringa.

Å investere i, og videreutvikle og foredle den enorme kunnskapen fiskere, oppdrettere og andre sitter på, er en av de beste investeringene vi kan gjøre. 

Det er det tette samspillet mellom sjømatnæringa og leverandørindustri som har gjort at vi leverer utstyr til fiskeri og oppdrett over hele verden, vi vil bygge opp under dette samspillet. For to år siden bad jeg noe av Norges beste kompetanse i skjæringspunktet mellom forskning og næringsutvikling, samle innspill fra forskningsmiljø og næring, og gi råd om hvordan vi strategisk burde rett inn forskingsinnsatsen på havområdene.

Det munnet ut i rapporten ”HAV-21, en Havnasjon av format”. Rapporten vil vi følge opp i handlingsplanen ”Marint kunnskapsløft”. Vi håper å kunne legge fram handlingsplanen allerede til høsten. 

Lønnsomhet:

En annen bærebjelke i stortingsmeldinga er lønnsomhet.  

Diskusjonen om struktur i fiskeflåten illustrerer samspillet mellom politikk og regulering godt i en næring der vi høster av livet i havet.

Styrka satsing på forskning har gitt oss økt kunnskap om bestandene i havet.

Regulering og en strategisk satsing på samarbeid med våre naboland om ressursforvaltning, har bidratt til solide bestander. 

Naturen setter likevel begrensninger for hva vi kan ta ut. På den andre siden har teknologisk utvikling og bedre metoder gitt fiskerne mulighet til å drive mer effektivt og med færre mannskap.

Skal fiskerne ha inntekter til å drive og investere, må inntektene følge pris og lønnsutviklinga i samfunnet ellers. Ikke minst er dette viktig for rekruttering.

I sjømatmeldinga åpner vi for at fiskere kan samle flere fiskekvoter på en båt. Det betyr også at det blir færre båter og færre fiskere.

Enkelte spør da, er ikke det negativt? Til det er svaret at det ikke er et mål i seg selv å ha så mange fiskere som mulig. Men det er et viktig mål at folk vil bli fiskere,

• at det blir sett på et attraktivt yrke,
• at det gir en god inntekt å leve av.
• at fiskerne, som bedriftseiere, kan investere i virksomheten sin.

Og ikke minst at fiskere også kan kombinere det å drive fiske, med et liv på land. Da må vi også gi dem mulighet til økt lønnsomhet og til å drive flere sammen på en båt.

Vi har en variert fiskeflåte, med stor geografisk spredning og ulike driftstilpasninger. Derfor er nå forslaget strukturkvoteordninger som tar hensyn til at vi har en variert fiskeflåte, og som er tilpasset ulike former fiske.

I dette spørsmålet har jeg vært svært opptatt av å ha dialog med fiskerne selv, og jeg vil benytte anledningen til å rose Fiskarlaget for det gode samarbeidet vi har hatt om dette og andre spørsmål.

Også for industri er lønnsomhet avgjørende. Det er utfordrende å drive fiskeforedling i et land med høye lønnskostnader, men det er absolutt mulig.

Regjeringa har  en ambisjon om at vi skal videreforedle mer av fisken i Norge.

Ikke bare fordi vi ønsker arbeidsplassene som selve videreforedlinga gir. Sender vi fisken ubearbeidet ut av landet, så går vi ikke bare glipp av verdiskaping, men også av restråstoffet og mulighetene det gir for ny kunnskapsbasert næringsvirksomhet.

Verdens fremste sjømatnasjon må også ha som ambisjon å være best i verden på marine oljer, proteiner og andre komponenter. 

President, la meg slå fast at bærekraft er et utgangspunkt for alt vi driver med.  I stortingsmeldinga foreslår vi viktige tiltak på miljøsida for å bidra til at sjømatnæringa fortsatt skal være en miljønæring. Også her er styrka satsing på kunnskap og forskning viktig. Leverandørindustrien vies viktig plass, den er et område med stort potensial.

Det er mange rammevilkår vi som politikere setter for næringa. Men det viktigste for en eksportretta industri, er likevel en trygg økonomisk politikk. 

Jeg må benytte anledninga til å understreke at situasjonen for deler av næringa, særlig i hvitfiskindustrien, er krevende. 

Denne situasjonen kommer til å vedvare. Dette er ikke tida for økonomiske eksperimenter. Og jeg vil advare mot FrPs tilnærming til handlingsregelen. Jeg er en forsvarer av en stram økonomisk politikk.

Det gjør jeg ikke fordi jeg ikke ønsker meg flere veier i distriktene, men fordi konsekvensen av en uansvarlig pengebruk, fort blir at det ikke lenger ligger et fiskemottak der veien slutter. 

President, for noen uker siden sendte en gruppe engasjerte studenter i faget kjemisk prosessteknologi ved NTNU et prosjektarbeid til meg.  Prosjektet handla om makroalger, eller det mange på godt norsk vil kalle tang og tare. 

De peker på potensielle bruksområder som menneskemat, dyrefor og ikke minst biodrivstoff.

Kan biodrivstoff fra makroalger være et alternativ til biodrivstoff produsert på mulig matjord, spør studentene? 

Det synes jeg er et godt spørsmål, president, Jeg har ikke svaret, derfor ønsker jeg at flere stiller slike spørsmål - og ønsker å finne svar. 

Potensialet for å øke produksjonen fra havet er kanskje større enn vi i dag helt evner å forstå.  Med denne stortingsmeldinga bereder vi grunnen for at vi kan bli ”verdens fremste sjømatnasjon”.