Det arktiske matfatet

Publisert i Nordlys, Nationen, Sunnmørsposten, Adresseavisa, Avisa Nordland og Finnmarken

Mange torskeelskere gleder seg over at Barentshavet nå koker av torsk. Det gode fisket viser at det er mulig å lykkes i kampen mot overbeskatning og ulovlig fiske. Erfaringene fra fiskeriforvaltningen er viktige å ta med seg inn i en tid med økt internasjonal interesse for ressursene i Arktis.  

Denne uka samles mer enn tusen forskere, næringslivsledere og politikere fra nærmere 20 land seg i Tromsø for å diskutere marin produksjon i Arktis.  

Av alle verdens fiskebestander lever noen av de største i arktiske farvann. Her fisker vi på torsk, hyse og lodde som alle er i god stand. Gytebestanden av torsk i dette området er den største siden 1946, fire ganger større enn den var for 10 år siden. Det gir oss mulighet til å høste rekordstore fangster. I år er totalkvoten for torsk én million tonn. 

Vi kan takke en gavmild natur for rekordfisket. Men en ansvarlig forvaltning har også spilt en avgjørende rolle. Ikke minst har vi klart å få bukt med tjuvfiske. Gjennom aktiv innsats fra norske og russiske myndigheter er det ulovlige fisket av torsk redusert fra over 100 000 tonn til nærmest null de siste årene. 

Dette betyr at milliardverdier ikke lenger havner i lommene til tjuvfiskerne og deres nettverk, men blir stående i havet som en del av fellesskapets ressurser og dermed kommer lovlydige aktører til gode. 

Kloke valg og gavmild natur

Selv om en del av årsaken til de rike fiskebestandene av hyse, torsk og lodde sannsynligvis kan tilskrives naturlige svingninger, er det ingen tvil om at vi i det store og hele har lykkes med fiskeriforvaltningen det siste tiåret. Oppskriften er tredelt: Vi har en god kunnskapsbase. Vi tenker føre-var når vi regulerer, og vi håndhever regelverket med streng hånd.  

Folk må ha mat

Behovet for mat til verdens stadig voksende befolkning vil fortsette å øke. Det betyr at tilgang til proteinkilder fra havet vil være avgjørende. Denne setninga burde vi gjenta ved jevne mellomrom. Når vi vet hvor viktig havet er i dag og vil bli i framtida, for å forsyne oss med mat, understreker det hva bærekraftig fiskeriforvaltning virkelig dreier seg om både på nasjonalt nivå og mellom land. 

Nitti prosent av fangsten fra norske fiskefartøy kommer fra bestander vi deler med andre nasjoner. Internasjonalt samarbeid er derfor avgjørende for at våre barn og våre etterfølgere kan fortsette å høste fra havet. 

Fisk på nye veier

For fiskeriforvaltningen i Arktis vil vi se flere utfordringer framover. Klimaendringene er en av dem. Når isen i Arktis går tilbake og vanntemperaturen stiger, betyr klimaendringene at bestandene får et større leveområde. 

Norske forskningsinstitusjoner har i flere tiår jobbet med forskning og overvåking som viser klimaendringer i Arktis og følgene av endringene. Havforskningsinstituttet driver omfattende forskning, overvåking og rådgivning om klimaeffekter på det marine økosystemet. Fjorårets tokt viste at torsken har satt ny rekord i nordlig utbredelse. Riktignok dreier det seg om ganske små mengder fisk som går veldig langt nord, men funnene tyder på at torsken trives både med maten og temperaturen. 

Skjerme arvesølvet

Vi må fortsatt sørge for at Arktis betydning som matfat får tilstrekkelig oppmerksomhet. Samtidig ser vi en økt interesse for bruken av livet i de arktiske havområdene og egenskapene til disse organismene – innenfor blant annet medisin. Mesteparten av alle livsformer på jorda finnes bare i havet, og forskerne tror at det ligger store muligheter for å utvikle kommersielt interessante produkter innenfor medisin, helsekost, fôr, næringsmiddel og energi. Omfanget av marin bioprospektering er et forskningsområde som bare øker.  

Norske og russiske forskere klarte i 2009 å produsere helt nye antibiotika med bakterier hentet fra Trondheimsfjorden. Det er slik kunnskap som gir muligheter for ny næringsutvikling. 

Men vi ønsker ikke at klondykestemning skal bestemme uttaket av marine ressurser. Det skal ikke være fritt fram å forsyne seg av fellesskapets arvesølv.  

Overvinne særinteresser

Jeg både håper og tror at utviklingen i Arktis vil være basert på samarbeid, på forskning og på systemer for bærekraftig forvaltning. Men jeg tror også at det vil være forskjeller i sosiale, økonomiske og politiske interesser som gjelder Arktis. Både mellom ulike interessegrupper og mellom stater. 

Vi må akseptere at det vil være uenighet og ulike synspunkter i framtida. Nøkkelen er at vi har sterke mekanismer for å løse dem, og en felles forpliktelse til å samarbeide. Ikke minst gjelder det vår kunnskap om marine miljø, bærekraftig høsting og nyttig teknologi. Vi eksporter ikke bare sjømat, men kunnskap om høsting av sjømat. Denne kunnskapen deler vi gjerne med andre. 

Drivkraften til samarbeid bør være at Arktis både er vårt spiskammer og skattkammer. Her ligger en ukjent, men lovende fremtid. Her ligger det kunnskap vi ennå ikke har tatt i bruk og problemstillinger vi ikke kjenner. Her ligger det håp. Vi har sterk tradisjon i Norge for verdiskaping gjennom å høste av naturressursene, og en slik tradisjon kan i seg selv være en stor kilde til verdiskaping.