”En strategi for nærskipsfarten – hvor står vi?”

Sjekk mot framføring

Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen til å delta på Haugesundkonferansen. Det er en glede å være her. Haugesundkonferansen er en av de viktigste møteplassene for aktører innenfor den maritime sektoren i Norge. 

Den maritime sektoren er omfattende og består av flere næringer. Som kystminister er jeg opptatt av nærskipsfarten. Nærskipsfarten omfatter sjøtransporten som går mellom havner i Norge, og mellom havner i Norge og Europa. Nærskipsfarten er en viktig del av det samlede transporttilbudet. Virkemidler som skal borge for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet langs norskekysten, ligger i Nasjonal transportplan. Å legge til rette for at innseilinga til de kommunale og private havnene er problemfri, er særlig viktig. Likeledes må havnene ha et rammeverk som gjør at de kan utvikles til effektiv terminaler og tjenesteytere for sjøtransporten.  

Et av mine viktigste politiske mål i denne perioden har vært å få mer gods over på sjø. I fjor lanserte næringsministeren og jeg at vi ville invitere til å utforme en nærskipsfartsstrategi i samarbeid med sentrale næringsaktører. Det er i gang et samarbeid om en bredt forankret nærskipsfartsstrategi, der både myndigheter, havner, transportører, rederier og vareeiere bidrar. 

Mål og utfordringer i transportpolitikken

Å få mer gods over på sjø er viktig for å nå regjeringas overordnede mål med transportpolitikken. Transportpolitikken skal tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Målet er å bidra til vekst og utvikling. Jo mer gods som fraktes på kjøl, jo mer vil vi kunne redusere transportkostnader, miljøutslipp og andre ulemper forbundet med transport. 

Lange avstander innenlands og til markedene våre gjør at næringslivet i Norge har høye transport- og logistikkostnader. I noen tilfeller kan transportkostnadene være dobbelt så høye som gjennomsnittet i Europa. 

Sjøtransporten har flere fortrinn fremfor veitransporten, og mer gods sjøveien er derfor et viktig element i arbeidet med å redusere transportkostnadene totalt sett. 

Det som gjør sjøtransporten til en miljøvennlig og kostnadseffektiv transportform er at den er mindre energikrevende, og har lavere klimagassutslipp pr. transportert tonn. 

Når vi legger til rette for overføring av gods fra veg til sjø, reduserer vi også lokal forurensning og støy som følger med lastebiler. 

Klarer vi å få bort vi en del av godstransporten fra landeveien, får vi i tillegg mindre køer og mindre slitasje på veiene. Det vil spare samfunnet for store beløp. 

Sjøveien er i tillegg mindre sårbar for vinterføre, der den ligger ferdig salta og ferdig brøyta. 

Å velge sjøtransport er derfor både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt. 

Vi må ikke glemme at sjøtransporten i dag er en viktig og velfungerende del av det norske transportsystemet. Rundt 45 % av innenlands transport og rundt 90 % av utenrikshandelen går sjøveien. Likevel har den potensial til å frakte enda mer gods. 

Prognosene viser at økning i inntekter, folketall og internasjonal handel vil gi stor vekst i transportarbeidet fram mot 2040. Dette er jo i utgangspunktet positivt for sjøtransporten, som blir mer lønnsom og mer attraktiv jo større volumene er. 

Likevel ligger sjøtransporten ifølge prognosene, an til å miste andeler til veitransporten. Vil vi sikre at transportsektoren utvikler seg en miljøvennlig og effektivt, er det behov for å ta noen grep. 

I vår dialog med aktørene har vi lært at utfordringene for å få dette til, kan oppsummeres i følgende elementer: tidsbruk, skipenes anløpsfrekvens og pris på transporten. 

Muligheter

”Velg Sjøveien-kampanjen”, som mange av dere sikkert kjenner til, har vist oss at det er mulig å overkomme utfordringene og få til å overføre gods fra veg til sjø. Kampanjen reiste langs hele norskekysten fra mai til oktober i fjor, og markedsførte sjøveien på en ypperlig måte. Gjennom dialog med vareeiere har kampanjen også illustrert at godsoverføring ikke bare er en ønskedrøm. Vi har møtt vareeiere som allerede benytter seg av sjøveien. De har vist oss hvordan de har tilpasset seg sjøens transportegenskaper, slik at bedriftene deres sparer transportutgifter. 

Det er i tillegg gjort mer teoretiske beregninger som viser at det er rom for å overføre ca 13 millioner tonn gods fra veg til sjø. 

Det er altså mulig å overføre godset, og det er åpenbart at det er et betydelig potensial. Jeg på min side vil gjøre mitt for å sørge for at vi får til dette! 

Nærskipsfartsstrategien

Som jeg nevnte, er den maritime sektoren stor, og nærskipsfarten kun en del av bildet. Likevel er det helt sentralt at vi retter oppmerksomheten mot nettopp nærskipsfarten fordi det er store utfordringer i denne delen av sektoren. Store løft må til hvis vi skal klare å nå målet, og vi må sannsynligvis finne frem til nye virkemidler for å få realisert en godsoverføring. 

I dialogen med næringsaktørene har det kommet mange gode forslag til hva som kan gjøres. Mange er sammenfallende med forslagene i rapporten fra ”Velg Sjøveien”. Innspillene handler om alt fra at etat og departement må bli bedre til å  planlegge, vurdere avgifter, intermodalitet, modernisere lostjenesten, forske og utrede de økonomiske virkemidlene bedre. Næringa har alt i alt gjort en storstilt jobb med å formidle til oss hvilke utfordringer dere står ovenfor, og jeg er dypt takknemlig for det. 

Samtidig sitter også andre aktører, slike som havner, kommuner, fylkeskommuner, rederier, speditører og vareeiere, på viktige virkemidler. Det er viktig at også disse aktørene bidrar på sine områder for at vi skal lykkes med å styrke. 

Innspillene til nærskipsfartsstrategien er viktige i arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. Denne skal legges frem for Stortinget nå i vår. Som dere forstår, kan jeg ikke foregripe fremleggelsen av denne meldinga. Men det jeg kan si, er at sjøtransport har blitt diskutert hyppig de siste ukene. 

NTP
Som dere sikkert er kjent med, har transportetatene i sitt innspill til NTP utarbeidet ulike investeringsforslag med ulike rammenivå. Et av forslagene er et svært ambisiøst alternativ som ligger 45 % høyere enn ramma i inneværende transportplan. Selv om det er for tidlig å si noe om hva den endelige rammen for NTP 2014-2023 vil bli, er det ingen tvil om at den rødgrønne regjeringa har store ambisjoner for samferdselssektoren. 

Jeg skal ikke bruke så mye tid på fortida, for det er framtida vi skal rette oppmerksomheten mot. Men bare for at dere skal ha det i bakhodet; den rødgrønne regjeringa mener alvor:

• Den rødgrønne regjeringa overoppfylte den forrige transportplanen, som ble lagt fram av Bondevik II (NTP 2006-2015).
• Den rødgrønne regjeringa tok grep da den la fram sin første transportplan (NTP 2010-2019), og økte rammen med 100 milliarder kroner sammenlignet med transportplanen 2006-2015.
  • Den årlige rammen til sjøtransport og maritim infrastruktur ble i NTP 2010-2019 styrket med 77 %.  

Og løftene er holdt i de årlige budsjettene. Med statsbudsjettet for 2013 er NTP-rammen for sjøtransporten for perioden 2010-2013 fylt opp. 

Nye tiltak i statsbudsjettet for 2013

Regjeringa er utålmodig, og starter allerede nå i 2013 opp arbeidet med å løfte fram nærskipsfarten. Økt kunnskap, økte planressurser og et redusert avgiftsnivå skalbidratil å styrke konkurranseevnen for sjøtransporten. Å styrke konkurranseevnen for sjøtransporten er en hovedprioritering i Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2013. 

• Kunnskap om varestrømmene

I arbeidet med nærskipsfartsstrategien er det blitt klart at noe av det viktigste vi kan gjøre nå er å legge til rette for mer kunnskap og grundige analyser. Sjelden har jeg fått en så klar tilbakemelding om at mer utredning er nødvendig.

Det er behov for kunnskap om og analyser av hvor mye gods det faktisk er mulig å overføre fra vei til sjø, og det er viktigå finne ut hvordan overføringa best kan skje. 

Vi trenger også mer detaljert informasjon om varestrømmene og kunnskap om hvilke forutsetninger som må være tilstede for å benytte sjøbaserte transportløsinger. 

Regjeringa er svært opptatt av at politikkutvikling baseres på kunnskap. 

Og for å følge opp nærskipsfartsstrategien har regjeringa satt av 25 mill. kr til blant annet å gjennomføre en varestrømsanalyse, slik næringsaktørene har etterlyst.

For at kartlegginga skal bli best mulig, er staten avhengig av, og forutsetter, at alle relevante aktører vil bidra med informasjon og kunnskap om hva som skal til for å flytte over godset. Det er viktig for oss å lytte til aktørene – det er de som vet hvor skoen trykker.  Slik kan tiltakene bli målrettede og effektive. 

• Planleggingsressurser i departement og etat

Et annet, men beslektet område som er blitt lagt vekt på i arbeidet med nærskipsfartsstrategien, er statens planleggingskapasitet. 

Mange næringsaktører har etterlyst et sterkere statlig planleggingsapparat og mer planressurser, slik at interessene til sjøtransporten og havnene blir bedre ivaretatt i lokale, regionale og statlige planprosesser. Dette er en tilbakemelding vi tar på alvor, og  området blir styrket i år. 

• Kystavgiften er fjernet

Regjeringa har også holdt løftet sitt om å avvikle kystavgiften fra og med 2013. Vi ser på avgiftsfjerninga som et vesentlig bidrag til å styrke sjøtransportens konkurranseevne. 

Med budsjettet for 2013 vil avgiftene rettet mot sjøtransporten være redusert med nærmere 125 mill. kr i perioden mellom 2010 og 2013. 

I tillegg er bevilgninga til navigasjonsinstallasjoner økt med 19,2 millioner kroner. Navigasjonsinstallasjonene er viktige for å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet på sjøen. 

Prosessen videre med nærskipsfartsstrategien

I arbeidet med nærskipsfartsstrategien vurderer vi de ulike innspillene som kom frem gjennom møteserien i fjor vår. Dette er helt sentralt i departementets arbeid med Nasjonal transportplan for perioden 2014 til 2023. Samtidig vil tiltakene og virkemidlene i transportplanen være en vesentlig del av nærskipsfartsstrategien. 

Nærings- og handelsministeren var her i går, og han fortalte at han er i gang med å revidere regjeringas maritime strategi, ”Stø Kurs”. 

Denne strategien vil også inneholde en rekke tiltak som har stor betydning for utviklinga av nærskipsfarten.

Parallelt har regjeringa nedsatt et offentlig utvalg som skal se på lostjenestens omfang og organisering. Vi er opptatt av at lostjenesten kan løse sin viktige sjøsikkerhetsoppgave på en kostnadseffektiv måte. Det har direkte betydning for brukerne – sjøtransporten og nærskipsfarten. 

I tillegg kommer tiltakene som andre aktører må ta ansvar for. 

Oppsummert betyr dette at den endelige nærskipsfartsstrategien vil ha elementer fra en rekke pågående prosesser. Derfor vil strategien finne sin endelige utforming først etter at regjeringa har lagt fram NTP 2014 til 2023.  Det kommer viktige grep i NTP. Hvilke får dere høre når NTP blir lagt fram. Men helheten kommer i etterkant. 

Avslutning

Vi som er her er alle opptatt av at godstransport skal høyere opp på agendaen i samferdselsdebatten. Jo mer blæst vi klarer å skape, jo mer vind i seilene får vi. Dette til tross så er jeg likevel redd for at når NTP blir lagt fram, blir det bare asfalt og tog som vil dominere nyhetsbildet. 

Jeg er overbevist om at det er mulig å tenke nytt, både når det gjelder nye transportløsninger og samarbeidsformer. En ny innfallsvinkel til transport og logistikk kan fort vise seg på bunnlinja til bedrifter og næringsliv, og vil samtidig bidra positivt til samfunnsutviklinga. 

Jeg er overbevist om at vi sammen vil klare å få mer gods over på sjøen. 

Takk for oppmerksomheten!