EØS-avtalen og fisk

Kronikken har vært publisert i Stavanger Aftenblad, Nationen, Nordlys, Finnmark Dagblad og Sunnmørsposten.

 

Vi hører flere kritiske røster til EØS-avtalen. Mange lurer på hvilken vei vi skal gå. Etter 20 år med en velfungerende avtale, er det lett å ta fordelene for gitt. De lange linjene blir ofte glemt når vår oppmerksomhet kortsiktig er rettet mot noen få direktiver som skaper utfordringer for enkelte aktører. Jeg mener at EØS-avtalen har tjent oss særs godt. Selv om vi har utfordringer, er fiskeri- og havbruksnæringen en sektor der vi kan se fordelene med EØS-avtalen særdeles tydelig.

Hver dag går over 170 vogntog med norsk fisk til EU. Sjømateksporten utgjør over 10 prosent av Norges fastlandseksport til EU og gjør næringen til en av Norges viktigste eksportnæringer. I de 20 årene vi har hatt EØS-avtalen, er verdien av Norges eksport av sjømat blitt nesten tredoblet. I fjor eksporterte Norge sjømat til 53 mrd kroner. To tredeler av dette gikk til våre handelspartnere i EU. Havbruksnæringen har hatt spesielt stor del av denne veksten med en seksdobling fra 1992 til i dag.

EØS betyr velstand. Med EØS-avtalen har vi skapt vilkårene for et konkurransedyktig norsk næringsliv med EUs 500 millioner innbyggere som hjemmemarked. Vi har regulerte konkurranseforhold som fremmer produktivitet i næringslivet, også i fiskeri- og havbrukssektoren. Med slike rammer skaper norsk sjømatnæring den velstanden på kysten som vi alle nyter godt av.

Nye handelshindringer. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Norsk fiskeri- og havbruksnæring eksporterer i det mest globaliserte råvaremarkedet i verden – markedet for sjømat. Hvis vi ser på hvilke utfordringer norsk sjømateksport møter når sjømatnæringen skal utnytte sitt eksportpotensial, er handelsrestriksjoner knyttet til veterinære spørsmål på toppen av listen.

EU er vårt hjemmemarked. I EU møter vi ikke slike problemer. EØS-avtalen dekker veterinære forhold, slik at norsk regelverk er harmonisert med EUs regelverk. Norge deltar i regelverksutviklingen på hygiene- og veterinærområdet i det indre marked og tar inn nytt regelverk fortløpende.  Betydningen av denne kontinuerlige og koordinerte regelverksutviklingen for veksten i norsk fiskeri- og havbruksnæring må ikke undervurderes. Gjennom koordinering på tvers av landegrenser og politikkområder gjør EØS det mulig å se helhetlige sammenhenger og skape ett marked. Dette fokuset på handelsforenkling tjener norsk næringsliv godt.

EØS er ikke perfekt. Norge er som kjent ikke medlem av EU. Det innebærer blant annet at vi ikke har full markedsadgang for sjømat. Det gjelder arter som laks, sild, makrell og reker og som blir ilagt toll. Regjeringen prioriterer arbeidet med å forbedre denne markedsadgangen, ikke minst fordi disse produktene utgjør en stor del av eksporten vår. Selv om vi deltar i regelverksutviklingen, sitter vi ikke ved bordet når de endelige avgjørelsene fattes. Men det vi kan slå fast, er at problemene vi har med EU, er på de områdene som ikke dekkes av EØS-avtalen, og ikke omvendt.

Selv om EØS-avtalen har skapt stabile rammevilkår for en konkurransedyktig næring, er det likevel slik at vårt ”utenforskap” har kostet i form av tapt markedsadgang og manglende forutsigbarhet for deler av norsk fiskeri- og havbruksnæring. Samtidig er det hevet over enhver tvil at man uten EØS-avtalen ville ha vært i en mye vanskeligere situasjon, og at norsk fiskeri- og havbruksnæring ikke ville ha sett den eventyrlige veksten i verdiskapning som vi har vært vitne til i de siste årene.  Derfor er EØS-avtalen grunnlaget for vårt forhold til EU i overskuelig fremtid, og bør forbli det.