Fremleggelse av eksporttall for 2012

Kjære alle sammen,

Riktig godt nyttår! Og la meg samtidig gratulere med året som var! Eksporttallene viser nemlig at 2012 totalt sett ble nok et godt år for norsk sjømatnæring. Sjømateksporten endte noe lavere enn i 2011, men likevel står 2012 igjen som et av våre beste år noensinne. 

Da jeg satt og forberedte meg til i dag, tittet jeg litt på hva jeg sa da jeg var her i fjor:

• Jeg snakket om at norsk sjømat står sterkt. Vår sjømat er et kvalitetsprodukt levert av en dyktig næring.
• Så snakket jeg om at sjømatnæringa er en av de mest internasjonale næringene vi har. Så snakket jeg i fjor om noe som jeg blir nødt til å si litt om i år også. Noe vi ikke merker så mye til her på berget vårt, men som mange av våre viktigste eksportmarkeder fortsatt sliter med – økonomisk krise.  

At det fortsatt er utrolig krevende tider i Europa, ja det hersker det ingen som helst tvil om. I viktige markeder som Spania og Portugal har private forbruket gått ned samtidig med at staten er tvunget til å kutte i offentlige utgifter. Arbeidsledigheten i Spania er på 25 prosent – over 50 prosent for landets unge. Som om ikke det var nok, er det lite som tyder på bedring i 2013. Snarere må vi forvente at det blir verre før det går rette veien. 

Jeg synes derfor det er imponerende at vi har opprettholdt sjømateksporten i den grad vi har gjort. Bak tallene vi har fått presentert her i dag ligger det mye hardt arbeid – helt fra fiskebåten og merdkanten frem til butikkhyllene. Stor takk til dere alle! Vi kan også lese ut av tallene at selv om Russland har rykket fra som enkeltmarked, er EU fortsatt et særdeles viktig marked for oss. Det forteller i hvert fall meg at EØS-avtalen er avgjørende viktig å hegne om. Jeg kan i hvert fall love dere at så lenge Ap sitter i regjering, vil EØS-avtalen bestå! 

Hvitfisknæringa

Markedssituasjonen vil være preget av stor usikkerhet også i 2013. Jeg vet at det særlig i hvitfisknæringa er mange som er spente ved inngangen til årets sesong. Vi har en rekordhøy torskekvote for 2013 som i bunn og grunn er kjempepositivt og noe vi virkelig kan være stolte av. Samtidig vet vi at veldig mye torsk skal på land i løpet av noen hektiske vintermåneder og at fangsten skal omsettes i vanskelige markeder. 

Da betyr selvsagt pris mye, men den vil jeg ikke mene noe om, annet enn at jeg legger til grunn at alle bidrar til å opprettholde den fantastiske kvaliteten som må til for å få best mulig pris hos forbrukeren.

Jeg vil på min side gjøre mitt for å bidra til at torskefisket avvikles på en god måte:

• Vi iverksetter tiltak for å jevne ut fangstmønsteret og ta ned toppen som kommer i mars, blant annet gjennom en mer fleksibel bifangstordning enn tidligere.
• Jeg kan i dag offentliggjøre at den statlige garantiordninga vil bli videreført også i 2013. Gjennom videreføring av denne ordninga skal vi sikre mottakskapasiteten på land. 
• Jeg har gitt Sjømatrådet beskjed om at Fiskeri- og kystdepartementet stiller 5 million kroner til disposisjon til ekstraordinære markedsføringstiltak for torsk i den kommende sesongen. FKD blir med på spleiselaget sammen med næringa.  

Gjennom disse tiltakene bidrar vi til omsetning både i første ledd og ut i markedene. Regjeringa følger situasjonen fortløpende. Jeg vil ha jevnlige samtaler med aktører i næringa for å holde meg oppdatert på situasjonen ut over vinteren. 

Havbruksnæringa

Jeg vil påstå at havbruksnæringa har hatt et fantastisk år, selv om det for oppdrettsselskapene rent økonomisk ikke har vært blant de aller beste.

Etter at prisene falt kraftig i andre halvår av 2011, har de stabilisert seg på et høyere nivå i 2012. Det som er aller mest imponerende er at dette har skjedd samtidig med at vi har eksportert mer laks enn noen gang tidligere! Jeg vil rose laksenæringa og Sjømatrådet for å ha gjort det beste ut av en periode med lave priser. Det er bygd markeder og rekruttert nye forbrukere som vi drar med oss på et høyere prisnivå. 

Produksjonen av laks endte i 2012 på om lag 1,2 millioner tonn. Det er ny rekord. Samtidig med at produksjonen har økt, er lakselusnivået i merdene jevnt over lave. Vi har i tillegg hatt langt færre rømmingshendelser enn tidligere. Dette er veldig positivt! 

Likevel viste faglige vurderinger jeg fikk i løpet av året at lusepåslaget på villfisk fortsatt er for høyt. Vi har derfor varslet at de 45 nye tillatelsene som lyses ut i 2013 skal være grønne tillatelser. Forhåpentligvis kan dette bidra til et nytt steg i bekjempelsen av lakselus og rømming. Mitt håp er at den kommende tildelingsrunden skal bidra til kommersialisering av ny teknologi og nye løsninger som kan løfte havbruksnæringa til et nytt nivå. Det er også viktig i markeder med forbrukere som blir mer og mer opptatt av at maten de spiser, er bærekraftig produsert. 

Stortingsmelding

Vi er nå i innspurten med stortingsmeldinga om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Her forsøker vi å titte inn i krystallkula og gjøre oss noen tanker om hvordan vi vil at sjømatnæringa skal se ut i fremtiden. Vi står overfor mange viktige veivalg.

I meldinga vil jeg foreslå tiltak som kan bidra til at utviklinga går i riktig retning.  Vi vil i hvert fall legge opp til en aktiv næringspolitikk og ikke en næringsnøytral som enkelte andre partier sverger til. Den økonomiske politikken er viktigst. Sjømatnæringa har ikke råd til å eksperimentere med norsk økonomi. Ekstra gledelig er det at hjemmemarkedet Norge har vokst betydelig. Hjemmemarkedet har vært en av mine kjepphester. Jeg er glad for at sjømatnæringa ser verdien og potensialet. 

Mitt hovedbudskap er at vi har et fantastisk utgangspunkt. På mange områder er vi allerede verdens fremste sjømatnasjon. Vi har verdens beste fiskeriforvaltning; vi er fremst i verden på fiskeri- og havbruksrelatert forskning; og vi har noen av verdens mest innovative sjømatbedrifter. Ikke minst ser jeg hver dag hvor enormt viktig sjømatnæringa er for mange lokalsamfunn og for den norske identiteten. I forbindelse med at jeg har reist rundt i Norge for å få innspill til stortingsmeldinga, blir jeg gang på gang imponert over den entusiasmen og stå-på-viljen som finnes langs kysten. 

Avslutning

Totalt sett var 2012 nok et godt år for norsk sjømatnæring. Til tross for vanskelige økonomiske tider i mange av våre viktigste markeder, viser eksporttallene at norsk sjømat er noe av det siste som kuttes. Økonomisk krise eller ei, folk må ha mat, og da vil norsk sjømat fortsatt stå sterkt. 

Jeg ønsker næringa og Norges sjømatråd lykke til i året som kommer. 

Gratulerer igjen med året som var – og riktig godt sjømatår!

Se Årstallskonferansen 2012 på video fra Norges Sjømatråds lokaler i Tromsø.