Future perspectives on Norwegian-Ukrainian seafood trade

Sjekk mot framføring

Ambassadør, kjære alle sammen. Tusen takk for invitasjonen. Dette er min første reise til Ukraina, og det er et besøk jeg har sett fram til. Reisen hit gir mulighet til å komme i nær kontakt med ukrainske samarbeidspartnere på flere nivåer; på politisk nivå og embetsnivå, og på eksportør- og markedssida. 

Som Norges fiskeri- og kystminister gleder det meg spesielt å få åpne et seminar med så sterk deltakelse fra næringslivet. Slike møteplasser er viktige for å diskutere utfordringer og ikke minst mulighetene for handelen med sjømat ansikt til ansikt. 

Samhandel i utvikling

Dere i salen representerer et viktig bånd mellom våre to land. Ukraina har vært et viktig marked for norsk sjømat i flere år – og mer enn 80 % av all norsk eksport til Ukraina er sjømat. Sett med norske øyne er det et betydelig marked som har vokst frem i Ukraina de siste tjue åra. 

Sjømateksporten fra Norge og til Ukraina startet med sild, lodde og sei. På volumsida har silda vært en tungvekter. For å illustrere mengden sild som har gått fra Norge til Ukraina har Norges sjømatråd fortalt meg vi sannsynligvis har passert 4 milliarder eksporterte sild siden eksporten tok til i 1993. Fire milliarder sild! Dette er et bilde på hvor viktig Ukraina har vært, og er, som marked for den norske sjømatnæringa. 

De senere årene har laks og ørret har blitt en stadig viktigere del av eksporten til Ukraina. Dette forteller om en modernisering av handelen, og en utvikling av den ukrainske foredlingsindustrien.

Samtidig er dette et resultat av et vellykket samarbeid mellom norske eksportører og ukrainske importører og produsenter, basert på gjensidig respekt, forståelse og et ønske om å utvikle et marked sammen. Eksporttallene forteller meg at vi snakker om et norsk-ukrainsk sjømatpartnerskap.

Det jobbes hardt i hele linja i Norge for å levere bærekraftig kvalitetssjømat til det ukrainske markedet. Det gir resultater. I Ukraina konsumeres og bearbeides store mengder norsk sjømat hver eneste dag. Langs norskekysten er det mange som kjenner Ukraina som et viktig marked for norsk sjømat. 

Ei sterk sjømatnæring er i begge våre lands interesser. Det skaper aktivitet og arbeidsplasser i fiskeri- og havbruksnæringa i Norge – og det skaper aktivitet og arbeidsplasser i industrien, distribusjonsleddet og dagligvarehandelen i Ukraina. Og ikke minst skaper det fornøyde sjømatkunder. Sammen skaper Norge og Ukraina store verdier med utgangspunkt i havets ressurser. 

Vår felles kunnskap om matproduksjon vil bare bli viktigere. I 2050 vil det bo 9 milliarder mennesker på kloden. FNs Matvareorganisasjon (FAO) har sagt at dagens matvareproduksjon må øke med 70 prosent for at alle munner skal mettes. Det handler om mer mat, men også om sunnere mat. Her har vår næring et stort ansvar og en gyllen mulighet. 

Et ansvar fordi vi plikter å høste av og forvalte livet i havet i evighetens perspektiv. En mulighet fordi vi bare har sett starten på det potensialet for verdiskaping som ligger i det å utnytte levende, marine ressurser. I dag kommer bare noen få prosent av verdens matproduksjon fra havet. 

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) anslår at den totale verdiskapinga fra fornybare råvarer vil vokse ti ganger fra dagens nivå frem til 2030. Marine råvarer vil her kunne spille en betydelig rolle. En bærekraftig bruk av de samlede havressursene kan skape muligheter for å utvikle nye næringer og produkter som kan bli viktige, og innebære betydelig verdiskaping i framtida. 

Utfordringer og muligheter

Av deltakelsen her i dag ser vi at Ukraina er et spennende land for norsk næringsliv. Den norske eksporten av varer og tjenester – og sjømat – til Ukraina har økt betydelig de siste årene. Det er derfor gledelig og viktig at Ukraina i de senere årene har søkt sterkere integrasjon i det internasjonale, økonomiske avtaleverket. 

WTO-medlemskapet i 2008 inkluderer Ukraina i et globalt handelsnettverk. Med medlemskapet følger både plikter og rettigheter. WTO bidrar til å styrke og utvikle det økonomiske samkvemmet oss i mellom, og det fører til bedre vilkår for eksportører og importører. 

Vi i Norge har forståelse for at tilpasninga til WTO tar tid, men vi opplever samtidig enkelte utfordringer i handelen med sjømat, knyttet til toll- og veterinærrelatert praksis. Jeg forventer at Ukraina etterlever de forpliktelsene som følger av WTO-medlemsskapet.

Dere skal ikke nøle med å ta kontakt med meg dersom dere opplever problemer i handelen. I dagens møte sa statsminister Azarov at jeg ikke skulle nøle med å kontakte ham om slike irregulariteter skulle oppstå. Dette er også tegn på et ukrainsk ønske om god flyt i handelen mellom oss. 

Jeg har også tro på at frihandelsavtalen mellom Ukraina og EFTA-landene på sikt skal bidra til mer variert samhandel og bedre rammevilkår for handel og investeringer i Ukraina. Selv om handelen allerede er betydelig, har vi et potensial som må utnyttes bedre. For at dette skal skje, er det viktig med åpne og forutsigbare rammer for handelen, med et særlig fokus på handelsforenkling.

Styrket samarbeid

Foruten det handelspoliske samarbeidet, styrker vi nå også vårt bilaterale sjømatsamarbeid på ressursforvaltningssida. I den kommende tida vil Norge legge til rette for at ukrainske havforskere kan ha forskningsopphold ved Havforskningsinstituttet i Bergen. 

Fremover vil det også bli avholdt ukrainsk-norske seminarer med fokus på regelverksutvikling og kampen mot UUU-fiske. Norge har som ambisjon å bidra til å øke den globale sjømatproduksjonen innenfor bærekraftige rammer, og arbeider for å bekjempe UUU-fiske og fiskerikriminalitet globalt. Disse utfordringene krever at vi jobber godt sammen på tvers av landegrensene. 

Jeg vet at flere av dere er opptatt av det nylige innførte kravet til fangstsertifikater ved import av fisk til Ukraina. Tidligere i dag overvar jeg signeringa av en ny avtale om bruk av fangstsertifikater for norsk fisk som selges til Ukraina. De norske fangstsertifikatene vil være klare til bruk fra og med 1. mai i år. 

Avslutning

Dagen i dag skal vi bruke til å diskutere framtida for ukrainsk-norsk sjømathandel. Dersom vi lykkes i å koble de rike ressursene i havet med lønnsom forretningsutvikling, er det med god grunn vi kan se optimistisk framover.

Norge ønsker å være en partner for Ukraina i framtidas sjømathandel.

Vi ønsker samarbeid for å sikre forutsigbare rammer for handelen – og vi søker sterk tilstedeværelse i det ukrainske markedet. 

Mange aktører er med i dette arbeidet. I og med at handel er basert på næringslivssamarbeid og avtaler mellom næringsaktører, er de viktigste aktørene dere som kommer fra næringslivet. 

Jeg vil her i dag også nevne spesielt noen av dem som bidrar: Norges sjømatråd spiller rollen som generisk markedsfører på vegne av norsk sjømatnæring – og på lag med ukrainsk sjømatindustri og varehandel.

I arbeidslunsjen jeg hadde med det ukrainske fiskeribyrået i dag ville en vite budsjettet til Sjømatrådet, fordi Sjømatsrådets logo var til stede over hele verden til en hver tid. Dere kjenner Sjømatrådet og de gjør en utmerket jobb for norsk sjømatnæring, og også for Ukraina gjennom å jobbe for økt konsum av sjømat.

Garantiinstituttet for eksportkreditt er satt opp for å stille garantier på vegne av den norske stat, for slik å gjøre det enklere å oppnå god finansiering ved kjøp av norske sjømatprodukter. At GIEK gjør en jobb fikk jeg bekreftet av flere sjømatbedrifter i går. Det gleder en norsk sjømatminister. 

 Norsk-ukrainsk handelskammer er en viktig aktør for å legge til rette for samarbeid, dele informasjon og skape møteplasser. Og i tillegg er Ambassadør Fredriksen, sammen med sin stab, også en dedikert sjømatambassadør. 

Jeg håper seminaret i dag gir dere inspirasjon til arbeidet med å gjøre sjømat til en vinner blant de ukrainske forbrukerne i framtida. Jeg gleder meg til mottakelsen i kveld, hvor vi sammen vil få mulighet til videre diskusjon om den sjømaten vi alle er så opptatt av.           

Takk for oppmerksomheten.