Kysten trenger kvinnene

En levedyktig kyst er avhengig av kvinners innsats. Nå som før. Verdens fremste sjømatnasjon vil ha flere dyktige kvinner i arbeid for sjømatnæringa.

I mange kystsamfunn er sjømatnæringa hovednæring, og vil også være det i framtida. Regjeringas politikk skal bidra til levedyktige lokalsamfunn med fremtidsrettede arbeidsplasser. I de siste 30 til 40 årene har det blitt tatt viktige politiske valg i Norge for å sikre at kvinnenes kompetanse i større grad blir brukt i næringslivet. Denne politikken har lagt til rette for at det skal være mulig å kombinere jobb og familieliv. I dette bildet er det viktig at fiskeri- og havbruksnæringa fremstår som en attraktiv arbeidsplass også for kvinner. Skal næringa realisere vekstpotensialet, trenger vi de beste hodene, og da må næringa også rekruttere flere kvinner.

For det er ikke til å stikke under en stol at den norske sjømatnæringa tradisjonelt har vært mannsdominert. Myndighetene og næringa har derfor gått sammen om å utarbeide en handlingsplan for å få bedre kjønnsbalansen i alle deler av næringa. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er å motivere jenter til å velge en karrierevei i sjømatnæringa.

Kvinnene tar ansvar også i dagens kystsamfunn. I god kystkvinnetradisjon fins det i dag flere kvinner i sentrale stillinger i sjømat-Norge. Forbildene for unge kvinner som skal velge yrkesvei, er flere. I dag er også over 62 prosent av dem som fullfører høyere utdanning i Norge, kvinner. Ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø er tallet på kvinner økende blant både ansatte og studenter. I 2012 var tallet på kvinnelige studenter godt over 48 prosent.  

I tillegg ledes Fiskerihøgskolen, Fiskeridirektoratet og Kystverket i dag av kvinner. Slike rollemodeller er viktige for å oppmuntre jenter til å utdanne seg innenfor dette feltet.

Skal vi ha de beste hodene, må næringa fremstå som like attraktiv overfor begge kjønn.

Sett Sjøbein ble startet i 2008. Målsetninga er å arbeide for å øke rekrutteringa til de marine næringsområdene. Fordi det er et nasjonalt prosjekt, blir bredden og karrieremulighetene for unge mennesker lettere å få øye på. Slik kan marin sektor få den statusen den fortjener som en attraktiv og fremtidsrettet næring med spennende valgmuligheter.   

Stimulerer til kjønnsbalanse

I et samfunn hvor stadig flere unge velger videregående og høyere utdanning, vil det gi mange muligheter for den enkelte, og det vil ha stor betydning for bosetting og verdiskaping langs kysten. 

Næringa har et stort behov for gode fagarbeidere som kan være med på å utvikle den videre. For å øke rekruttering og andelen jenter i marin sektor, har Sett Sjøbein tatt initiativet til et eget jentestipend. Jenter som fullfører og består Akvakultur videregående kurs 2 eller Fiske og fangst videregående kurs 2, får stipend.

Fra 2013 har Fiskeri- og kystdepartementet en egen tilskuddsordning for rekrutterings- og sjømattiltak. Innenfor denne ordninga kan det søkes om tilskudd til tiltak som bidrar til jevnere kjønnsbalanse i næringa. På denne måten vil vi bidra til å stimulere næringas eget arbeid for å få flere kvinner med i alle ledd.

Jeg oppfordrer kvinner til å være med og utvikle kystkvinnetradisjonen videre og sette sitt preg på den viktige sjømatnæringa. Selv er jeg oppvokst i et kystdistrikt. Mine forfedre levde av fiske og mat fra egen gård. Mens mennene var på fiske, drev kvinnene gård og heim. Tradisjonelt har menn og kvinner arbeidet skulder ved skulder for å brødfø familien.

Kvinners stemmerett – 100 år

I år er det 100 år siden norske kvinners stemmerett ble kjempet gjennom, og det formelle grunnlaget ble lagt for at kvinner skulle kunne delta i samfunnets avgjørelser på lik linje med menn. I 1890 hadde motstanderne av stemmerett for kvinner argumentert med at kjønnene hadde hvert sitt naturlige arbeidsfelt, og at likestilling derfor var uheldig. I dag vet vi at det er først og fremst er menneskelige ressurser som gjør Norge til et rikt land. Verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen.  Å utnytte arbeidskraften godt er derfor avgjørende for å kunne opprettholde velferdsstaten fremover. Dersom kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet hadde vært på samme nivå i 2009 som den var i 1974, hadde verdiskapinga i økonomien vært 15 prosent lavere.

Kvinnen langs kysten har alltid visst hvor viktig hun har vært for samfunnene her. Som fiskebonde og råvareprodusent har hun holdt hjulene i gang både i familien og i lokalsamfunnet. Kystkvinnene hadde ansvar for oppgaver som ellers samfunnet tradisjonelt hørte inn under mannen. Oppgavene deres stanset ikke ved familien, men holdt også samfunnet rundt seg sammen. De passet på at det gikk bra hos naboene og støttet dem hvis det skulle trengs. Kystkvinnene stod for samhold, hjelpsomhet og solidaritet.

Velferdssamfunnet var og er avhengig av kystkvinners innsats.  Jeg ønsker meg flere kvinner inn i framtidas næring for Norge.