Norges Råfisklags jubileumskonferanse

Sjekkes mot fremføring

 

Kjære alle sammen!

Tusen takk for at jeg fikk komme hit til Tromsø og være sammen med dere på jubileumsfeiringa. Ved en slik milepæl er det i dagens program, som seg hør og bør, både sett bakover i historien og inn i framtida. Og ikke minst har Karl Eirik fortalt oss hvor viktig sjømatnæringa er for Norge. Det vet mange her i salen fra før, men det er godt å få sånt bekrefta også av andre innimellom.

Kjære jubilant, vi kan si at Råfiskloven og Norges Råfisklag er to sider av samme sak. Da Stortinget vedtok den midlertidige loven 18. juni 1938, ble grunnlaget også lagt for å stifte Norges Råfisklag samme år. Senere, i 1951, ble loven permanent. Og nå har det gått 75 år.  Da passer det fint for en 75-årsjubilant at man ikke bare har fått historiebok, men at Regjeringa også har kommet med en ny og revidert fiskesalgslagslov.  Den – altså loven – skal jeg snakke mer om seinere. 

For 75 år siden snakket ingen om å bli verdens fremste sjømatnasjon. Selv om vi da også var en stor fiskerinasjon, reflekterte man kanskje ikke så mye rundt det. Siden den gangen har sjømatnasjonen Norge gjennomlevd intet mindre enn en revolusjon, og vi har et potensial for videreutvikling og nyskaping som vi bare kan ane konturene av. 

Regjeringa ønsker å sette Norge som sjømatnasjon på dagsorden. Vi har fremmet en melding som vi mener kan stå seg over tid, og som vi mener at et samlet Storting kan slutte seg til hovedlinjene i.

I arbeidet med meldinga har jeg lagt vekt på bestemte bærebjelker for å lykkes i arbeidet vårt med å bli verdens fremste sjømatnasjon. I dag vil jeg gjerne fremheve to av dem - nemlig kunnskap og lønnsomhet. 

De er uløselig knyttet sammen, men la oss ta kunnskap først. Norge er et høykostland. Det er derfor ikke gitt at vi kan konkurrere globalt med våre sjømatprodukter, selv om vi har naturgitte fortrinn.  Felles for utfordringene vi står overfor, er at de ikke kan løses uten mer forskning, mer utvikling, mer innovasjon. Vi må forske mer og bedre. Når vi ikke er billigst, må vi rett og slett være best. 

Norge har en sterk satsing på marin forskning – det investeres årlig 3,2 mrd. kroner på dette området. I meldinga varsler regjeringa at vi vil satse enda mer på forskning og kompetanse. Vi vil gi et marint kunnskapsløft.

Vi vil styrke den offentlig finansierte forskninga, og satse mer på kompetanse og rekruttering. Vi vil også sende på høring et forslag om å heve forskningsavgiften til Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond. Men hva trenger vi så kunnskap om? Det er det ikke opp til meg å bestemme i detalj, men vi har gitt noen føringer på hva vi mener bør prioriteres.  

Sjømatnæringa er et område der vi har strategiske fortrinn. Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon, bør vi være ledende på områder med strategisk betydning. Bare slik kan vi utvikle sjømatnæringa i Norge videre. Vi trenger ny kunnskap for å utvikle ny og bedre teknologi, nye produkter, nye markeder og legge grunnen for nye marine næringer. Vi trenger å vite mer om livet i havet for å sikre bærekraftig høsting og produksjon.

Vi er opptatt av økt samarbeid mellom de havbaserte næringene; marin-, maritim- og olje og gass fordi mye forskning på teknologiutvikling innenfor disse tre næringene bygger på felles kunnskap. Videre ønsker vi å styrke markedsforskninga.  Økt markedsorientering er blant annet viktig for meldingas andre pilar, nemlig lønnsomhet.

Regjeringa legger vekt på høyest mulig verdiskaping basert på livet i havet. Skal vi kalle oss verdens fremste sjømatnasjon, må vi beherske hele verdikjeden. Sjømatindustrien er en sentral del av vår visjon – vi kan ikke kun nøye oss med å være eksportør av råvarer og halvfabrikata. Da går vi i tillegg glipp av restråstoffet og de mulighetene det gir for ny kunnskapsbasert næringsvirksomhet.

Det er ikke tvil om at industrivirksomhet i et høykostland stiller særlige krav til markedsorientering, teknologiutvikling og utnytting av naturlige fortrinn. Med bakgrunn i dette varsler vi i sjømatmeldinga at vi blant annet vil videreutvikle Marint verdiskapingsprogram for å styrke teknologiutvikling i hvitfiskindustrien.

Vinterens torskepriser og utfordringene i fiskeindustrien viser at vi har noen utfordringer. Jeg er derfor glad for at det nå skal gjøres en skikkelig utredning av sjømatindustriens rammebetingelser. Her må vi gå grundig til verks. Regjeringa har satt ned et offentlig utvalg med mandat til å gjennomgå sjømatindustriens rammebetingelser og komme med forslag til økt lønnsomhet og verdiskaping. Arbeidet er godt i gang, det vet jeg. Resultatet skal foreligge i en NOU i løpet av 2014.

Lønnsomhet over tid forutsetter at sjømatproduktene i butikkdisken har god kvalitet.  At kvalitet i alle ledd er uhyre viktig, kan ikke fremheves i stor nok grad. Vi vet at det til tider slurves med elementære håndtering som bløgging og kjøling. Når råstoffet er forringet på første hånd, forplanter og forsterker det seg videre. For å sikre at kvaliteten opprettholdes, og at industrien får råstoff av god kvalitet, foreslår vi å styrke salgslagenes rolle på dette feltet. Vi ønsker at fiskesalgslagene skal passe på at næringsaktørene selv tar ansvar for å fremme kvaliteten på råstoffet. Ansvaret vil komme i tillegg til Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet. 

Torskeprisen har i alle år gått opp og ned. Jeg har i den sammenheng lyst til å ta med et sitat fra så langt tilbake som 1927: 

”Det tragiske er jo at jo rikere fisket er, desto fattigere blir fiskerne…. Den overdaadige fangst skulde jo bringe lykke og velstand. Men den truer faktisk vor fiskebedrifts eksistens…”

Det hjelper likevel svært lite i nåtida at det i perioder var verre før. Vinterfisket for 2013 er nå over. Vi kan se tilbake på en sesong med lave priser og store volum. Torskekvota økte med 33 prosent i år til 1 million tonn. Norges andel er på 470 tusen tonn. Denne vinteren har det blitt landet mye mer fersk fisk enn tidligere, og ferskfiskmarkedet har til tider vært vanskelig. Det er ingen tvil om at store kvoter gir både muligheter og utfordringer.

I reguleringsopplegget har vi prøvd å bidra med det vi kan for å jevne ut råstofftilgangen. Men det er vanskelig å gå mot naturens lover. Hele 80 prosent av råstoffet fra kystflåten landes tradisjonelt mellom januar og april. Fiskens vandringsmønster kan ikke endres gjennom politiske vedtak. 

Men jeg kan bidra gjennom reguleringene og med belønninger som for eksempel økte avsetninger til ferskfiskordningen og kvotebonus til båter som leverer fersk torsk også til levendelagring. Et slikt reguleringsopplegg må selvsagt veies opp mot næringas ønske om stabile rammevilkår, og at det ikke gjøres for store endringer i reguleringsopplegget fra år til år. Det må også vurderes opp mot flåtens behov for et mest mulig kostnadseffektivt fiske.

Prisdiskusjoner vekker alltid engasjement i næringen, det har vi også sett denne høsten. La meg derfor på tross av mye diskusjon skryte av det samarbeidet og den dialogen som er mellom de ulike delene av næringen. Og mellom aktørene i næringen og myndighetene. Fra fiskerne får vi alltid ærlige, og rett fram tilbakemeldinger. Noen dager får jeg høre at jeg må gå av, andre dager er det fiskere som ”kunne ha kjøssa meg”. Jeg vil skryte av den gode dialogen vi har hatt med Norges fiskarlag gjennom flere år.

Lønnsomhet er et av hovedelementene i sjømatmeldinga. Den er nå til behandling i Stortinget. Å sikre gode og forutsigbare rammevilkår og inntekter til de som har fiske som yrke er avgjørende for fremtida til denne næringa. Derfor foreslo vi å gi fiskerne mulighet til å styrke driftsgrunnlaget gjennom å samle flere kvoter på en båt, på fagspråket kjent som strukturering.  

Vi foreslo mulighet til å samle totalt 6 kvoter på et fartøy i gruppen over 15 m, delt opp i 4+2. Fiskarlaget har vært tydelige i sin tilbakemelding, og fra regjeringen og regjeringspartiene har vi også i denne saken vært opptatt av å lytte til dem. Derfor vil vi fra regjeringspartiene sin side varsle at vi også gir kystflåten mulighet til å velge å samle 3 kvoter fra hver sektor, slik fiskarlaget har bedt om. Dvs at man kan velge enten 4+2 eller 3+3. Vi vil også gi samme tilbudet til gruppen 11-15m, slik at de kan velge enten 3+1 eller 2+2.  Slik gir vi fiskerne valgfrihet og mulighet til å organisere arbeidet slik de ser seg mest tjent med på vår mangfoldige kyst. 

Vi har også bidratt med midler til ekstraordinært spleiselag for å få solgt mer torsk i 2013, og til føringstilskudd og videreføring av garantiordninga mellom Norges Råfisklag og Innovasjon Norge. Sistnevnte tiltak har vært sentralt i vinter. Dere har meldt tilbake til oss at d garantiramma har vært god utnyttet , og at ordninga har vært viktig for å sikre mottak av fisk utover sesongen.

Jeg vil også si noen ord om råfiskloven, som er foreslått omdøpt  til fiskesalgslagsloven, og den rollen den vi ha i framtida. Andre her i dag har fortalt godt om det historiske bakteppet, så det lar jeg ligge, men hva med framtida?

Det har vært reist debatt om salgslagenes legitimitet, særlig om ordninga for å fastsette minstepris. Som dere kjenner til, ble det gjennomført en prøveordning med privat meglingsinstans i 2007 og 2008. I forkant av arbeidet med den nye loven, har det vært nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet skulle vurdere erfaringene med denne prøveordninga, og foreta en teknisk gjennomgang av råfiskloven. Det er med utgangspunkt i arbeidsgruppas rapport at vi har utarbeidet et forslag til ny lov. Lovforslaget, som nå ligger til behandling i Stortinget, viderefører hovedtrekkene fra den gamle loven, men innebærer også noen reelle endringer. 

Den gamle råfiskloven fra 1951 kunne være vanskelig å forstå. Den nye er mer leservennlig og tilgjengelig, og det er jo i seg selv et godt utgangspunkt for dem som skal gjøre seg kjent med den og bruke den. Vi får nå en lov som faktisk forteller hva salgslagene gjør og kan gjøre, mens den gamle loven var forholdsvis kryptisk for de u-innvidde. Videre er loven harmonisert med de andre sentrale lovene på fiskeriområdet, havressursloven og deltakerloven.

Jeg vil trekke fram tre sentrale endringer i den nye loven:

For det første - loven har fått en ny formålsparagraf der formålet er utvidet. Samfunnsdimensjonen blir fremhevet ved at det i § 1 understrekes at loven skal medvirke til ”… en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser”. Med bakgrunn i § 11 gir loven salgslagene rett til å fastsette en minstepris for førstehåndsomsetninga av marine ressurser. Jeg vet, med bakgrunn i høringsuttalelsene, at deler av fiskerisida mener at loven mangler en fiskerrettet profil. Men jeg vil minne om at loven ikke bare har som formål å sikre fiskernes inntekter. Den skal sikre stabile rammer for omsetninga, noe som er til fordel ikke bare for fiskerne, men også for industrien.

Det andre jeg vil peke på, er at loven nå faktisk har fått en egen bestemmelse om minstepris.  Minsteprisen blir bestemt etter forhandlinger mellom salgslagene og de andre partene. Ved uenighet skal spørsmålet legges fram for megling. Fører ikke megling fram, har salgslagene myndighet til å fastsette minstepris. Salgslagene har altså samme myndighet ved uenighet som før, men det nye er at en må gjennom megling for å prøve å komme til enighet. 

Dette er et stridstema, og har vært det sidens lovens ble til.  Men den nye fiskesalgslagsloven legger vekt på at minstepris ikke skal være et lønnsoppgjør for fiskerne. Prisen må fastsettes med ved å inkludere markedet også. Målet er å oppnå en rimelig fordeling av inntektene fra markedet mellom fisker og industri. Jeg legger ikke skjul på at dette er en krevende øvelse, særlig i et marked med synkende kjøpekraft.

Til sist vil jeg nevne de nye bestemmelsene om kvalitet . Som jeg allerede har nevnt, får salgslagene her utvidet kontrolloppgavene sine til også å gjelde kvalitet. Målet er å bidra til å øke kvaliteten på fangstene som leveres. Jeg mener dette er viktig og framtidsrettet, og et tiltak som har vært sentralt i arbeidet med sjømatmeldinga.

Råfiskloven og Norges Råfisklag har spilt en sentral rolle i norsk sjømatnæring i 75 år. Den nye fiskesalgslagsloven vil bidra til at Norges Råfisklag også i framtida vil være en svært viktig aktør i norsk sjømatnæring. 

Alle som følger norsk sjømatnæring, ser at det, særlig i torskesektoren, har vært utfordringer de siste årene. Selve jubileumsåret deres er, som jeg tidligere har nevnt, vanskelig med store volum og lave priser. Men dere står han nok av, som det heter. 

Det er min klare oppfatning at et ansvarlig, sterkt og aktivt Norges Råfisklag i aller høyeste grad hjelper til med å komme fram til praktiske tiltak og gode løsninger. Uten bidrag fra Norges Råfisklag ville det bli betydelig vanskeligere å nå de målene vi har satt oss for hvordan norsk sjømatnæring skal utvikle seg i framtida. 

Jeg er helt sikker på at Råfisklaget, i likhet med de andre salgslagene, også i framtida vil forvalte det ansvaret loven gir dere, til beste for hele sjømatnæringa.

Helt til slutt. Vi har et ansvar for å produsere sunn og bærekraftig mat og bidra med kunnskap om bærekraftig matproduksjon til en voksende verdensbefolkning. Vi alene skal selvfølgelig ikke mette de estimerte 9 milliarder menneskene som vil være på jorda i 2050. Men vi har en aktiv rolle fordi:

• vi er verdens nest største eksportør av sjømat
• vi har kunnskap, teknologi og en leverandørindustri som er helt i front på mange områder
• vi har en av verdens beste fiskeri- og havbruksforvaltninger 
• vi har internasjonalt ledende miljøer innenfor marin forskning
• og en ledende sjømatbørs

Og ikke minst: Vi har fiskere som er helt i verdensklasse. Og jeg skulle gjerne også ha lagt til at vi har salgslag som åpenbart er blant de aller fremst i verden, men der har dere vel strengt tatt ingen, eller veldig få å måle dere mot?

Vi har kort sagt det best tenkelige utgangspunkt for å bli verdens fremste sjømatnasjon. Vi er en global matprodusent, men også en lokal og nasjonal verdiskaper. Vi må kombinere næringspolitikk og distriktspolitikk. Det betyr ikke at det er distriktspolitisk framtid i ulønnsomme bedrifter, men at næringa har gode forutsetninger for å skape lønnsomme arbeidsplasser langs kysten, og bidrar i høyeste grad til dette.  

Lykke til med de neste 75 år!