Verdens fremste sjømatnasjon

Sjekkes mot framføring.

 

Kjære sjømatvenner - kjære forsamling.

Jeg er glad for å være her, og glad for at Fiskeridirektoratet arrangerer fagseminar i Oslo.

Verdens fremste sjømatnasjon er en visjon innen rekkevidde. De siste årene har det kommet flere rapporter som peker på hvilke unike muligheter vi har til å øke norsk verdiskaping basert på mulighetene i havet.

Vår geografi, vår erfaring og vårt kunnskapsgrunnlag gir Norge et strategisk fortrinn til å utvikle både eksisterende og nye næringer basert på livet i havet.

Alle rapportene peker også på at det kreves strategisk satsning og politisk vilje for å lykkes.

Sjømatmeldinga

Regjeringa sin visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

Hva det innebærer, og hva som skal til for at Norge i framtida skal være verdens fremste sjømatnasjon, beskrives i en melding til Stortinget som skal legges fram denne våren.   

Sentrale punkter er status for norsk sjømatnæring i dag, og de sannsynlige utviklingstrekkene og potensialet for framtidig verdiskaping basert på fornybare marine ressurser. Formålet er samtidig å synliggjøre hvor viktig sjømatsektoren er for norsk verdiskaping.

I meldinga vil vi skissere en politikk som gir videre vekst for Norges havbaserte næringer.

 

Den gode historien

Havbruk står i dag som et lysende eksempel på hvordan man kan skape og utvikle en ny næring. På 1960 og 1970 tallet forstod enkeltstående entreprenører og privatpersoner betydninga av at laksen kunne reprodusere i fangenskap, og at ørret kunne oppdrettes i saltvann. Den nye innsikten ble koblet til forskningsmiljøene. Det var starten på utviklingen av norsk akvakultur. 

Parallelt med at norsk akvakultur ble utviklet gjennom praktisk erfaring, eksperimenter og tilpasninger, foregikk forskning og systematiske eksperimenter i laboratorier fra slutten av 1960-tallet. Kunnskap ble blant annet hentet fra landbruksvitenskapens avls-forskning.

 

Når vi ser tilbake i dag, ser vi klart at det å utvikle vaksiner og medisiner, fôr og fôringsteknologi, utvikle ny kunnskap om laksegenetikk og avls-forskning har vært avgjørende for den norske havbrukssuksessen.  

Det er mye å lære av havbrukssektoren når det gjelder samarbeid mellom næringsliv og forskning. Ikke minst er det en lærdom at det tar tid å utvikle kunnskap. Kunnskapsbygging krever langsiktighet. Vi kan ikke si: Nå vet vi nok. Man trenger ikke være dårlig for å prøve å bli bedre.

Sjømatnæringa har vært en av de store vekstnæringene i norsk økonomi de siste ti årene. Fra 2000 til 2009 økte verdiskapinga for fiskeri- og havbruk med 5,5 prosent årlig. Samla verdiskaping for hele landet var på 1,9 prosent i samme periode.

Samtidig er produktivitetsøkninga vi har sett innenfor havbruk over flere tiår, forventet å avta. Dette er ingen tid for å hvile på laurbærene.

Vi vet at fortsatt kunnskaps- og teknologiutvikling er avgjørende for å løse utfordringer. Det kan være utfordringer med lakselus og rømming, hvordan man skaper ny næringsvirksomhet knyttet til bioprospektering og marin ingrediensindustri, eller hvordan man kan forstå kunders og markeders krav til produktene vi produserer.  

Forskning – offentlig og privat

Verdien av kunnskapsutvikling og prioritering av kunnskapsutvikling er derfor gjennomgående i hele den kommende sjømatmeldinga.

Det offentlige tar ansvar for å utvikle kunnskap på det marine området, og det vil vi fortsette med. Under lanseringa av Forskningsmeldinga i forrige uke, var Statsministeren klar på at den offentlige investeringa i forskning fortsatt skal øke.

Statsministeren pekte også på at næringslivets egen investering i forskning og utvikling er for lav.

Jeg er også opptatt av at vi må prioritere forskningsressurser riktig slik at vi får mest mulig verdier ut av de pengene vi investerer i kunnskapsutvikling. Dette var en av grunnene til at jeg sammen med kollegaer i regjeringa, bestilte Hav21 rapporten. Den har dere fått presentert tidligere i dag. I min oppfølging av HAV 21 rapporten vil jeg, i tillegg til å se på egne prioriteringer, være opptatt av hvordan vi også skal bruke forskingspolitikken til å utvikle mer innovative og mer produktive bedrifter.

Vi må ha mer og bedre næringsrettet forskning og innovasjon. Det er helt nødvendig for at forskningsresultater skal bli tatt i bruk av næringslivet til verdiskaping.

Da jeg mottok HAV 21 strategien i november i fjor, siterte jeg Winston Churchill som har sagt at ”Uansett hvor flott en strategi kan være, så må man av og til se på resultatene”.

Derfor – den egentlige verdien av en strategi som HAV 21, ligger i de praktiske resultatene av den.

Vi har fantastiske forskningsmiljøer, en verdensledende leverandørindustri og ledende sjømatklynger på mange områder. De virkelig store gjennombruddene kommer når vi klarer å hente ut synergiene mellom disse.

 

Jeg ser frem til å samarbeide med næringa, næringas organisasjoner og forskningsmiljøene når Hav21 skal følges opp. Hvordan dette vil skje, vil jeg gå mer konkret inn på når jeg legger fram sjømatmeldinga.

Mange av mulighetene og utfordringene i marin sektor berører flere fagområder. Slik vi i havbruksnæringas første fase hentet kunnskap fra landbruksmiljøene på Ås, må vi i framtida samarbeide bredt faglig. Blant annet med offshore- og shippingmiljøene på teknologiutvikling eller med helsesektoren på området mat, ernæring og helse.

Flerfaglig og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å forstå kompliserte systemer.

Enten det handler om store økosystemer, laksens genom eller matens betydning for helsa.  

 

Betydninga av omdømme

Dagens fagseminar har vært og skal være både en gjennomgang av rikets tilstand på fiskeri- og havbruksområdet, og konkrete dykk ned i faglige tema.

Som jeg har vært inne på, er rikets tilstand på vårt område på mange måter veldig god.

Jeg har hørt Liv Monica legge frem Hav 21 sin FoU-strategi før, og er helt overbevist om at hun også i dag har klart å videreformidle den entusiasmen som jeg nå ofte opplever knytter seg til den marine næringa som ei framtidsnæring.  

At vi også finner igjen entusiasmen utenfor vår egen sektor, er ikke mindre gledelig.

Det er verdifullt for vår næring når professor på BI Torgeir Reve snakker om potensialet i sjømatnæringa, eller når kunnskapsminister Kristin Halvorsen bruker marin sektor som et eksempel der Norge har en unik forutsetning for videre vekst. Slike vurderinger er svært viktig for næringas omdømme, og ikke minst for å rekruttere til næringa framover. 

Avslutning

Jeg skal nå avrunde. Behovet for kunnskap er uendelig, og det er også slik at sammen med ny kunnskap vokser tvilen og vissheten om alt vi ikke vet.

Nettopp derfor har verdens fremste sjømatnasjon et særskilt ansvar for å opparbeide kunnskap om havet og resursene i havet. Vi forvalter et havområde som er sju ganger så stort som landarealet vårt.

Tar vi med havområdene er Norge det 14. største landet i verden. I tillegg er havområdene våre verdens mest produktive.

Det er vårt ansvar å forvalte dette skattkammeret på en kunnskapsbasert og langsiktig måte. Det krever kunnskap, og det krever kompetanse i alle ledd. Det krever også vilje til å investere i kunnskapsutvikling. Med alt dette på plass er sjømatnasjonen Norge – verdens fremste sjømatnasjon et reelt mål å arbeide mot.