Miljøhensynet har fått et solid løft i forvaltningen av havbruksnæringen

Gjennom regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring har miljøhensynet fått et solid løft i forvaltningen av havbruksnæringa. Styrket tilsyn, en betydelig forskningsinnsats og et skjerpet regelverk skal bidra til å løse både dagens og fremtidens miljøutfordringer i oppdrettsnæringen. Rømt oppdrettsfisk og lakselus har blitt prioritert, og en rekke tiltak har blitt iverksatt for å redusere negative effekter på vill laksefisk.

Det arbeides kontinuerlig med å følge opp de mål som blant annet er nedfelt i regjeringas Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. 29 av 32 tiltakene i bærekraftstrategien er nå iverksatt eller gjennomført. I statsbudsjettet for 2010 og 2011 var det en ekstra satsing på 15 millioner kroner over Fiskeri- og kystdepartementets og 12 millioner kroner over Miljøverndepartementets budsjett til oppfølging av bærekraftstrategien.

Fiskeridirektoratets havbrukstilsyn er permanent styrket med 10 millioner kroner fra og med 2010. Det risikobaserte tilsynet er blitt styrket både sentralt og regionalt, både kvantitets- og kvalitetsmessig. Mattilsynets har på sin side styrket tilsynet innen fiskehelseområdet både i 2009, 2010 og 2011. Det blir årlig utført mer enn 1000 tilsyn i norske fiskeoppdrettsanlegg fra Fiskeridirektoratets og Mattilsynets side.

Forskning
For de midlene Fiskeri- og kystdepartementet gir videre til Norges Forskningsråd er miljømessig bærekraftig havbruk blitt et viktigere og mer prioritert område. Og de siste årene er det bevilget store summer til kunnskapsplattformer på både lakselus og genetisk interaksjon gjennom Forskningsrådet.

Havbruksnæringen selv finansierer gjennom Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond`s (FHF) stadig mer midler til forskning. I 2010 var FHFs totale budsjett på 159 millioner kroner og i 2011 er budsjettet på 190 millioner kroner. En økende andel av disse midlene går nå til forsknings- og utviklingsoppgaver innen miljø og bærekraft.

Fiskeri- og kystdepartementet, Forskningsrådet og FHF finansierer nå lakselusprosjekter med en total ramme på 66 millioner kroner. Dette er en kraftig økning fra tidlig på 2000- tallet da det ble brukt mindre enn 10 mill. kr. årlig.

I tillegg bruker Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet årlig mer enn 100 millioner kroner årlig til forskning, rådgiving og diagnostikk for forvaltningen.

Arbeidet med å utarbeide strømkataloger er også i gang. Disse vil gjøre det mulig å forvalte regioner (områder med vannslektskap) og ikke bare enkeltlokaliteter.

Rømming
Innen for rømmingsforebygging er det innført viktige tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring. Nye og strengere regler for teknisk standard for matfiskanlegg (NYTEK) ble fastsatt 16. august 2011 og gjelder fra 1. januar 2012.
20. desember 2011 ble det åpnet for at settefisk kan vokse seg større i anlegg på land (trer i kraft 1. mai 2012 og skal evalueres etter fem år) og det ble satt et tak på maksimalt 200 000 fisk i en merd (trer i kraft 1. januar 2013).

Ny rømmingskommisjon er under tilsetting, og vil nå bli et mer rendyrket teknisk ekspertutvalg som skal bistå Fiskeridirektoratet med egne uavhengige undersøkelser i felt, og som skal vurdere saker og systemfeil av mer teknisk og prinsipiell karakter ved utstyr og drift.

Det er de siste årene utviklet DNA – teknologiske metoder for sporing av rømt fisk som nå anvendes der det er urapporterte rømminger. Det pågår utredninger på steril fisk og om merking ved fettfinneklipping. Her er det særlig de dyrevelferdsmessige konsekvensene som står sentralt.

Sykdom og lakselus
Regelverket tilknyttet lusebekjempelse er blitt betraktelig skjerpet de to siste årene.

I august 2009 fikk Mattilsynet flere virkemidler til håndtering av situasjonen, og har nå blant annet fullmakt til å pålegge samordnet drift, brakklegging og om nødvendig utslakting på lokaliteter med mye lus.

Det er senere innført krav om bruk av hel-presenning ved badebehandling, for å sikre optimal bruk av stoffene og redusere risiko for resistensutvikling. I tillegg er det vedtatt krav om utvidet meldeplikt ved bruk av kjemiske avlusningsmetoder.

Regelverket knyttet til lakselusbekjempelse skal nå skjerpes ytterligere. De nye reglene skal blant annet sikre bedre samordning i næringen. Det tas sikte på å sende forslaget på høring så snart som mulig.

Næringen har de siste årene gjennomført samordnet vinter- og våravlusing. Dette er tiltak som er avgjørende for å få lusenivået i merdene så lavt som mulig på våren når laksesmolten vandrer ut i havet. Det vil bil gjennomført våravlusing også i 2012.

Mattilsynet har fastsatt egne forskrifter i soner hvor de generelle tiltakene i ikke har hatt god nok effekt. Slike soner er opprettet i Hardanger/Sunnhordland og Nord-Trøndelag. Oppdretterne er her pålagt samordnet utsett og brakklegging for å redusere lusebelastningen på vill laksefisk.

I Hardangerfjorden er det opprettholdt en ”frys”- forskrift som medfører at det ikke er tillatt å flytte ytterligere konsesjonsbiomasse inn i området. Det arbeides nå med å finne en god måte for å sikre at den til enhver tid stående biomasse holdes innenfor 50.000 tonn.

Det er også bevilget 1 million kroner i oppstartshjelp til ”Nasjonalt Pilotprosjekt i Hardanger” som er et fellestiltak mellom Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannens miljøvernavdeling, villaksinteressene og havbruksnæringa.

Arbeid med smittesikker transport er i gang og regelverk på dette vil komme etter hvert. Det jobbes blant annet med krav og metoder for å fjerne lus og larver fra vann fra brønnbåter, eventuelt desinfeksjon av vann, dedikerte brønnbåter til smolttransport, egne brønnbåtleder, og krav til AIS.