Helsesektorens oppfølging av flodbølgekatastrofen i 2005

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og underliggende virksomheter har arbeidet med oppfølging av flodbølgekatastrofen gjennom hele 2005. Bl.a. har møtene i koordineringsgruppen for flodbølgekatastrofen pågått fram til november.

Etter katastrofen har det vært arbeidet for å styrke beredskapen på følgende måter:

Beredskapsplaner

• Et omfattende krise- og beredskapsplanverk ligger til grunn for krisehåndtering i helsesektoren. Planverket har vist seg å fungere godt, både under tsunamien og i andre krisesituasjoner. Planverket er oppdatert i 2005.

• HOD arbeider nå med å ferdigstille en nasjonal oversikt over helseberedskapen, som skal gi en overordnet og kortfattet systembeskrivelse av aktører, ansvar og ressurser. Dette er ikke en operativ plan.

• Med tre unntak har alle kommuner har oppfylt kravet om egne smittevern-planer (jf smittevernloven). De fem regionale helseforetakene har godkjente beredskapsplaner. Om lag 50 kommuner mangler fortsatt en helseberedskaps-plan (jf helseberedskapsloven). Helsetilsynet følger opp kommuner og helseforetak uten godkjente beredskapsplaner.

• HOD viderefører utviklingen av systemer og planverk i 2006. Budsjettet styrkes med 3 millioner til dette formålet.

Styrking av beredskapen ved hendelser i utlandet

• Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har etablert beredskap for på kort varsel å kunne bidra med personell til Utenriksdepartementets (UD) utrykningsteam. De regionale helseforetakene har etablert beredskap for raskt å kunne bidra med helseteam til utlandet ved behov.

• Deltakelse av helsepersonell i UDs utrykningsteam ble testet i forbindelse med bombeaksjonene i London og på Bali i sommer/høst.

Styrking av helseberedskapen på Gardermoen

• Ullensaker kommune er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av helse-beredskapstiltak ved mottak på Gardermoen. Kommunen har utarbeidet egen delplan for helse- og sosial beredskap, som inkluderer helse- og hjelpetilbud samt informasjon til pårørende som har kommet til flyplassen.

• Ullensaker kommune har god kontakt med SHdir og Folkehelseinstituttet, og kan raskt utløse tilleggsressurser ved behov.

• Helseteam vil være til stede på Gardermoen når personer ankommer Norge fra kriseområder. Mottaksberedskapen ble testet da 21 nordmenn ankom fra de flomrammede områdene i Guatemala i høst.

Øvelser

• HOD og øvrige virksomheter i helsesektoren har i 2005 deltatt i flere bered-skapsøvelser for å øve planverk og operativ innsats. De største har vært:

• Barents Rescue: internasjonal operativ øvelse med scenarie om skipsulykke som følge av terrorhandling, inkl. mottak av et høyt antall pasienter. Seks departementer deltok.
• Mad Q; skrivebordsøvelse om håndtering av utbrudd av kugalskap
• Common Ground: skrivebordsøvelse om håndtering av utbrudd av en pandemisk influensa: Deltakelse fra alle EU- og EFTA-land samt WHO

• Øvelsene er gjennomført sammen med andre departementer for å øve tverr-sektoriell samhandling og koordinering. Flere øvelser har hatt internasjonal deltakelse med øving av samhandling og konsultasjoner over landegrensene.

Styrket beredskap for pårørende og berørte

• For raskt å kunne bidra til etablering av støttegrupper etter store katastrofer i framtida, har SHdir utarbeidet forslag til en permanent beredskap, som nylig er oversendt departementet. Beredskapen foreslås forankret i Røde Kors, og skal videreføre kompetansen som er opparbeidet av støttegrupper fra tidligere katastrofer.

• Ved Nasjonalt senter mot vold og traumatisk stress er det startet et omfattende forskningsopplegg for å skaffe til veie et faglig grunnlag for best mulig oppfølging av berørte ved framtidige katastrofer. Det gjelder bl.a. kunnskap om hvor stor andel personer som har hatt behov for bistand, om de har fått hjelpen de har hatt behov for og fastlegenes oppfølging etter katastrofen.

• Det har vært avholdt regelmessige møter mellom myndighetene og den nasjonale støttegruppen januar – november 2005. Møtene har vært ledet av SHdir og andre berørte myndigheter har deltatt etter behov. Erfaringen med møtene har vært meget gode og det er nå innarbeidet i beredskapen at myndighetene ved framtidige kriser skal etablere en slik kanal dersom behovet er til stede

Oppfølging av pårørende og berørte etter flodbølgekatastrofen

Helsehjelp

• Sosial- og helsedirektoratet opprettet gratis grønt nummer for informasjon om tjenester innen helse-, sosial- og trygdevesenet. Nummeret var først linket opp mot helseregionene (fra 28.12.04). Norges Røde Kors overtok driften 1.mars og videreførte den frem til 30.juni 2005. Driften ble lagt ned grunnet få telefoner - (totalt sett mottok Norges Røde Kors 28 telefoner i perioden 1. mars – 30. juni.)
• Alle sykehus fikk 5. januar anbefalinger om prosedyrer for oppfølging av pasienter som var berørt av katastrofen, særlig i forhold til psykisk helsevern (Rundskriv IS 03/2005)
• Kommunene ble 5. januar anmodet om å be fastlegene tilby alle berørte time hos fastlegen. Første konsultasjon var gratis. I eget rundskriv til kommunene (IS-04/2005) ble det anbefalt at kommunale kriseteam koordinerte arbeid mot berørte personer eller etablerte en koordinerende instans for å bistå berørte personer. Rundskrivet rettet seg mot samtlige kommunale instanser, inkludert fastlegen.
• Ved psykososial behandling dekket myndighetene egenandelen for inntil tre samtaler med psykolog.

Informasjon

• Det ble gjort en betydelig innsats for å samle informasjon til pårørende og overlevende, i form av blant annet felles web-sider, brosjyrer og faste møter mellom myndigheter og Støtteforeningen

Thailand-reiser

• Helsefaglig personell deltok på begge reisene som ble arrangert av myndighetene til Thailand i forbindelse med minnemarkeringer (mai og oktober)
• Helsefaglig personell deltok på reisen i regi av Støtteforeningen for overlevende og berørte (november)

Støttegruppe

• Myndighetene har lagt økonomisk til rette for etablering av en Støtteforening for pårørende og berørte. Foreningen ble etablert med bistand fra Røde Kors, som også mottok penger fra norske myndigheter til dette formålet.
• Det var et viktig hensyn å sikre uavhengighet for støttegruppen i forhold til myndighetene, og myndighetene har derfor ikke lagt føringer på hvordan støttegruppen skulle benytte bevilgede midler.

Faste møter mellom Støttegruppen og myndigheter hvor også helse var tema

Sosial- og helsedirektoratet avholdt faste møter (først ukentlig og deretter mer sjeldent etter behov) hvor støttegruppen foreslo dagsorden og hvilke instanser de ønsket å møte (RTV, departementer, Kripos osv). Første møte ble avholdt i januar og siste møte i oktober.