Bedre behandlingstilbud til rusmiddelavhengige etter rusreformen

Rusreformen har gitt økt behandlingskapasitet, flere årsverk, økt kompetanse og mer samarbeid om rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten. Dette kommer frem i en evaluering av rusreformen som blir offentlig i dag.

- Dette viser at helseforetakene har tatt ansvaret for behandling av rusmiddelavhengige på alvor, og at vi har klart å gi denne sårbare gruppen et bedre og mer helhetlig tilbud, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Rusreformen ble vedtatt av Stortinget i 2003 og gjennomført i 2004. Det foreligger nå en evaluering av reformen etter 3 års virketid. De regionale helseforetakene overtok fra da av ansvaret for tjenester til rusmiddelavhengige fra fylkeskommunene.

Evalueringen viser blant annet økt samhandling og samarbeid innad i spesialist­helsetjenesten. Dette gjelder særlig innen psykisk helsevern, og i første rekke med poliklinikkene. Det kommer også fram at det er bedre samarbeid mellom fastlegene og den psykiske helsetjenesten i kommunene. Det er fortsatt høy aktivitet på rusfeltet i kommunene, og i mange kommuner er det økt ressursbruk og innsats på feltet.

Med rusreformen har det blitt mange nye døgnplasser for rusmiddelavhengige. Aktiviteten har økt i både poliklinisk behandling og døgnbehandling. Antall henvisninger har økt betydelig, og dette i hovedsak fra leger i kommunene og fra leger i resten av spesialisthelsetjenesten. Døgninstitusjonene har fått betydelig flere årsverk og poliklinikkene mange flere årsverk. Kommunene har opprettholdt sin ressursinnsats i arbeidet overfor rusmiddelavhengige i kommunene.

Fortsatt store utfordringer

Fortsatt er det store utfordringer i forhold til behandlingen av mennesker med rusavhengighet. Evalueringen viser at den nye organiseringen ser ut til å bidra til at flere får behandling, men det er fortsatt for lang ventetid og for mange som får avbrudd i løpet av behandlingen.

Det er fremdeles en utfordring å styrke samarbeidet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Videre viser evalueringen at Individuell plan ikke blir benyttet i stor nok grad og at sosialtjenesten ikke har god nok oversikt over fastlegene sine henvisninger og hvilke oppfølgingsbehov pasientene har.

Utfordringene som evalueringen peker på, vil utgjøre noen av de sentrale elementene i Opptrappingsplanen på rusfeltet som vil bli presentert i over nyttår.