Hepatitt C-smittede og erstatningsordninger

Det blir ikke opprettet en særskilt erstatningsordning for mennesker som er smittet med hepatitt C etter blodoverføring i perioden 1988-1994.

Under er brev fra Helse- og omsorgsdepartementet med orientering om beslutningen og bakgrunnen for denne.

Hepatitt C smitte som følge av blodoverføring - erstatningsrettslige konsekvenser

På bakgrunn av kunnskapen om at norske pasienter kunne ha blitt smittet med hepatitt C ved blodoverføring før 1993, oppnevnte det daværende Helse­departementet et utvalg som skulle utrede saken i august 2003. Utvalgets mandat var å gjennomgå helsetjenestens og helsemyndighetenes håndtering av pasienter som kunne ha blitt smittet med hepatitt C-virus gjennom blodoverføring i perioden 1988-1994. Utvalget, som avga sin rapport 16. mars 2004, anbefalte som ett av flere tiltak at det ble opprettet en særskilt erstatningsordning for hepatitt C smittede, og at det gis erstatning etter reglene i den ordinære pasientskadeerstatningsordningen.

Departementet vil bemerke at saken reiser prinsipielle spørsmål knyttet til i hvilken utstrekning staten skal påta seg et generelt ansvar, med tilbakevirkende kraft, for skader som man ikke hadde metoder eller systemer for å unngå på smittetidspunktet. Det blir et spørsmål om hvor hensiktsmessig det er å opprette en særordning, hvor én gruppe behandles i henhold til andre kriterier og gis utvidede rettigheter i forhold til andre pasientgrupper som har blitt skadet i helsetjenesten.

Departementet vil videre vise til St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatnings­ordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Det ble her foretatt en vurdering knyttet til den generelle behandlingen av erstatningskrav fra ulike grupper i samfunnet. Hovedkonklusjonen i meldingen er at erstatningsrettslige krav mot staten, herunder krav fra grupper, skal løses gjennom eksisterende regelverk for behandling av slike krav. Rimelighetsbaserte erstatningskrav bør kanaliseres gjennom billighetserstatningsordningen. I Innst. S.nr. 152 (2004-2005) sluttet justiskomiteen seg til at oppretting av flere særskilte erstatningsordninger er lite hensiktsmessig.

På denne bakgrunn er det besluttet at det ikke vil bli opprettet en særskilt erstatningsordning for mennesker som er smittet med hepatitt C etter blodoverføring i perioden 1988 – 1994. De er følgelig henvist til å søke erstatning gjennom de erstatningsordninger som er etablert, herunder billighetserstatningsordningen eller Norsk Pasientskadeerstatning.

For ordens skyld vil departementet gjøre oppmerksom på at på bakgrunn av en henvendelse fra Foreningen for Blødere i Norge, reiste Justisdepartementet spørsmål om billighetserstatning for denne gruppen for Stortinget (St.prp nr. 72 (1998-99)). Ved behandlingen av proposisjonen den 26. oktober 1999 sluttet Stortinget seg til Justisdepartementets tilrådinger om at det burde gis billighetserstatning til alle som var hepatitt C smittet, og at en slik erstatning utbetales etter en individuell vurdering av den enkelte sak.

Med vennlig hilsen

Kopi:

Folkehelseinstituttet

De regionale helseforetakene

Landets pasientombud

Foreningen for Blødere