Offentliggjøring av rapport om dødelighet ved norske sykehus etter akutt hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten offentliggjør i dag en rapport som vurderer om dødelighet etter innleggelse ved akutt hjerteinfarkt, hjerneslag eller hoftebrudd kan brukes som kvalitetsindikator, dvs. si noe om kvaliteten på behandlingen ved norske sykehus.

Studien viser at datagrunnlaget har for dårlig kvalitet til at resultatene fra denne undersøkelsen kan brukes som mål på behandlingskvalitet.

- Det er positivt at rapporten foreligger og blir offentliggjort. Det er regjeringens ønske at det blir arbeidet for å få frem tall som viser resultat av behandlingen som blir utført i sykehusene. Selv om vi ikke kan bruke denne studien til å si noe sikkert om behandlingskvaliteten ved norske sykehus, er den et forskningsmessig bidrag i arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Hun understreker at dataene som er benyttet i rapporten ble samlet inn for fire til åtte år siden, og at både behandlingsmåter og organisering er endret.

Fra 2003 har vi iverksatt en rekke tiltak for å forbedre registreringen av hvilken behandling som gis i sykehusene.

Regjeringen går inn for å gjøre Norsk pasientregister personidentifiserbart. Norge har i dag god kunnskap om krefttilfeller, behandling og utfall av kreft fordi vi har et personidentifiserbart kreftregister og mer spesifikke kvalitetsregistre innenfor kreftbehandling.

De regionale helseforetakene er i ferd med å etablere totalt ti nasjonale kvalitetsregistre for ulike diagnoser, inkludert hjerteinfarkt og hjerneslag. Data som registreres i kvalitetsregistre er knyttet til behandlingen pasientene mottar for den bestemte diagnosen og er mer detaljerte enn i Norsk pasientregister. Kvalitetsregistre har som målsetting å kunne si noe om resultat på behandling.