Historisk arkiv

Forskrift om utvidelse av personkretsen som kan utløse trygderefusjoner i særskilte tilfeller

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (23. oktober 2009) med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-4 fjerde ledd.

§ 1 Formål
 Forskriftens formål er å styrke personellsituasjonen i fastlegeordningen i særskilte situasjoner, ved å utvide kretsen av leger som kan utløse trygderefusjon.

§ 2 Virkeområde
 Forskriften gjelder ved legehjelp som pliktes godtgjort etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (forskrift 25. juni 2009 nr 949), jf. lov om folketrygd § 5-4.

 Leger som utløser trygderefusjon i medhold av denne forskriften har ikke anledning til å kreve takster og/eller egenandeler utover det som er fastsatt i forskrift 25. juni 2009 nr 949 kapittel II. Videre gjelder rettigheter og plikter som fremgår av regelverket nevnt i første ledd tilsvarende for personkretsen omfattet av denne forskriften.

 Helse- og omsorgsdepartementet kan i medhold av denne forskriften ved behov beslutte å utvide legers adgang til å bruke kvelds-, natt- og helligdagstakster utover det som fremgår av forskrift 25. juni 2009 nr 949, jf. kapittel II bokstav D.

§ 3 Personkrets
 Leger uten fastlegeavtale med kommunen kan utføre arbeide som utløser trygderefusjon i medhold av denne forskriften når de:

a) har inngått en avtale med kommunen om å behandle pasienter på fastlegelister til kommunalt ansatte fastleger, eller

b) har inngått avtale med innehaver av en fastlegehjemmel om å behandle pasienter på dennes liste.

 Trygderefusjon utløst av leger som har inngått avtale med kommunen tilfaller kommunen som arbeidsgiver. For å fremsette krav om trygderefusjon på selvstendig grunnlag, i medhold av denne forskriften, må avtaleforholdet dokumenteres.

§ 4 Ikrafttredelse
 Forskriften trer i kraft straks.



Merknader:

§1
Denne forskriften supplerer forskrift 18. juni 1998 nr. 590, og vil være av midlertidig karakter. Den er til bruk i særskilte tilfeller der departementet ser det som nødvendig å utvide kretsen av leger som kan utløse trygderefusjon, utover det som fremgår av forskrift 18. juni 1998 nr. 590 § 1.

§ 2
Forskriften gjelder kun i de tilfeller der konsultasjon/behandling hos leger er stønadsberettiget i medhold av kapittel 5 i folketrygdloven. Videre vil det ikke være anledning til å ta takster og/eller egenandeler utover det som til enhver tid fremkommer av ”Normaltariffen” for legene.

En eventuell beslutning om en utvidet rett for legene til å bruke kvelds-, natt- og helligdagstakster gitt i medhold av denne forskriftens § 2 tredje ledd skjer i dialog med partene i rammeavtalen. Videre vil beslutningen senest opphøre når denne forskriften opphører. Eventuelle senere beslutninger om fornyet ikrafttredelse av denne forskriften vil ikke automatisk utvide legene rett til å bruke kvelds-, natt- og helligdagstakster.

§ 3
Ansvaret for å vurdere behovet for avlastning legges til leger med listeansvar.  Disse vil være nærmest til å vurdere om vedkommendes listeinnbygger får det medisinske tilsynet de har behov for.

Leger som inngår avtaler som beskrevet i 1. ledd må i medhold av helsepersonelloven § 18 gi melding om avtaleinngåelsen til kommunen.

Leger som inngår avtale med innehavere av fastlegehjemmel vil ved å dokumentere avtaleforholdet vil få en selvstendig refusjonsrett, og kunne få trygderefusjonene utbetalt direkte.

§ 4
Forskriften trer i kraft 23. oktober 2009