I stedet for å sette opp hvilke kriterier en person må innfri for å gjøre seg kvalifisert til et bestemt boligtilbud, må tiltaksapparatet klargjøre hvilken boligsituasjon som kan være egnet ut i fra hans eller hennes ressurser, oppfordrer en rapport fra Rokkansenteret.

Rapporten På randen av å bo. Erfart kunnskap om livet og flyttingene mellom psykiatri, rusomsorg, gater, hospitser og egne boliger blir presentert på et storbymøte i Bergen i dag.

- Alle skal kunne bo trygt og godt. Denne rapporten gir oss nyttige innspill til hvordan regjeringen kan innrette den videre innsatsen for å avskaffe bostedsløshet, sier kommunalminister Åslaug Haga. - Spesielt har jeg merket meg oppfordringen om at hjelpeapparatet må komme inn på et tidligere tidspunkt. Vi ser at nye grupper av bostedsløse kommer til. Det er av stor betydning at de kan hjelpes før livet er kjørt helt av sporet. Vi arbeider blant annet med en lovendring der vi foreslår utvidede varslingsrutiner når noe i et boforhold er i ferd med å gå galt, sier Haga.

Rapporten utfordrer tiltaksapparatet til å være mer åpen for annerledeshet. Ikke alle kan eller vil leve normale liv, og det er behov for boliger og tjenester også for dem som ikke ønsker å leve helt rusfritt og stabilt i en ordinær bolig. Tiltaksapparatet lokalt og sentralt må utfordre seg selv på toleranse for forskjell, og klargjøre om motiver handler om hjelp eller behov for kontroll, påpeker rapporten.

• På randen av å bo. Erfart kunnskap om livet og flyttingene mellom psykiatri, rusomsorg, gater, hospitser og egne boliger. Rokkansenteret. Rapport 1 2006.
• På vei til egen bolig. Strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet: tilskudd, eksempler, samarbeid og deltakere