Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, ny HPV-vaksine og ny stor helsereform

- Vi styrker sykehusøkonomien med 6,5 milliarder kroner og rusomsorgen med 300 millioner. Vi endrer inntektssystemet for helseregionene og følger opp Omsorgsplan 2015. Helse- og omsorgssektoren får et løft vi kan være stolte av, sier helse- og omsorgsministeren Bjarne Håkon Hanssen.

Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen om å styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling og ventetidene kan holdes lave.  – Vi øker bevilgningene til sykehusene med 6,5 milliarder kroner, ut over pris- og lønnsjustering, sammenliknet med saldert budsjett 2008. Dermed dekker vi opp økte pensjonskostnader med 3,9 milliarder kroner, legger opp til 1,5 prosent mer pasientbehandling og styrker sykehusenes økonomi med 500 millioner kroner for å lette omstillingsutfordringene, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Det foreslås å endre inntektssystemet til helseregionene slik at skjevheter rettes opp. Neste år får Helse Midt, Helse Nord og Helse Vest økte inntekter nær effekten av Magnussen-utvalgets forslag. – Men vi ønsker ikke å kutte i bevilgningene til Helse Sør-Øst. Derfor foreslår regjeringen at de tre andre helseregionene får en tilsvarende økning også i 2010, sier Bjarne Håkon Hanssen.

 - Vi tar også et løft innen rusfeltet. Det er jeg stolt av. Vi skal få slutt på at rusmiddelavhengige er helsetjenestens stebarn. Regjeringen følger også opp avtalen som ble inngått med Venstre og Kr.F. om oppfølging av Omsorgsplan 2015, sier Hanssen.

Det samlede budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet er på 131,4 milliarder kroner.

Områder som foreslås styrket i forhold til saldert budsjett 2008:
• Sykehusøkonomien styrkes, 6 564 millioner kroner
• Rusfeltet styrkes, 300 millioner kroner
• Omsorgsplan 2015 følges opp, 235 millioner kroner
• Samhandling og forebygging, 95 millioner kroner
• Vaksine mot livmorhalskreft,  57 millioner kroner
• Nasjonale medisinske kvalitetsregistre, 32 millioner kroner
• Kontroll med helsehjelp uten samtykke,  27 millioner kroner
• Godkjenning av legemidler, 25,6 millioner kroner
• Utvidet pasientombudsordning, 7,5 millioner kroner
• Utvidet pasientskadeordning, 4 millioner kroner
• Undersøkelser ved uventet spedbarnsdød,  2,7 millioner kroner

Styrket sykehusøkonomi
6,564 milliarder kroner ekstra til sykehusene skal dekke:
• Økte pensjonskostnader: 3 920 millioner kroner
• Vekst i pasientbehandlingen fra 2008 til 2009: 1 026 millioner kroner
• Aktivitetsvekst i 2008 videreføres: 300 millioner kroner
• Spesialisthelsetjenestens del av opptrapping på rusfeltet: 148 millioner kroner
• Ny inntektsfordeling gjennom økt bevilgning: 600 millioner kroner
• Økt basistilskudd for å lette omstillingsutfordringene: 500 millioner kroner
• Reduserte renteutgifter knyttet til driftskreditt: 70 millioner kroner

Pensjonskostnader og reduserte renteutgifter: Regjeringen har nå tatt et langsiktig grep for at helseforetakene og de private helseinstitusjonene skal kunne håndtere sine pensjonskostnader. Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene er økt mer enn forventet pensjonspremie og gir helseforetakene et likviditetsoverskudd. Det skal brukes til å nedbetale driftskreditt.
Økt pasientbehandling: Regjeringen møter det økte behovet for spesialisthelsetjenester med å styrke sykehusenes økonomi med 1 026 millioner kroner. Det innebærer en vekst på 1,5 prosent i all pasientbehandling (somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering).
Høyere aktivitetsvekst enn forutsatt: Aktiviteten i 2008 ved sykehusene økte med 300 millioner kroner mer enn det var budsjettert for. Aktivitetsnivået er foreslått videreført i 2009.
Styrking av rusfeltet: Av en samlet styrking av rusfeltet på 300 millioner kroner, går 148 millioner til behandling i spesialisthelsetjenesten.
Oppretting av skjevheter: Det foreslås ny inntekstfordeling i tråd med Magnussenutvalgets innstilling. Det skjer gjennom økt bevilgning i 2009 og 2010. Helse Nord, Helse Vest og Helse Midt får 600 millioner kroner i økte bevilgninger i 2009. Restbeløpet, i og med at Helse Sør-Øst ikke skal tape penger, kommer i 2010.
Lette omstillingsutfordringene: Prognoser viser et antatt underskudd for de regionale helseforetakene på om lag 900 millioner kroner i 2008.  Regionale helseforetak må omstille og effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. Basisbevilgningen foreslås styrket med 500 millioner kroner i 2009 for å lette omstillingsutfordringene.

Opptrappingsplan for rusfeltet
Det foreslås å øke budsjettet for rusfeltet med 300 millioner kroner. Det innebærer at rusfeltet er styrket med til sammen 685 millioner kroner siden Opptrappingsplanen for rusfeltet startet i 2006. Økningen er mer enn dobbelt så stor som den som ble vedtatt for 2008.

Gjennom satsingen i Opptrappingsplanen for rusfeltet skal rusmiddelavhengige tilbys den hjelpen, behandlingen og rehabiliteringen de har behov for og som de har rett til. Samtidig skal det forebyggende arbeidet styrkes. Opptrappingsperioden er fra 2006 til 2010.

Regjeringen kommer i løpet av oktober til å sende på høring forslag til permanent lov om sprøyterom. Den enkelte kommune bør selv få bestemme om den ønsker å ha sprøyterom som del av sine tjenester, og i så fall finansiere ordningen innenfor egne rammer. Med økte ressurser til kommunene legges det til rette for dette.

Omsorgsplan 2015
Regjeringens Omsorgsplan 2015 følges opp i 2009 med ytterligere 235 millioner kroner:

• Det gis tilsagn til 1000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, med en samlet statlig bevilgning på om lag 500 millioner kroner over de neste fire årene. Årets bevilgning til formålet øker med 180 millioner og utgjør til sammen 280 millioner kroner.

• 25 millioner for å styrke fagskoleutdanningen fra høsten 2009.

• 15 millioner til et prosjekt med undervisningshjemmetjenester for å stimulere til fagutvikling, forskning og utvikling av gode læringsmiljøer.

• 5 millioner til Kompetanseløftet for å kvalifisere ansatte uten relevant fagutdanning i den kommunale omsorgstjenesten.

• 5 millioner til å styrke og videreføre Den kulturelle spaserstokken.

• 5 millioner til etisk kompetanseheving.

I tillegg er det forutsatt at veksten i kommunenes frie inntekter skal gi rom for at kommunene kan starte oppbygging av dagaktivitetstilbud for demente fra 2009.

Samhandling og forebygging
Mangel på samhandling er kanskje det største hinderet for å gjøre helsetjenesten bedre. Samlet foreslås det 95 millioner kroner til samhandlingstiltak i 2009.
40 millioner av disse foreslås omdisponert fra gjeldende inntektsramme for de regionale helseforetakene. Midlene skal brukes til pilotprosjekter og lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak og til samarbeids¬modeller mellom kommuner. Midlene skal også støtte arbeidet med samhandlingsreformen. For å bidra til økt samhandling mellom kommunene og distriktspsykiatriske sentre, foreslås det omdisponert 50 millioner kroner i 2009. I tillegg foreslås 5 millioner kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet.

Vaksine mot livmorhalskreft
Årlig rammes om lag 300 norske kvinner av livmorhalskreft, og 80–100 dør av sykdommen hvert år. Det foreslås å innføre vaksine mot livmorhalskreft som del av barnevaksineprogrammet. Dette vil på lang sikt kunne halvere antall årlige tilfeller. I tillegg vil vaksinen bidra til at færre kvinner utvikler celleforandringer i livmorhalsen, noe som fører til operative inngrep med økt risiko for senaborter og for tidlige fødsler. Det foreslås 57 millioner kroner for å kunne tilby vaksinen til jenter i 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009–2010. Av disse foreslås 2 millioner kroner gjennom rammetilskuddet for å dekke kommunenes merutgifter i 2009.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre er nødvendig for å kunne dokumentere behandlingskvalitet, sammenlikne behandlingsresultater mellom sykehus, og drive klinisk forbedringsarbeid og forskning. De regionale helseforetakene har ansvar for å etablere og drive kvalitetsregistre. Innenfor gjeldende inntektsramme for de regionale helseforetakene foreslås det omdisponert 32 millioner kroner til å systematisere og forbedre medisinske kvalitetsregistre i 2009. Det foreslås å etablere fellesløsninger for å effektivisere arbeidet med registrene, blant annet ved å etablere et nasjonalt servicemiljø knyttet til Helse Nord, og tekniske fellesløsninger forankret i Helse Midt-Norge. Helsedirektoratet skal etablere et nasjonalt nettverk mellom ulike aktører.

Kontroll med helsehjelp uten samtykke
Stortinget vedtok i desember 2006 nytt kap. 4A i pasientrettighetsloven, helse¬hjelp til personer uten samtykkekompetanse, jf. Ot.prp. nr. 64 (2005–2006). Ordningen skal settes i verk 1. januar 2009. Lovendringen vil gi styrket rettsvern til pasienter som mangler samtykkekompetanse, for eksempel personer med demens. For 2009 foreslås det å dekke kommunenes og Helsetilsynets utgifter til å gjennomføre lovendringen med til sammen 27 millioner kroner.

Godkjenning av legemidler
Antall søknader om tillatelse til å markedsføre legemidler, er firedoblet siden 2000. Det foreslås å styrke Statens legemiddelverk med 25,6 millioner kroner for å effektivisere behandlingen av slike søknader. Styrkingen finansieres ved å øke registreringsavgiften.

Utvidet pasientombudsordning
Forslag om å utvide pasientombudenes virkeområde til å gjelde kommunale helse- og omsorgstjenester er vedtatt av Stortinget, jf. behandlingen av Ot.prp. nr. 23 (2007–2008). Det foreslås bevilget 7,5 millioner kroner til å utvide ordningen. Ordningen vil tre i kraft 1. september 2009.

Utvidet pasientskadeordning
Pasientskader som skjer i privat helsetjeneste skal omfattes av erstatningsordningen som Norsk pasientskadeerstatning forvalter, slik Stortinget vedtok ved behandling av Ot.prp. nr. 103 (2005–2006). Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda foreslås styrket med hhv. 2,5 og 0,5 millioner kroner. I tillegg foreslås 1 million kroner til dekning av advokatutgifter. Erstatningsordningen skal finansieres gjennom innbetalinger fra private leverandører av helsetjenester.

Undersøkelser ved uventet spedbarnsdød
Regjeringen har bestemt at spesialisthelsetjenesten skal ha plikt til å tilby barnets foreldre dødsstedsundersøkelse ved alle tilfeller av plutselig uventet sped- og barnedød. Hensikten er å bidra til at dødsårsak fastslås. Dette er nødvendig for bruk av diagnosen krybbedød. Tilbudet om dødsstedsundersøkelse er del av regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008–2011. Det skal etableres to team med nødvendig kompetanse som skal foreta undersøkelsen. Det legges opp til at ordningen kan tre i kreft fra 1. juli 2009. Det er anslått behov for utredning av om lag 50 dødsfall årlig. Det foreslås å bevilge 2,7 millioner kroner til formålet i 2009.