Beholder 2,5 millioner vaksinedoser

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) regner med at pandemien vil fortsette gjennom 2010 med et lavt aktivitetsnivå men ta seg opp igjen og bli det dominerende viruset gjennom sesonginfluensaen i 2010/2011. Ettersom influensavirusene er ustabile virus må man ta høyde for at viruset kan endre egenskaper å komme tilbake i en mer aggressiv form.

Det anbefales derfor at medlemslandene fortsetter å tilby pandemivaksine til de samme gruppene som til nå er anbefalt vaksinert. For Norge betyr det at helsemyndighetene fortsatt anbefaler allmenn vaksinasjon.

Bred gjennomgang
Det vil komme nye pandemier. Med hensyn til fremtidig pandemiberedskap er det derfor viktig at vi alle kan lære av de erfaringer som er gjort og dermed forbedre vår pandemiplan og -beredskap. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) får i oppdrag å samordne en gjennomgang av den nasjonale håndteringen av pandemien i nær dialog med involverte aktører. Gjennomgangen skal omhandle valg av nasjonale strategier og virkemidler, og gjennomføringen av disse.

Det gjennomføres for tiden en felles gjennomgang med de andre nordiske landene, Nederland og Storbritannia, hvor et sentralt tema vil være om landene, gjennom forberedelse og håndtering av pandemien, har lykkes i å beskytte befolkningens helse.

I tillegg er alle virksomhetene som har vært sentrale i håndteringen, bedt om å foreta en intern gjennomgang av egne erfaringer, både med hensyn til å forbedre sin egen beredskap og krisehåndtering, og revisjon av den nasjonale beredskapsplanen for pandemisk influensa.

Den nordiske og den virksomhetsinterne gjennomgangen skal være ferdig før midten av mai.

Resultatet av de tre gjennomgangene vil gå inn i oppdateringen av pandemiplanen

Bruker 7 millioner til å kartlegge konsekvenser av pandemien på gravide
Helse- og omsorgsdepartementet vil bevilge syv millioner kroner til oppstart av et overvåkningsprogram av kvinner som var gravide under pandemien og deres barn.

– Hensikten er å finne ut hvorfor gravide ble spesielt syke av pandemiviruset og hvilke konsekvenser dette kan ha medført for barnet, sier Strøm-Erichsen.

Mild pandemi
– Vi skal være takknemlige for at pandemien denne gangen ble så mild som den ble, selv om lag 900 000 kan ha vært syke. Ved pandemiens begynnelse i april kunne ingen vite hvor alvorlig den ville bli. Erfaringene fra tidligere pandemier tilsa at vi planla for en langt alvorligere pandemi enn den vi fikk.

Selv om pandemien har vært relativ mild, har en rekke mennesker blitt alvorlig syke. 29 personer har dødd av svineinfluensaen, mens 174 personer har vært innlagt intensivavdelinger. De som ble rammet av svineinfluensaen var andre grupper enn de som normalt blir rammet av sesonginfluensa.

Samtidig viser undersøkelser at rundt 1000 personer årlig dør som følge av sesonginfluensa. Utviklingen så langt i år tyder faktisk på at pandemien har fortrengt den vanlige sesonginfluensaen og dermed medført langt færre dødsfall enn normalt. I tillegg er det grunn til å tro at oppmerksomheten omkring betydningen av hygienetiltak, og spesielt god håndhygiene for å forebygge spredning av pandemien har virket positivt inn også på spredning av ordinær sesonginfluensa.

Forskning og monitorering er viktig
Influensavirus har den egenskap at de lett endres. Forskerne ved FHI har nettopp publisert en viktig studie som viser at en bestemt mutert form av viruset (kalt D222G) ble funnet langt hyppigere hos personer som døde på grunn av pandemien eller fikk alvorlig sykdom enn det ble funnet hos de med lettere tilfeller.

Det er ut fra studien ikke mulig å si om denne mutanten også sirkulerer med lav hyppighet blant ikke-alvorlige tilfeller og i så fall kan forårsake utbrudd av en ny epidemi med at langt mer aggressivt virus.

Det minner oss likevel på at vi også i månedene framover fortsatt må ha høy beredskap rundt pandemisk influensa og at det er altfor tidlig å erklære at ”faren er over”.

Pandemi og intensivregister
Da pandemien kom, ønsket norske intensivavdelinger å etablere et klinisk register for å bedre kunnskapen om intensivbehandling av pasienter. Registeret ville være personidentifiserbart og uten samtykke. I henhold til norsk lov er det i dag ikke anledning til å etablere et slikt register.

Helsedirektoratet valgte derfor å etablere et myndighetsregister med hjemmel i smittevernloven for å følge sykdommen. Registeret inneholdt også noe data for intensivbehandling. Dette registeret er nå plassert i Helse Bergen. Data fra registeret er lastet ned i det europeiske registeret.

Data i dette registeret har fra 1. mars vært tilgjengelig med tanke på å generere ny kunnskap.

Helsedirektoratet har anbefalt å etablere ny hjemmel for registre ved nye sykdommer, basert på erfaringer fra arbeidet med pandemien.

Følg Helse- og omsorgsdepartementet på: Facebook | Twitter | Flickr | Youtube