Endringer i lov om psykisk helsevern trer i kraft 1. juli

- Jeg mener at det er behov for raskt å styrke sikkerheten knyttet til de aller farligste pasientene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen.

Dagens lov skiller ikke mellom ulike sikkerhetsnivå. Dette innebærer en for stor risiko for rømning, gisseltaking eller alvorlig voldsutøvelse mot pasienter og personell i helseinstitusjoner hvor særlig farlige pasienter oppholder seg. Disse svakhetene vil nå rettes opp. Lovendringene gjelder kun sikkerheten på gjennomføringen av det tvungne vernet i helseinstitusjoner hvor de aller farligste pasientene oppholder seg og endrer ikke lovverket hva angår om og hvor lenge en pasient kan være underlagt tvungent psykisk helsevern/dom på tvungent psykisk helsevern.

Lovendringene legger til rette for en noe større, men begrenset adgang til å utføre sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger. Det blir blant annet større adgang til å ransake pasienter, kontrollere og begrense pasienters forbindelse med omverdenen, samt adgang til å visitere besøkende og utføre vandelskontroll av personer som skal arbeide ved regionale sikkerhetsavdelinger.

Det åpnes også for å etablere en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå med særlige sikkerhetsbestemmelser. Enheten skal være underlagt en av de regionale sikkerhetsavdelingene og må oppfylle kravene som stilles til helseinstitusjoner som utøver tvungent psykisk helsevern.

Som et ytterligere bidrag til å styrke sikkerheten, er det vedtatt å etablere en nasjonal koordineringsenhet som skal holde oversikt over personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Lovendringene skal blant annet regulere koordineringsenhetens adgang til å registrere opplysninger om de domfelte.