Langtidsvirkende insulinanaloger - svar på spørsmål nr 1360 til skriftlig besvarelse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet
Brev | Dato: 22.06.2009
Helse- og omsorgsministeren svarer på spørsmål nr. 1360 fra Vigdis Giltun om langtidsvirkende insulinanaloger.
Jeg viser til brev fra Stortingets president av 16. juni 2009 vedlagt spørsmål nr. 1360 til skriftlig besvarelse etter Stortingets forretningsorden § 52 fra representanten Vigdis Giltun:
”14 juni sendte TV2 et langt innslag om langtidsvirkende insulinanaloger og sosiale ulikheter knyttet til bruken, som en direkte følge av at medisinen ikke er å få på generell refusjon. Dette problemet tok jeg opp i mitt spørsmål nr. 1205, men statsråden svarte at dette problemet ikke var kjent. Mener statsråden at svaret jeg mottok var korrekt, eller vil statsråden sørge for at pasientene får likeverdig tilbud uavhengig av bosted og sosial status?”
Svar:
I mitt svar til representanten Giltun på spørsmål nr 1205 til skriftlig besvarelse viste jeg til hovedkonklusjonen i rapporten fra Nasjonalt folkehelseinstitutt om eventuelle sosiale ulikheter i tilgangen til legemidler på blå resept. Hovedkonklusjonen i rapporten er at det ikke er grunnlag for å hevde at blåreseptordningen skaper ulikhet i tilgang til lege-midler avhengig av pasientenes sosiale eller økonomiske status.
I undersøkelsen ble det også gjort separate analyser for bl.a. legemidler ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og diabetes. Blant KOLS-pasientene avtok andelen som fikk individuell refusjon med økende utdanning/inntekt. I diabetesgruppen, som er en relativ liten undergruppe totalt sett, var imidlertid tendensen motsatt: Andelen som fikk individuell refusjon økte med økende utdanning/inntekt.
Selv om undersøkelsen indikerer sosiale og geografiske forskjeller i bruk av insulin-analoger, har man ifølge Folkehelseinstituttet ikke vist at dette nødvendigvis skyldes ordningen med individuell refusjon. Undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet gir heller ikke holdepunkter for å si at diabetikere med lav utdanning/inntekt får et dårligere behandlingstilbud.
Legemiddelverket har som kjent vurdert det slik at to langtidsvirkende insulinanaloger oppfyller kriteriene for forhåndsgodkjent refusjon, men siden innvilgning av slik refu-sjon vil få budsjettkonsekvenser, er sakene sendt departementet for videre prioritering. Regjeringen vil vurdere forhåndsgodkjent refusjon for disse legemidlene i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.
Med vennlig hilsen
Bjarne Håkon Hanssen