NAVs regelverk - reiseutgifter for ledsager ved sykehusbehandling

Det vises til henvendelse av 17.desember 2009 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe til statsråd Rigmor Aaserud. Henvendelsen er blitt oversendt meg for besvarelse, idet ansvaret for regelverket knyttet til pasientreiser hører inn under mitt departement.  NAV (som hører inn under Arbeidsdepartementet) har imidlertid hatt ansvaret for å håndtere det administrative og tekniske oppgjøret for fremsatte krav knyttet til pasienttransport frem til 1.desember 2009.

I brevet stilles det spørsmål vedrørende praksis for dekning av reiseutgifter for ledsager til og fra faste behandlinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Herunder fremstilles det som et paradoks at ektefellen selv må dekke reiseutgiftene dersom en pasient sier hun er for svak til selv å dra hjem.

Jeg forstår dette som en problemstilling knyttet til at pårørende selv må betale reiseutgiftene ved besøk av pasient på sykehuset, til tross for at pasientens reiseutgifter ville blitt dekket dersom vedkommende selv drar hjem på permisjon.

Innledningsvis vil jeg redegjøre for hva som er gjeldende rett med hensyn til dekning av utgifter ved reise i forbindelse med en helsetjeneste. 

Etter pasientrettighetsloven § 2-6 har pasienten og eventuell nødvendig ledsager på nærmere angitte vilkår rett til dekning av nødvendige utgifter ved reise i forbindelse med en helsetjeneste. Dette er nærmere regulert i forskrift av 4.juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften).

Ledsager har rett til å få dekket nødvendige utgifter forbundet med å følge pasienten dersom pasienten av medisinske eller behandlingsmessige grunner har behov for ledsager. Ved gjentatte behandlinger er det åpning for at pasient og eventuell nødvendig ledsager kan få dekket utgifter ved overnatting ved behandlingsstedet, dersom dette er billigere enn å reise hjem mellom hver behandling. 

Pasientens rett til å få dekket reiseutgifter ved permisjon gjelder for pasienter som har livstruende sykdom, og som er innlagt i regionsykehus, spesialsykehus eller landsdekkende sykehus. Også ved en slik reise har ledsager, som nevnt over, rett til dekning av utgifter dersom pasienten av medisinske eller behandlingsmessige grunner har behov for ledsager. Vilkåret er knyttet opp mot hensynet til pasientens medisinske og behandlingsmessige behov, og pasienten har ikke rett til dekning av utgifter for ledsagelse utover dette.

Av dette følger at pårørende av pasient som ikke opptrer som ledsager normalt sett ikke har rett til dekning av reiseutgifter etter pasientrettighetsloven § 2-6. Forskriften gir rett til dekning av reiseutgifter for å sikre at alle pasienter skal kunne motta helsehjelp uavhengig av avstand til tjenesteyter og kostnader med å komme dit. Det skal ikke være slik at et tilbud om helsehjelp avvises fordi vedkommende ikke har økonomi til å foreta reisen. Ut fra formålet gir forskriften kun rett til dekning av utgifter som er helt nødvendige for at pasienten skal kunne motta helsehjelp, og ikke utgifter som er begrunnet i andre velferdsbehov.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen