Oppgjør for pasientreiser – status og behov for forbedringstiltak

Oppgjør for pasientreiser – status og behov for forbedringstiltak

Jeg viser til ditt brev av 5. juli 2010 der du tar opp status for håndtering av refusjon av reiseoppgjør for pasientreiser. Du viser også til tidligere skriftlig spørsmål om denne saken til meg i januar i år.

Som du kjenner til, har en hatt langt flere saker til behandling enn tidligere forutsatt for refusjonsordningen. Dette har ført til lang saksbehandlingstid, redusert telefonservice og noe dårligere kvalitet i saksbehandlingen enn forutsatt. Imidlertid har de regionale helseforetakene og helseforetakene siden nyttår iverksatt flere tiltak for å gjøre noe med dette. I løpet av våren ble utvikling snudd, slik at det behandles flere saker daglig enn det som kommer inn. Målsetningen er at søknader skal behandles i løpet av to uker. I løpet av sommeren har flere saksbehandlerkontorer kommet ned i én ukes saksbehandlingstid.

Jeg vil også nevne innføringen av automatisk frikort som et viktig bidrag til å forenkle folks møte med helseforvaltningen. På flere felter søkes det å forenkle forvaltningen og yte bedre tjenester til befolkningen. En fullintegrert elektronisk bestillingskjede og komplette registre og automatiske spørringer i saksbehandlingen vil bidra til dette på pasientreiseområdet. I enkelte tilfeller vil det imidlertid ta noe tid å få etablert de nye arbeidsprosessene, ta ut gevinster og for folk å venne seg til nye måter å bruke disse tjenestene på.

Pasienter, pårørende og saksbehandlere har gitt tilbakemelding om at skjemaet for refusjon av utgifter er vanskelig å fylle ut og det er derfor utarbeidet et nytt reise-regningsskjema som ble tatt i bruk i juli i år. Både skjemaet og veiledningen har vært til høring hos regionale brukerutvalg og Blindeforbundet før det ble tatt i bruk. Skjemaene skal være enklere, og er tilrettelagt for svaksynte.

De ansvarlige for saksbehandlingen av refusjonssøknader har både forut for, og etter overtakelsen av ansvaret for denne forvaltningsoppgaven, arbeidet med å videreutvikle og effektivisere saksbehandlingen, herunder utvikle gode arbeidsprosesser og sikre lik praksis over hele landet. Når det gjelder kravet til dokumentasjon, må det utvises et fornuftig skjønn i saksbehandlingen. Publikum har gitt mange tilbakemeldinger om behovet for dette.

Arbeidet med å forbedre saksbehandlingen vil fortsette og departementet vil vurdere forslag til forenkling av regelverket, herunder gi mulighet for å utnytte teknologi og IKT-løsninger så langt det er mulig.

De lokale pasientreisekontorene skal være pasientenes kontaktpunkt der de møtes av høy faglig kompetanse og lokalkunnskap. Det har imidlertid vært drøftet i det nasjonale prosjektet for pasientreiser å etablere nye tiltak lokalt ved de enkelte helseforetakene for å tilrettelegge for brukere som har behov for hjelp til å fylle ut søknadsskjemaet.

Pr. i dag er det i liten grad etablert en slik servicetjeneste. De ansvarlige på nasjonalt og lokalt nivå vil imidlertid fortsette sitt arbeid med sikte på å finne gode og praktiske løsninger som sikrer brukerne et tilfredsstillende tilbud.

I tillegg til at pasientreisekontorene nå videreutvikler tjenesten ut mot publikum, arbeides det også langsiktig med å forbedre avtalene med transportørene og følge opp disse bedre under kontraktsperioden. Videre tilbys det informasjon og opplæring til rekvirenter og helsepersonell slik at disse kan yte bedre service overfor publikum og forbedre virkemåten for en helhetlig helsetjeneste der reise til og fra behandling på helseinstitusjon inngår.

De regionale helseforetakene har for organiseringen av forvaltningen av pasientreiser lagt stor vekt på å sikre gevinster gjennom etableringen av en nasjonal enhet, Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS. Det ligger flere viktige årsaker bak etableringen av dette senteret, så som effektiv drift og forvaltning, standardisering, fleksibel ressursbruk på landsbasis, juridisk bistand og regelverksfortolkning, utarbeidelse og utsending av informasjonsmateriell, rekvisisjonsblokker og skjemaer for reiseregninger. Videre har senteret ansvar for det felles nettstedet www.pasientreiser.no og nasjonalt opplæringsprogram, og systemeieransvaret for IKT-applikasjoner. Denne enheten vil være sentral på flere ulike utviklingsområder i tiden fremover.

Jeg er fornøyd med at de regionale helseforetakene har tatt tak i de utfordringene de har fått etter overtakelsen av de nye oppgavene som startet i fjor høst, og at de har prioritert å få ned saksbehandlingstider, heve kvaliteten i saksbehandlingen og yte god service overfor publikum.

Når en nå får kontroll på situasjonen og det store antallet saker som har vært til behandling, kan man sette fokus på å utvikle organisasjonen, forbedre arbeidsprosesser og heve kompetansen på de ansatte. Dersom departementet får forslag om forenklingstiltak eller andre tiltak fra de ansvarlige i de regionale helseforetakene på bordet, vil vi selvsagt vurdere disse. I tillegg vil jeg fortsatt følge opp det arbeidet som gjøres for at publikum skal få oppleve en offentlig forvaltning som fungerer godt og som yter tjenester folk er fornøyd med.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen